.

Aktuelt

Et historisk naturlig fellesskap

Bestillinga var å skrive om nye Trøndelag fylke og utfordringene de har hatt i forbindelse med sammenslåingen. I stedet ble resultatet en artikkel om en lykkelig og relativt sett knirkefri gjenforening. Og om de tillitsvalgtes rolle i prosessen.
  • Gunn Kvalsvik.
  • Privat, Vegard Smevoll, Trøndelag fylkeskommune.

Politisk omtales omstillingen av de to fylkene til ett som «en pilot», altså et prosjekt som skulle følges tett, der det skulle høstes erfaringer og der disse senere skal brukes til de resterende regionsammenslåingene.

-Jeg er usikker på om vår prosess er så lett å bare kopiere. Grunnen er at det i utgangspunktet var stor oppslutning om sammenslåingen. Faglig tenker jeg at det handler om grunnleggende demokratiteori, nemlig at trøndere kjenner på et sterkt fellesskap, og derfor har et godt grunnlag for å lykkes som ett fylke og en politisk enhet, forklarer plasstillitsvalgt for Samfunnsviterne/Akademikerne, Pål Ranes.

 

215 år tilbake i tid

Det Ranes referer til er ikke bare felles dialekt og geografisk nærhet. Det er også historisk forankra. Trøndelag ble nemlig først splitta i 1804, da danskekongen Christian den 7. delte opp daværende Trondhjems amt.

Denne todelingen av Nordre og Søndre Trondhjems amt har i praksis bestått helt fram til 1. januar 2018, bare med den forskjell at amtene i 1919 fikk navnene Sør- og Nord-Trøndelag fylke.

Så i 2014 tok nordboerne kontakt med de i sør og spurte om de igjen kunne slåes sammen. Sør-Trøndelag var allerede klare, og den 27. april 2016 møttes de to fylkestingene på Stiklestad for å stemme. Sørtrønderne holdt til i et møterom, nordtrønderne i et annet.

Vedtakene ble historiske, til tross for at nordtrønderne hadde en del motstandere til sammenslåing på dette tidspunkt. Blant annet var visstnok Senterpartiet og SV tilbakeholdne. Sørtrønderne på sin side, var mer positive.

Resultatet var likevel klart, de to fylkene søkte om sammenslåing, noe Stortinget sa ja til 8. juni 2016.

 

Hvordan har det gått?

Pål Ranes, utdannet statsviter og jobber i fylkesadministrasjonen på avdeling for plan og næring, holder ikke igjen adjektivene når han skal oppsummere og gi status over hvordan det nye fylket fungerer. Særlig er han imponert over ledelsen.

-Jeg opplever at vi faktisk er ganske på plass. Når det gjelder ledelsen er jeg særlig imponert. De har virkelig stått på og imponerer med sterk innsats. Tross tett tidsplan har de klart å holde fokus.

 

-Når kom de tillitsvalgte på banen?

-De tillitsvalgte har vært med fra begynnelsen. Involveringen ble satt i system fra utredningsarbeidet startet i 2015.

Ikke uventet har det vært mange diskusjoner, og for gruppen av tillitsvalgte har særlig stillingsvern stått høyt på agendaen. Et krav som ganske fort ble innfridd.

-Det var nok ganske taktisk å «gi» oss den lovnaden. Å ha de ansatte med på laget og ikke skape konflikt har gjort arbeidet rundt sammenslåingen lettere.

 

-Hva betyr det at dere fikk stillingsvern?

– Vi fikk tilbud om 3 års stillingsvern, noe vi krevde at ble utvidet til 5 år. Det fikk vi. I praksis betyr det at vi fikk en lovnad fra ledelsen om at ingen skal sies opp på bakgrunn av sammenslåingen. Politikerne, både på nasjonalt og regionalt nivå, forventer imidlertid besparelser i fylkesadministrasjonen som følge av sammenslåingen. Fylkesrådmannen i Trøndelag har som ambisjon 20 % færre ansatte sammenlignet med antallet i de to gamle fylkeskommunene. Vi ser at dette målet lett kan nås gjennom naturlig avgang. Med nye oppgaver til fylkeskommunene som følge av regionreformen kan resultatet likevel bli en større fylkesadministrasjon.

