.

Lederen kommenterer

Tid for å tenke utenfor boksen

Hva er de viktigste debattene i vår tid? Og hvem kan svare på det? I denne jubileumsutgaven som markerer Samfunnsviternes første 25 år har vi gitt et knippe skribenter i oppdrag å skrive om det de ser på som viktige temaer og aktuelle saker i vår tid. Og det er jo nettopp dette som kjennetegner samfunnsvitere og humanister: å kunne si noe vesentlig om samtiden.
  • Merete Nilsson
  • Håvard Schei

Vår tid er preget av uendelige muligheter, men også grenseløse utfordringer. De fleste får det bedre, men parallelt opplever mange utrygghet og fremtidsfrykt. Det er i dette spennet mellom lyset og mørket, håpet og fortvilelsen, utopien og dystopien at debattene i dag beveger seg – og bevege seg. Aldri tidligere har menneskeheten vært så klar over at den sitter med skjebnen i egne hender, og at våre handlinger vil få konsekvenser langt utover vår egen generasjon.

 

Artiklene penser innom et nokså bredt spekter tematisk som inkluderer klima og miljø, kapitalismekritikk, sosiale medier, #metoo, demokrati og åpenhetskultur og samfunnsvitenskapens historie. Hvis jeg likevel skal nevne tre nøkkelord som kan sammenfatte noe av dette vil jeg si: åpen, utforskende og problematiserende. Samfunnsvitenskapen og humaniora har nemlig sin styrke i å tenke utenfor boksen og å stille de alternative spørsmålene.

 

Bjørn Stærk gjør nettopp det når han etterlyser samfunnsvitere i klimadebatten. Han mener klimaspørsmålet i alt for lang tid har blitt overlatt til teknologer med sine tekniske løsninger. Han mener samfunnsvitere må på banen og å tenke de alternative tankene.  Å se sammenhenger som ikke nødvendigvis ligger oppe i dagen gjør også Ragnar Misje Bergem i sin artikkel, når han trekker linjene fra Amazon Echo til den skjeve maktbalansen i verden der vår teknologi bygger på ressursutnyttelse av de fattigste. Linn Stalsberg er innom noe av det samme når hun undersøker de usynlige trådene som vever livene våre inn i nyliberalismens urettferdige verdensorden. Det er symptomatisk når klima, miljø og ressursulikhet tematiseres hos flere av skribentene. Hvordan livsgrunnlaget på jorda påvirkes av våre handlinger og hva vi kan og må gjøre for å skape en bærekraftig fremtid er simpelthen eksistensielle spørsmål.

 

Det er også andre temaer i tiden som behandles på en fortreffelig måte. Hanne Skogvang er nettopp åpen, utforskende og problematiserende når hun drøfter empatiens grenser i møte med seksuelle overgrep. Tor Gjerde skriver på sin side med forvaltningen som utgangspunkt, og skildrer en kultur i spennet mellom frykt, lojalitet og åpenhet i avgjørende beslutningsprosesser, mens Miriam Follesø viser oss hvordan den digitale virkeligheten og sosiale medier former samfunnsdebatten på helt nye måter.

 

Med så mange poengterte og dagsaktuelle artikler ellers, passer det særdeles godt med Thomas Hylland Eriksens utmerkede oversiktsartikkel over samfunnsvitenskapen de siste 25 år. Her illustrerer han nettopp hvordan samfunnsfagene har speilet virkeligheten gjennom å fortelle oss om, og forklare det samfunnet vi lever i, slik at vi kan forstå det litt bedre. Det er mitt håp at artiklene i denne utgaven vil gjøre det samme.

 

God lesning!