.

Dybde

Demokratiske prosesser når det meste endrer seg

Hvordan ivareta gode demokratiske prosesser når alt og alle skal omstilles? Har vi tid til medbestemmelse og involvering? Hvilken rolle har politikerne, og må vi innimellom gå på kompromiss med folkestyret?
  • Gunn Kvalsvik
  • UIO., Edwin Andrade/Unsplash, John Cameron/Unplash.

For å få svar på spørsmålene over, og noen til, har Samfunnsviteren snakket med professor Johan P. Olsen. Gjennom sin akademiske karriere, som startet allerede på 60-tallet, har han forsket blant annet på offentlig politikk, administrasjon og demokrati.

– Demokratiske prosesser har jobbet i motbakke i mange år, og en av utfordringene er nettopp de mange endringene samfunnet vårt blir eksponert for, fastslår professoren.

 

Når alt er i bevegelse

– Følgende utsagn refereres stadig til som en sannhet: Omstilling og endring er ikke noe som skjer innimellom, men hele tiden. Er du enig i dette?

– Ja, det er sant at vi lever i en tid der alt er bevegelse. Endringer skjer både vertikalt og horisontalt. Vertikalt påvirker og utfordres fordeling av makt og styring mellom styringsnivåer – lokalt, regionalt, nasjonalt, europeisk, internasjonalt og globalt, og horisontalt mellom ulike institusjonelle sfærer, som demokratisk politikk, administrasjon, rettsvesen, markeder, forhandlingsordninger, religion også videre.

 

– Vi opplever at dette er unikt og forskjellig fra tidligere, men er det virkelig det?

– Samfunn og måten vi organiserer oss på har alltid endret seg. Men det er klart at den tiden vi er inne i er annerledes, fordi det skjer så mange endringer samtidig, også foregår de parallelt. Før, for eksempel da jeg vokste opp, var verden mer stabil.

 

-Hvordan påvirker dette livene til folk?

-Det innebærer en opplevelse av usikkerhet og uforutsigbarhet. Arbeidslivet er i forandring og krever omstillinger. Kanskje slås kommunen eller fylket du bor i seg sammen med naboene, og institusjoner og måten vi organiserer oss på er stadig i forandring. Vi må også forholde oss til nye utdanningsformer og nye måter å organisere velferdsordningene på. Denne usikkerheten er også en forklaring på en tendens der relativt mange foretrekker, og støtter, ledere som påstår at de har enkle og greie «løsninger» på komplekse problemer, der slike løsninger egentlig ikke finnes.

Konsekvensene, fastslår Olsen, er at vi som fellesskap og enkeltpersoner opplever at det er svært mye å ta stilling til, og mange valg som må tas.

 

-Nesten dagstøtt skrives det at demokratiet trues. Hva er sammenhengen mellom endringstakt og et mulig svekket demokrati?

-Det er ikke bare endringstakten som gjør at demokratiet og liberale verdier utfordres, men resultat er en viktig variabel. En av grunnene til dette er at det ligger i folks natur å stritte imot, og ønske stabilitet. I ønsket om dette velger man bort det komplekse og går for det enkle. Et godt eksempel på at folk velger uten å egentlig sette seg inn i konsekvensene er Brexit, et annet er presidentvalget de har gjort i USA.

 

Johan P. Olsen er statsviter. Han er professor emeritus ved ARENA Senter for europaforskning, Universitetet i Oslo. Olsen er en av lederne bak maktutredningen og har utgitt en stor mengde vitenskapelige publikasjoner i både Norge, Sverige og USA. Hans arbeider omhandler særlig feltet offentlig politikk og administrasjon. Foto: UiO.
Brexit har, ifølge professor Olsen, endt opp som en enormt stor og kostbar læringsprosess. En svært uheldig effekt er at folks tiltro til politikere i Storbritannia, og kanskje også i andre land, har blitt ytterligere svekket. Politikerforakt er farlig, det tar lang til å bygge opp igjen og det svekker selvsagt demokratiet. Foto: John Cameron/Unplash.

Populisme og proteksjonisme

Professor Olsen er tydelig engasjert i det som skjer i USA. Han mener de populistiske strømmingene som har fått ta plass i landet på andre siden av Atlanteren er noe europeerne må lære av.

-Det ligger populismens natur å gi klare enkle svar og å si at alt kan løses. Dette har amerikanerne kjøpt og stemt inn Donald Trump som deres president. I konkurranse med slike valgløfter og kvikke løsninger taper det liberale demokratiet som leverer tvetydighet og, ikke minst, en rekke kompromisser.

 

-Betyr det at også demokratibegrepet endrer innhold?

-Endringene rundt oss fører til at også grunnbegrepene er i bevegelse. Det er dette jeg prøver å undersøke og si noe om i min nye bok Democratic Accountability, political order and change  (Oxford University Press). Et av begrepene er «new deal», som handler om en omfordeling av goder og byrder for å skape mindre ulikhet. Et annet er «new narrative», en fortelling som evner å binde folket sammen rundt noen verdier og virkelighetsoppfatninger, altså hva det er viktig å være enige om, og hva det er greit å være uenige om. Men altså, det er noen element ved demokratiet som er ufravikelige prinsipp, for eksempel folkestyret. Folket skal ha makten og skal styre.