18. oktober 2017. Fylkestinget for Trøndelag konstitueres og Tore Sandvik (Ap) velges som Trøndelags første fylkesordfører. Han gratuleres av tidligere fylkesrådsleder i Nord-Trøndelag, Anne Marit Mevassvik (Ap), som initierte sammenslåingprosessen i 2013. Foto: Vegard Smevoll.

To skal bli én

Det ble tidlig sagt og lovet at det i forbindelse med fylkessammenslåingen ikke skulle brukes tvang. Altså at de ansatte som ble rammet skulle fortsette å ha sitt tilholdssted der de hadde det før prosessen startet. Også denne lovnaden har de holdt.

-I tillegg til redsel for å miste jobben sin, er det å bli revet opp og tvunget til å flytte noe som de ansatte var opptatt av. Derfor ble det også et punkt vi tillitsvalgte var opptatt av å kommunisere. Dette ble imidlertid ingen sak, siden det ganske tidlig ble bestemt at administrasjonen skulle deles i to, i Steinkjer og Trondheim, forklarer Ranes.

 

Rent praktisk ble fylkesordførerrollen lagt til Trondheim, mens fylkesrådmannen og ledergruppen holder til i Steinkjer.

-Dette ble bestemt tidlig, og gjorde at nordtrønderne kunne akseptere en sammenslåing. Det er ingen hemmelighet at frykten nok var større i Steinkjer for å miste sine ansatte, sier han, og legger til at det er gitt en garanti for at Steinkjer forholdsmessig skal ha like mange ansatte som før sammenslåingen.

Igjen sklir dialogen med Pål Ranes inn på historien, og hvor viktig den har vært for samarbeidsklimaet. Han forteller om Trøndelagsrådet, et råd der politikerne hadde sittet sammen og laget felles planer for regionen, som hadde eksistert i 15 år da sammenslåingen begynte. Det var på en måte å bare utvide og fortsette som før.

 

-Var det ingen områder det ble konflikt og debatt på?

-Det var opplagt stor skepsis til sammenslåingen i mange miljøer i Nord-Trøndelag, både blant politikerne og folk flest. Man tok ikke sjansen på å la folket bestemme i en folkeavstemning, men gjennomførte i stedet en innbyggerundersøkelse, som ga politikerne større rom for fortolkning av folkemeningen.

Det var nok avgjørende for resultatet at fylkesadministrasjonen fikk hovedadresse Steinkjer.

Sammenslåingen kunngjøres i store annonser der fylkesgrensa rives opp og gis bort. Den som river opp grensa er Frode Kristiansen, arkeolog i Trøndelag fylkeskommune, og samfunnsvitermedlem! Foto: Trøndelag fylkeskommune. Foto: Trøndelag fylkeskommune.

FAKTA

Telemarksforskning og Deloitte har kartlagt og samlet erfaringene fra sammenslåingen til nye Trøndelag på oppdrag fra KS. Kommunal- og moderniseringsdepartementet har vært med på å finansiere prosjektet.

Aktørene i Trøndelag råder fylkeskommuner i samme situasjon til å sørge for god deltakelse og å prioritere å bygge en felles kultur gjennom hele sammenslåingsprossen.

Fra rapporten:

«Vårt hovedinntrykk er at sammenslåingen av Nord- og Sør-Trøndelag har gått bra, og at det har vært en vellykket sammenslåingsprosess. Det har ikke vært større konflikter eller kritiske hendelser underveis. Samtidig er erfaringen her, som ved tidligere kommunesammenslåinger, at sammenslåingsarbeidet ikke er over ved sammenslåingstidspunktet. Det er, og vil alltid være, en del sammenslåingsrelaterte oppgaver som må håndteres av det nye fylket, og som det er viktig å ta høyde for.» s. 9 i rapporten Nye Trøndelag. Erfaringer og lærdom fra en fylkessammenslåingsprosess

Nord-og Sør-Trøndelag ble slått sammen til ett fylke fra 1. januar 2018.

