.

Hallo samfunnsviter

Tre arbeidssteder, tre omstillinger og tre erfaringer

Hva er likheten mellom en rådmann på Høylandet, seniorrådgivere i Helsedirektoratet og en kommunikasjonsrådgiver i Statens vegvesen? Usikker? Her er svaret: De er alle under omstilling.
  • Gunn Kvalsvik
  • Privat

Rådmann i Høylandet: Liv Elden Djokoto
Utdanning: Magistergrad i Sosialantropologi

 

– Jeg jobber som rådmann i Høylandet kommune. Mine arbeidsoppgaver er å sikre planlegging og oppfølging slik at innbyggerne har tilgang til gode sosiale tjenester, samt trekke i trådene med hensyn til samfunnsutvikling i kommunen. Et hovedansvar er å sikre god og effektiv drift av kommuneorganisasjonen.

 

– Kommunen har vært rammet av omstilling. Hva har dette gjort med din arbeidshverdag?

– Jeg har deltatt i ulike omstillinger. Det er viktig å sikre en god totaloversikt over behov vs. dagens situasjon, samt å vurdere ulike alternativ og tilhørende konsekvenser. Å være leder i en omstillingsprosess krever at en har god totaloversikt og sikrer medvirkning blant kolleger og ansatte som blant annet handler om å ta ulike innspill på alvor. Som leder kreves det at du tar den endelige beslutningen. Slike omstillinger kan ofte være tidkrevende og krever at du håndterer ulike synspunkter.

 

– Hvordan synes du demokrati og medbestemmelse har fungert/fungerer i prosessen?

– Det er viktig med gode prosesser der de som kan bli berørt blir godt informert og har mulighet til å gi innspill/påvirke utfallet.

 

– Kan det bli for mye omstilling?

– Det er viktig å kontinuerlig vurdere eventuelle behov for endringer. Men disse endringene må skje basert på konkrete behov og målsettinger som skal oppnås. Det må med andre ord være en klar målsetting med omstillingen – en målsetting om at noe skal bli bedre. Jeg har ikke tro på at en omstilling i seg selv er løsningen.

 

 

Helsedirektoratet:  Sara Jovic og Jildou Dorenbos
Utdanning: Jovic har en master i europeiske og amerikanske områdestudier, og russlandstudier fra UiO, og Dorenbos har en master i «International Relations» fra Nederland

 

-Vi jobber som seniorrådgivere i Helsedirektoratet og jobber med henholdsvis autorisasjon og spesialistgodkjenning for leger – med vekt på leger med utdanning utenfor Norge.

 

Deres arbeidssted har vært under omstilling. Hvordan opplever dere dette?

– Helsedirektoratet har nærmest parallelt gjennomført en politisk styrt nedbemanning, en omorganisering og flytting til nye lokaler. Prosessen ble gjennomført i tråd med blant annet hovedavtalen. Dette var (og er) en tid- og ressurskrevende prosess med involvering i arbeidsgrupper og partssammensatte grupper. Man opplever at nedbemanning og omstilling har resultert i færre disponible ressurser til å løse de samme oppgavene.

 

– Hvordan synes dere demokrati og medbestemmelse har fungert/fungerer i prosessen?

– I staten er det klare regler som definerer rammene for disse prosessene, som blant annet omhandler involvering av partene. Disse rammene er viktige og bidrar til å skape tillitt og engasjement blant de ansatte. I direktoratet har et nytt organisasjonskart blitt forhandlet frem mellom arbeidsgiver og arbeidstakerorganisasjoner. Selv om det er klare rammer, kan det grunnet korte tidsrammer være utfordrende å sikre god informasjon og involvering av de ansatte.

 

– Er dere enige i Erna Solbergs uttalelse om at omstilling er løsningen på nesten alt?

– Nei, ikke nødvendigvis. Det vil være avhengig av hva man skal løse og hva man legger i omstilling. Det er viktig å ha klare mål for hvilke oppgaver som skal løses og hva gevinsten av en omstilling skal være. En viktig forutsetning for en vellykket omstilling er at de ansatte er involvert og ser behovet for de endringen som foreslås for å møte samfunnskravene.

