.

Les ogsåUng

Fragmentert troverdighet i digital samfunnsdebatt

Når samfunnsdebatten pågår noen tastetrykk unna, hvordan kan dette påvirke opplevelsen av troverdighet til avsenderen?
  • Miriam S. Follesø, mastergrad i retorikk fra Københavns Universitet
  • Kane-Reinholdtsen/unplash, Samfunnsviterne

 

Å utøve «retorisk medborgerskap» handler om å ta i bruk tilgjengelige redskaper for å ytre sin mening i samfunnet, og å bruke ytringsfriheten til å påvirke. Selv om muligheten for å delta som retorisk medborger aldri har vært mer tilgjengelig enn nå, har en felles offentlig samtale kanskje aldri vært så utilgjengelig. I dag skjer store deler av samfunnsdebatten i nettforum og kommentarfelt på sosiale medier. Selv om det fortsatt finnes riksdekkende debatter på TV og i aviser, foregår diskusjoner parallelt i digitale kanaler som Twitter og Facebook. En slik fragmentering av debattarenaen kan smitte over på avsenderens troverdighet og skape problemer for en tydelig kommunikasjon om det som diskuteres.

 

 

Avsenderens troverdighet

I antikken introduserte den greske filosofen Aristoteles begrepet «ethos» som en retorisk appellform, et virkemiddel fra retorikkfaget som kan brukes til å overbevise andre. Ethos handler om avsenderens troverdighet og moralske karakter. Som appellform bevisstgjør ethos hvordan en persons budskap og fremtreden oppnår eller appellerer til troverdighet hos mottagerne. Ethos kan minne om begrepet «omdømme». Fremstår personen autentisk med sitt utsagn? Stoler publikum på det avsenderen kommuniserer, skaper personen tillit slik at mottagerne kan bli overbevist? Om velgerne på valgdagen oppfatter en politikers argumentasjon og formidling troverdig, vil det styrke personens og partiets ethos. Aristoteles knyttet ethos-begrepet til tre egenskaper: moralsk kvalitet (areté), sunn fornuft (phronesis) og velvilje (eunoia) [1]. Om en politiker gir inntrykk av å inneha en eller flere av disse egenskapene, øker sjansen for å påvirke tilhørerne. I hvilken grad en debattant oppnår høy ethos påvirkes dermed av egenskapene personen tar med seg inn i debatten, og hvordan mottagerne responderer og tolker egenskapene. Ethos kan også etableres underveis i debatten ved at personens fremtreden og karakter oppfattes troverdig av mottagerne. Argumenter som styrker avsenderens troverdighet i en TV-sending, kan i neste omgang på sosiale medier svekke personens troverdighet, fordi premissene for debatten digitalt endrer seg. Det kan derfor være nødvendig å snakke om «fragmentert ethos» i dagens samfunnsdebatt: Hvordan fragmenteres avsenderens troverdighet når debatten foregår flere steder?

 

NRK-programmet Dagsnytt 18 kan belyse hvordan opplevelsen av avsenderens troverdighet utfordres og omformes underveis – digitalt i samfunnsdebatten. Mange følger med på Dagsnytt 18 direkte på radio eller TV, og det er det. Budskapet som mottas får stå uimotsagt. Hvor skjer da en eventuell fragmentering av debattantenes ethos? Dagsnytt 18 har en mye brukt emneknagg på Twitter, #dax18. En emneknagg samler «metadata» med samme emne i en «digital tråd». Gjennom emneknaggen #dax18 utvikler det seg ofte en debatt mellom de som følger sendingen, ved at «twitrerne» supplerer debatten som har foregått i NRK-studioet med sine egne meninger. Twitter-formatet på 140 tegn gjør at det blir korte replikker og kommentarer til debatten. Det kan også komme innspill på Twitter fra de som ikke har fulgt programmet på NRK, men som har meninger om temaet. En styrke ved Dagsnytt 18 er at debatten sendes direkte på TV og radio. Det er ingen som kan klippe i argumentasjonen og dermed fremstille noe av det debattantene sier på en annen måte ved å redigere rekkefølge, eller kutte ut noe av det som blir sagt i selve programmet.

 

I sosiale medier derimot, kan nye tolkninger av argumentasjonen i debatten og forvrenging av fakta prege diskusjonen og spre seg fort. Dette kan undergrave troverdigheten til debattantene i den videre samtalen. Det kan bli utfordrende både for NRK, for deltagerne i Dagsnytt 18 og for publikum som retoriske medborgere. Å ivareta tillit til deltagernes bidrag i det offentlige ordskiftet kan være krevende, da det er en risiko for at debattantenes form og innhold endres digitalt av andre i den videre diskusjonen. Slik oppstår «fragmentert ethos» som et mulig tilfelle for aktørene i samfunnsdebatten. Om noe i en Dagsnytt 18-sending eksempelvis blir tolket annerledes enn det avsenderen av budskapet ønsket å formidle, legger denne tolkningen føringer for, eller «framer», den videre debatten, på Twitter eller i andre kanaler. Om tolkningen svekker avsenderens troverdighet, kan det være nødvendig for vedkommende å styrke sin argumentasjon i diskusjonen som skjer i etterkant av Dagsnytt 18 på sosiale medier. Det krever vilje og evne for å mestre den digitale virkeligheten som dominerer ordskiftet i dag. For eksempel kan deltageren i debatten ved å følge emneknaggen #dax18, se hvordan ens argumentasjon i en bestemt debatt blir oppfattet av andre retoriske medborgere. Debattantens troverdighet kan styrkes ved at vedkommende fortsetter å utdype og nyansere sine synspunkt videre i debatten, på ulike digitale arenaer. En annen faktor som styrker en debattants ethos, er å opprettholde et anstendig ordskifte. Dette kan være særlig utfordrende når ens egne synspunkter blir fordreid eller latterliggjort, og når fenomener som «nettroll» eller ulike former for hatretorikk preger kommentarfeltet.