FYLKESSAMMENSLÅINGER FREMOVER
Stortinget vedtok 8. juni 2017 at det skal bli 11 fylker inkludert Oslo. Endringene trer i kraft 1. januar 2020.

Dette blir de nye fylkene:

Hordaland og Sogn og Fjordane.

Aust-Agder og Vest-Agder

Vestfold og Telemark

Oppland og Hedmark

Buskerud, Akershus og Østfold

Troms og Finnmark

————————————————————————————————————

Lav dørstokk og stor takhøyde

Mye har fungert og sammenslåingen av Nord- og Sør-Trøndelag har gått relativt knirkefritt, men ikke alt. Noe annet hadde vært underlig.

Hovedtillitsvalgt for Akademikerne i Trøndelag fylkeskommune sier at de gjennom hele reformen jobbet for at dialogen skulle være åpen og at takhøyden skulle være stor.

– Mye har gått bra, blant annet gjennom videreutvikling av et samarbeid som var etablert før og tidlig i prosessen, sier Gaute Dahl.

Ulike forutsetninger og grad av forskjellighet i utgangspunktet har gitt variasjoner i hvordan de ulike delene av fylkesforvaltningen har opplevd sammenslåingen. For eksempel har Plan og næring vært mer tilfredse enn utdanningssektoren. Det har derfor vært viktig for oss å minne om at også de som er mindre fornøyde skal oppleve forståelse og at det er rom for å si ifra.

-Inntrykket er at omstillingen har fulgt velkjente mønstre for utvikling av sykefravær og fordeler ved høyere utdanning. Selvfølgelig er det store individuelle forskjeller, men faglig tyngde gir omstillingskompetanse, større trygghet og blikk for positive muligheter som følger med slike prosesser, forklarer Dahl.

Akademikernes hovedtillitsvalgte understreker at omstillinga ikke er over.

-Det er fortsatt utfordringer å jobbe med og rutiner som må på plass eller forbedres, og overordnede positive oppsummeringer av totaliteten kan fortsatt gjøre at enkeltskjebner, folk som opplever situasjonen og prosessen som negativ, blir usynliggjort. Det ønsker jeg ikke skal skje.

 

 

Rollen som tillitsvalgt 

De tillitsvalget har jobbet parallelt og tett gjennom hele fylkessammenslåingen. Som i resten av organisasjonen har klimaet vært godt mellom gruppen av tillitsvalgte.

-Vår fylkesrådmann har holdt døren åpen. Involvering og medbestemmelse har stått høyt på agendaen. Ledelsen har forstått at de tillitsvalgte er en viktig kanal for å formidle informasjon til de ansatte, og kanskje enda viktigere, kan melde tilbake til ledelsen hvordan stemningen er ute i organisasjonen.

 

-Det var mange tillitsvalgte, hvordan organiserte dere arbeidet og kommunikasjonen?

-Vi jobbet nok mer ad hoc enn systematisk. For eksempel brukte vi ingen webside eller faste møter. Men ja, vi har hatt mange møter i forbindelse med prosessen, og vi møttes tidlig over «den gamle» fylkesgrensa. Sånn rent organisatorisk har vi gjort det på følgende måte: Hovedtillitsvalgte har hatt jevnlige møter med rådmannen. I tillegg har vi møtt hverandre på avdelingsnivå.

 

-Har det vært interessekonflikter i gruppen av tillitsvalgte?
– Nei, vi har vært svært samkjørte. Vi, Samfunnsviterne, har operert sammen med de andre akademikerorganisasjonene. Samarbeidet har også vært godt med de andre hovedorganisasjonene, det vil si Fagforbundet og Delta.

 

Vi har likevel merket godt at det er to ulike kulturer som har møttes og som må tilpasse seg hverandre. Også møter mellom enkeltmennesker som må begynne å samarbeide om oppgavene er ikke nødvendigvis problemfritt.

