.

Lederen kommenterer

Omstilling og effektivisering

Merete Nilsson kommenterer

Økte krav til brukerretting og effektivisering av tjenester stiller store krav til omstilling, kontinuerlig forbedring og innovasjon i offentlig sektor. Ny teknologi er med på å gjøre dette mulig. Samtidig reiser effektivisering og digitalisering spørsmål ved måten offentlig sektor er organisert på.
  • Merete Nilsson
  • Håvard Schei

Med tegning av Norgeskartet på ny, skjer det store omstillinger på regionalt nivå i offentlig sektor, samtidig som kommunereformen fortsetter. Stortinget har vedtatt ny fylkesstruktur fra 1. januar 2020, og vi får elleve fylkeskommuner. I tillegg gjennomføres også en oppgavefordelingsreform. Færre og større fylker er en forutsetning for å få overført flere oppgaver og virkemidler fra staten. Fylkeskommunene skal få nye oppgaver blant annet innen kompetanse og integrering, folkehelse, klima og miljø, samferdsel og kommunikasjon, og næringsutvikling og landbruk. Dette anses å være viktige områder for utviklingen av samfunnet i det enkelte fylket.

 

Også regionale statsetater og enkelte direktorater som skal avgi oppgaver til fylkeskommunene, blir berørt. Statens vegvesen får ny divisjonsinndeling samtidig med at blant annet SAMS veiadministrasjon overføres til fylkeskommunen. Med overføringen av oppgaver fra IMDi blir det heller ikke lenger behov for et statlig regionalt apparat. For øvrig skjer det også reformer med sammenslåing av fylkesmannsembetene, politiet er omorganisert til 12 politidistrikter, og NAV og Innovasjon Norge tilpasses til den nye fylkesstrukturen. Med andre ord gjennomføres det store reformer i offentlig sektor som omfatter svært mange av Samfunnsviternes medlemmer.

 

Regjeringen har foreslått å utrede tilpasning av denne nye strukturen til regionale statsetater hvor det legges opp til mye samhandling regionalt. Dette vil omfatte både Husbanken, NVE og Sivilforsvaret. Stortinget skal behandle regjeringens oppfølging av regionreformen 18. juni.

 

Generelt sett har regionreformene som mål å styrke kompetansemiljøene. Offentlig forvaltning består av kompetanseintensive virksomheter hvor de ansatte på mange måter er virksomhetens viktigste ressurs. De ansatte er kunnskapsmedarbeidere som har de beste forutsetninger for å bidra i utvikling av egen virksomhets oppgaveløsning. Dette stiller også krav til ledelse, slik at medarbeiderne får benytte sin kompetanse til både oppgaveløsning og til å utvikle ny kunnskap og nye arbeidsmåter til det beste for brukerne.

 

Et arbeidsliv i stadig endring og økte krav til innovasjon forutsetter også at ansatte er innstilt på livslang læring. Vi mener derfor at det er behov for å utrede mulige finansieringsordninger av etter- og videreutdanning, herunder arbeidsgivers ansvar for at ansatte får nødvendig opplæring i ny teknologi og nye arbeidsformer.

 

Når organisering og lokalisering av statsforvaltningen brukes som virkemidler for å ivareta andre politiske hensyn som fordeling av statlige arbeidsplasser og ikke bare hensyn som selve omstillingen skal ivareta, blir ikke nødvendigvis rammebetingelsene for å styrke virksomhetens rolle og fagkompetanse optimale. Trøndelagsfylkene var først ute med å slå seg sammen og la føringer for lokalisering av fylkesmannens hovedsete da de forhandlet frem sin avtale om sammenslåing. Flere fylker fulgte etter.

 

Det er under slike rammebetingelser flere av våre tillitsvalgte skal ivareta partsforholdet og medlemmenes interesser. Det er en kjent sak at fagforeninger ikke har rett til medbestemmelse ved politiske beslutninger. Det har i praksis heller ikke virksomhetslederne. Mens det er en klar forventning om at ledelsen lojalt følger opp de politiske beslutningene, har lokale tillitsvalgte ved flere tilfeller grepet muligheten til å ta opp problematiske forhold ved omstillingsprosessen direkte med sentrale beslutningstakere. Det sier seg selv at ivaretakelse av partsforholdet i slike omstillinger stiller store krav til de tillitsvalgtes omstillings- og relasjonskompetanse. Tillitsvalgtopplæringen skal gjøre våre tillitsvalgte i stand til å møte disse utfordringene.

 

Ledernes evne til å utøve endringsledelse og utøve god personalpolitikk i omstillingsprosesser settes også på prøve. I større sammenslåingsprosesser er det ofte lederne som blir overflødige og har behov for støtte. Vi er derfor også opptatt av mellomlederne i omstillingsprosesser.

 

Arbeidstakernes medbestemmelse skal ligge som et fundament i utviklingen av nye lover og avtalebestemmelser, men avtaleverket og formene for medbestemmelse må gjennomgås og tilpasses et arbeidsliv i stadig endring. Dette innebærer at den reelle arbeidstakerinnflytelsen innenfor lov og kollektive avtaler må styrkes gjennom forenkling av prosesser og virkemidler. I et slik utviklingsarbeid er det viktig å se på hva som er til hinder for tillitsvalgtes medbestemmelse i reform- og innovasjonsarbeid, og ikke minst hva som reelt sett kan oppnås gjennom tradisjonelle partsforhold.

 

Vi vil lytte til medlemmenes og tillitsvalgtes erfaringer på ulike områder fremover. I første omgang inviterer vi våre tillitsvalgte i fylkeskommunen til webinar om hvordan målsettingene med regionreformen, slik som styrking av kompetansepolitikken, ivaretas i omstillingsprosessen.