Ethos er flytende. En kan ikke styre andres mottagelse av sitt eget bidrag i en debatt, hvorvidt en fremstår troverdig eller ei. Noe en selv synes er et retorisk utsagn eller en god fremtreden som styrker ens ethos som debattant, kan for andre virke helt motsatt. Dermed er den hurtige strømmen av skiftende plattformer for digital meningsutveksling en utfordring for tilliten og troverdigheten til budskapet som deles (…).

Miriam S. Follesø, mastergrad i retorikk fra Københavns Universitet.

 

Den retoriske situasjon
Et sentralt kjennetegn ved digital samfunnsdebatt er hyppigheten, hvor raskt den utvikler seg og hvor løse grensene er for hva som deles hvor. Tempoet kan også påvirke nøyaktighet og graden av riktige gjengivelser. På den måten kan konsekvenser av det digitale ordskiftet virke inn på samfunnsdebattens autentisitet. Plutselig kan et innlegg med en feilsitering fra for eksempel en Dagsnytt 18-sending være delt 300 ganger på Facebook, uten at premisset for diskusjonen videre er «korrekt» gjengitt. Slike situasjoner setter debattantenes ethos på prøve, og kan dermed bidra til fragmentering av vedkommendes troverdighet som aktør i samfunnsdebatten.

 

Ethos er flytende. En kan ikke styre andres mottagelse av sitt eget bidrag i en debatt, hvorvidt en fremstår troverdig eller ei. Noe en selv synes er et retorisk utsagn eller en god fremtreden som styrker ens ethos som debattant, kan for andre virke helt motsatt. Dermed er den hurtige strømmen av skiftende plattformer for digital meningsutveksling en utfordring for tilliten og troverdigheten til budskapet som deles. I hvilken grad mottageren oppfatter et budskap troverdig, påvirkes ofte av den kontekst eller situasjon budskapet ytres i. I retorikkfaget kalles dette for «kairos», den retoriske situasjon. Hva har dette med fragmentert ethos å gjøre? Når debatter fra Dagsnytt 18 fortsetter med ytringer i sosiale medier fra personer som ikke har fulgt innholdet i NRK-sendingen, er dette et eksempel på at det ikke eksisterer én felles offentlig samtale. Noen av debattantene diskuterer kanskje videre ut fra en retorisk situasjon der innholdet i Dagsnytt 18 er et viktig innsteg i samtalen. For andre kan det være motsatt, hva som ble sagt i NRK er ikke en del av deres kontekst, deres kairos for debatten videre. Utfordringene for premissleverandørene i debatten i Dagsnytt 18-sendingen, oppstår idet nye mottagere av budskapene følger argumentasjonen i saken gjennom andres tolkninger på for eksempel Twitter. Slik fragmenteres både arenaene for samfunnsdebatten og situasjonen budskapene kommer frem i.

 

Aktivt retorisk medborgerskap

Kanskje er det noe sunt ved at medborgere kommer inn i debatten gjennom ulike retoriske situasjoner, at det kan fylle ut et bilde med flere vinklinger og ideer. Samtidig kan det skape forvirring når det ikke er et felles utgangspunkt for debatten. I noen tilfeller kan mangel på en felles offentlig debattarena hindre en god, opplysende samfunnsdebatt. Hvordan løse dette? Som retorisk medborger kan en debattant følge tematikken en ytrer seg om i sosiale medier – gjerne i etterkant av et innlegg i en avis eller deltagelse i en direktesendt debatt. Mange drevne debattanter gjør dette allerede. Det er strategisk å fortsette å være tilgjengelig etter at argumentasjonen er formidlet eller publisert. På den måten kan en prøve å holde oversikt over hvordan ens budskap blir oppfattet, om ens eget ethos som samfunnsdebattant styrkes eller svekkes i den videre debatten. For eksempel kan en korrigere feilsiteringer og supplere diskusjonen med nødvendig fakta, om en ikke kjenner seg igjen i hvordan egen argumentasjon er delt videre.

 

Å ta vare på sin troverdighet vil være å ta utfordringen med fragmentert ethos på alvor, der samtalen foregår i parallelle digitale offentlige rom. På mange måter var Aristoteles med på å legge grunnlag for et fag som holder seg aktuelt til enhver tid. De klassiske retoriske virkemidlene fra antikken er minst like brukbare i en hverdag der internett og kommersielle algoritmer definerer mye av ordskiftet – på godt og vondt. Kanskje er det å delta i en digital samfunnsdebatt i 2019 å våge og tåle at ens ethos blir fragmentert. I tillegg til å ta strategisk høyde for konsekvensen av parallelle debattarenaer og skiftende retoriske situasjoner, i mangel på én felles offentlighet. Et aktivt retorisk medborgerskap kan føre til at færre aviser ser behov for å stenge sine kommentarfelt. Å ta ansvar, og bruke muligheten til å delta i samfunnsdebatten er bare noen tastetrykk unna.

 

[1] Grue, Jan. (2018, 11. januar). Etos. Store norske leksikon.