 


Statens vegvesen: Jo Vegard Aardal

Utdanning: Cand.mag. statsvitenskap samt praktisk pedagogikk

 

– Jeg jobber som kommunikasjonsrådgiver i Statens vegvesen Region sør. Mine arbeidsoppgaver er presse- og kommunikasjonsarbeid, hovedsakelig på vegprosjekter i Vest-Agder, men også oppgaver for hele regionen innen tekst, foto og video. Regionen er fra Buskerud til Vest-Agder, så mitt lokallag er mye større geografisk enn fylkeslaget jeg også er med i styret i. I tillegg er jeg hovedtillitsvalgt for Samfunnsviterne for hele etaten og vårt medlem i akademikerstyret i Statens vegvesen.

 

– Ditt arbeidssted er under omstilling. Hva betyr dette for organisasjonen og din arbeidshverdag.

– Vi opplever det som usikre tider, fordi det er vedtatt at 1850 av Statens vegvesens ansatte skal overføres til fylkeskommunene. Dette er en følge av regionreformen, der det er bestemt at ansatte som jobber med fylkesveger skal jobbe der budsjettene legges og beslutningene tas. For meg innebærer det nå at jeg er valgt som ansattrepresentant i prosessen med overføring av ansatte fra Statens vegvesen til Agder fylkeskommune. Innen 1. juli skal de 126 det gjelder ha blitt innplassert i stillinger i fylkeskommunen. Vi har et godt samarbeid med tillitsvalgte i Aust- og Vest-Agder fylkeskommune, både tillitsvalgte i egen og andre hovedsammenslutninger.

 

– Hvordan synes du demokrati og medbestemmelse har vært i prosessen?

– I den politiske prosessen i fjor, uttalte alle tjenestemannsorganisasjoner i Statens vegvesen seg negative til endringene. Det samme gjorde interesseorganisasjonene innen samferdsel. Fylkeskommunene var positive, og ønsket endringen. Vedtaket om endringene ble altså gjort mot våre innspill. Men man kan ikke skylde på enkeltpartier, fordi vedtak om regionreformen var enstemmig.

– Fordi mye av tillitsvalgtarbeidet foregår i fylkeskommunene, er vi avhengig av å bruke de tillitsvalgte der til å komme med våre innspill for eksempel til hvordan organiseringen av samferdselsavdelingen skal bli. Vi har hatt et veldig godt samarbeid med dem, og jeg har etter hvert fått plass i det som kalles Felles hovedsamarbeidsutvalg, hvor tillitsvalgte og ledere i den nye Agder fylkeskommune forbereder saker til partssammensatt utvalg (tillitsvalgte og politikere) og fellesnemnda (politisk utvalg som forbereder sammenslåingen av Aust- og Vest-Agder fylkeskommuner). I Vestfold og Telemark har min kollega fått plass i partssammensatt utvalg, men det er ikke gjort i de andre fylkeskommunene. Når først reformen er vedtatt, så får vi forholde oss til den, og gjøre det beste ut av det. Det er sannsynligvis ingen som mister jobben som følge av omstillingen, så det er en positiv ting.

 

– Er du enig i Erna Solberg som har uttalt noe slikt som at: Omstilling er løsningen.

– Da kan man spørre; løsningen på hva? Jeg oppfatter denne reformen som en løsning på det politiske spørsmålet «hva skal fylkeskommunene gjøre?» Den eksisterende ordningen med Statens vegvesen som et fagmiljø som tar seg av både riks- og fylkesvegnettet mener jeg er mer effektivt enn at man splitter opp fagmiljøer. Man oppnår at fagmiljøer som i utgangspunktet er små i Vegvesenet, blir enda mindre i hver enkelt fylkeskommune. Dette er verken en effektiviseringsreform eller desentraliseringsreform. Statens vegvesen har folk i hele landet allerede, og det har ingen desentraliseringseffekt å flytte folk over til et annet nivå. Svaret mitt er at omstilling er løsningen på mange spørsmål, for eksempel på effektivisering og hvordan vi jobber. Men omstilling for omstillingens skyld er unødvendig.