 

Pål Ranes understreker at hans opplevelse nok er preget av at han jobber der han gjør. I plan og næring er det lettere å se på sammenslåingen som spennende og fylt av muligheter. I andre avdelinger har ikke fordelene vært like innlysende for de ansatte.

-Vi passer nok best inn i retorikken og føler den stemmer. Men igjen, ledelsen har vært fleksible og involvert oss, holdt sine løfter rundt stillingsvern, og ikke tvangsflyttet. Det har nok vært sentralt for klimaet og roen. Jeg har et inntrykk av at det er annerledes i regionale statlige etater som også har måttet slå seg sammen, at det har vært røffere omstilling der.

 

Mye læring og bra status

Det er nå halvannet år siden Trøndelag fylkeskommune var oppe og gikk. Alle som har vært gjennom omstilling vet at det er krevende. Man jobber mer, og det er stadig avgjørelser som må tas.

-Selv om vi var enige i mye, har det vært mye jobb. Særlig for lederne, men også for oss andre. Sykeprosentandelen har, så langt jeg vet, imidlertid vært stabil. Dette indikerer at slitasjen har vært innenfor, forteller Samfunnsviternes tillitsvalgte.

 

Selv har Pål Ranes brukt langt mer tid på tillitsvalgtrollen enn når det er «vanlig drift». Den totale ansatte-gruppen under Akademikerne er ca. 450, av disse er det 75 samfunnsvitere. Den største gruppen er fra lektorlaget, ikke overraskende, siden det er mange lærere.

-Jeg har lært mye, og siden jeg er interessert i organisasjonsteori har det vært en ekstra spennende reise for meg. Det er tilfredsstillende å være nær på og få lov til å være med på å prege. I tillegg til interesseivaretakelsen og fellesansvar, har det vært møter med enkeltmedlemmer og ulike ledere. For å unngå konflikt, sa vi til ledelsen at vi ønsket en plasstillitsvalgt på hvert sted, altså både i Steinkjer og Trondheim. Dette var for å sikre nærhet til medlemmene, samt at det opplagt vil kunne komme interessekonflikter mellom medlemmer på de to administrasjonsstedene. Da er det greit at det finnes en plasstillitvalgt på hvert sted.

 

Evaluering, justering og læring

Første evaluering av fylkessammenslåingen skal gjøres i år. Det står nemlig i kjøreplanen som ble laget i begynnelsen, og som har vært fulgt til punkt å prikke. Pål Ranes tror den vil være positiv, men at det med all sannsynlighet vil komme justeringer i den nye organisasjon.

-Jeg tror, blant annet, at den vil peke på endel av utfordringene ved å ha en todelt administrasjon. Det er til tider krevende å måtte bruke halve dagen på reising dersom man skal møte noen på det andre kontoret. Og det er klart at det blir noen flere utfordringer når fylket har blitt fysisk større – større enn både Nederland og Sveits i flateinnhold.

 

-Er det et spøkelse her? Stemmer det som mange nordtrøndere frykter, at alt skal flyttes til Trondheim?

– Garantien og premisset da prosessen startet var at administrasjonen ikke skal flyttes til Trondheim. I og med at fylkesrådmannsfunksjonen og fylkesmannsembetet ble lagt til i Steinkjer, er Steinkjer nå administrasjonssenteret i Trøndelag. For oss i Trondheim var det derfor viktig at fylkespolitikerne slo fast at det skal være to administrasjonssteder. Men at kun Steinkjer fikk skriftlig garanti for at andelen stillinger der skal opprettholdes, sier jo litt om oppfatningen av at tyngdekraften trekker mot Trondheim. Jeg tror heller vi må ble flinkere å bruke Skype. Av en eller annen grunn sliter vi med å få til gode nok løsninger her.

 

-Hva tror du kommer til å bli fagforeningenes fokus fremover?

-Kanskje å verne om eller å påse at nedbemanningen som Fylkesrådmannen allerede har flagget blir gjort ut fra rette forutsetninger. Per i dag er vi omtrent like mange, eller noen færre, enn da prosessen startet i 2015.