 

-Må alt i et samfunn skje demokratisk? Er det ikke mer effektivt at politikerne på noen områder skjærer gjennom?

-Det kan være fristende å hoppe over demokratiske prosesser, for eksempel når det gjelder hvordan vi skal håndtere miljøkrisen vi er inne i. Det er imidlertid mye erfaring og forskning som viser at det lønner seg å begynne i den andre enden; med medbestemmelse og involvering. Gode demokratiske prosesser leverer kunnskap og eierskap. Når noe blir gjort grundig er det også lettere å få til implementering.

 

Politikernes rolle

-Kan du si noe om hvilken rolle politikerne, de folkevalgte, bør ha i et sunt demokrati?

-Politiske ledere skal ikke bare treffe beslutninger, med de har også en plikt til å forklare og rettferdiggjøre hva de har gjort og hvorfor. Et liberalt demokrati krever åpenhet, og at man informerer grundig og balansert rundt saker innbyggerne skal ta stilling til. Det må også kommuniseres og legges til rette for at enkeltpersoner ønsker å engasjere seg, og at de forstår betingelsene som ligger i å leve sammen i et fellesskap. Folk må forstå at demokrati handler om kompromisser, og sjelden om å nå idealer. Det handler om å få, men også å gi.

 

-Kan folks bevissthet om sin oppgave samt demokratiet styrkes dersom man innførte flere folkeavstemninger?

– Moderne demokratier har en hel meny av beslutningsprosesser som brukes, og kan brukes, i ulike sammenhenger. Dess mer sammensatt og polarisert et samfunn er, dess mer problematisk er det å bruke folkeavstemninger og flertallsavgjørelser som skaper klare vinnere og tapere. I slike situasjoner er det viktig å forsøke å utvikle kompromisser som kan få oppslutning, også fra de som ikke er i flertall. Som politiker må man derfor følge med og forstå hvordan blandingsforholdet i populasjonen er til enhver tid.

 

-Var Brexit et resultat av dette? Altså at folk ikke var opplyst nok, eller for polariserte, og at de derfor ikke burde brukt folkeavstemning for å avgjøre EU-spørsmålet?

-I Brexit var det ikke mulig å gi folket grunnleggende informasjon fordi ingen, ikke engang politikerne, var klar over konsekvensene av et brudd. Dette har vært en prosess hvor det stadig har skjedd overraskelser, og hvor det for alle har vært vanskelig å si hva som ville skje i neste fase. I dag er det lett å se at det burde vært bedre informasjon om hva ulike exit-former ville ha av konsekvenser. Men i praksis har prosessen vært preget av mange slagord og usannheter.

 

-Nå er Brexit endt opp som en enormt stor og kostbar læringsprosess. En svært uheldig effekt er at folks tiltro til politikere i Storbritannia, og kanskje også i andre land, har blitt ytterligere svekket. Politikerforakt er farlig, det tar lang til å bygge opp igjen og det svekker selvsagt demokratiet.

 

-Det heter seg at vi får de politikerne vi fortjener, altså at de vi stemmer frem. Er du enig i den påstanden?

-Ja, på en måte. Men jeg synes måten politikere behandles i på i dag er uheldig. De blir mye kritisert. Særlig media går etter enkeltpersoner med forstørrelsesglass. Resultatet er at mange ikke ønsker å bidra. På den måten siler vi ut hvem som deltar, og vi må dermed velge våre folkevalgte ut fra en mindre gruppe enn det som er ønskelig.

 

Trepartsmodellen og Skandinavia

-Hvordan står det til med demokratiet i Norge og Skandinavia?

– Norge og Skandinavia har, sammenlignet med mange land, et velorganisert, velfungerende og stabilt demokrati der folket slutter opp om de politiske institusjonene. Perfekt er det imidlertid ikke.

 

Olsen forklarer at det finnes tre måter å måle demokrati på. Man kan gjøre det opp mot et ideal, se historisk på innholdet, eller sammenlignet det med andre land. I konkurranse med andre er Norge og Skandinavia «flinke» fordi vi har stor grad av demokrati. Det samme resultatet kommer frem når vi måler dagens norske demokrati i lys av historien, vi scorer bra. Når det gjelder et idealdemokrati, har vi imidlertid noe å strekke oss etter.

 

-Kan du si noe om hvilke utfordringer omstilling har for demokratiet i Skandinavia?

– Igjen vil jeg peke på betydningen av ikke bare å treffe beslutninger, men å legge vekt på å forklare og rettferdiggjøre dem overfor folket. I tillegg må man hele tiden formidle plikter og rettigheter man har som del av fellesskapet.

 

-Hvorfor står demokratiet så sterkt i Skandinavia sammenlignet med flere andre vestlige land?

– Vi har historisk vært et lite og relativt homogent folk. En sterk arbeiderbevegelse har bidratt til et trepartssamarbeid mellom stat, kapital og arbeid, et samarbeid som er blitt institusjonalisert i både politikk og arbeidsliv, avslutter professor Olsen.