.

Hallo samfunnsviter

Fremtiden sett med yngre øyne

Kunstig intelligens er fremdeles et ullent begrep for mange av oss. Kanskje kan «generasjon teknologi» guide oss?
  • Gunn Kvalsvik
  • Privat

Frida Skjei, 26 år, NTNU, master i statsvitenskap

 

– Hva vet du om kunstig intelligens?

– Jeg vet at det dreier seg om å få datasystemer til å utføre oppgaver som vanligvis krever menneskelig intelligens. Det virker også som at dette er et felt i rask endring, hvor det kan ventes å skje mye i årene framover. Med kunstig intelligens følger også en debatt om hva det vil si å tenke, eller å forstå. Kan datamaskiner forstå slik som mennesker?

 

– Mange mener teknologi blir viktigere og viktigere uansett arbeidsoppgaver. Føler du deg rustet til å møte fremtiden?

– Både ja og nei. Teknologi har blitt en stor del av hverdagen min og noe jeg ikke klarer meg uten, både i skole, privatliv og jobbsammenheng.  Likevel syns jeg teknologien utvikler seg raskt, og at det til tider kan være vanskelig å henge med. For å være rustet til å møte fremtiden er jeg nok etter hvert avhengig av at jeg legger ned en større innsats for å holde tritt med teknologi i rask utvikling.

 

– Det er mange ideer om hvordan verden vil se ut om 30 år. Selvkjørende biler, flere og flere roboter i helsevesenet og så videre. Hvordan tenker du at du kan bruke din samfunnsvitenskapelige utdanning i dette nye «landskapet»? 

– Jeg er spesielt opptatt av pleie- og omsorgsektoren og vet at vi i framtiden vil stå ovenfor en del utfordringer her, med eldrebølge og yrkesaktive som vil stå utenfor arbeidslivet. Med press på helsetjenestene, tenker jeg at teknologi kan være en del av løsningen på noen av disse utfordringene.  Som samfunnsviter er jeg opptatt av at løsningene på disse utfordringene skal være gode og effektive, men også kunne forsvares etisk. Her håper jeg å kunne bidra.

 

Andreas Lind Kroknes, 24 år, Peace and Conflict Studies, OsloMet

 

– Hva vet du om kunstig intelligens?

– Jeg vet at kunstig intelligens er et stadig mer interessant og aktuelt forskningsområde, og at det representerer store muligheter for både private selskaper og offentlige etater. Igjennom at datamaskiner kan «tenke» og gjøre mer komplekse oppgaver enn tidligere, vil dette kunne effektivisere arbeid og gjøre det mer lønnsomt. Baksiden av medaljen er de arbeidstakerne som vil bli overflødige av en slik omfattende teknologisk revolusjon. Det vil være viktig at folkevalgte og engasjerte følger denne utviklingen tett.

 

– Mange mener teknologi blir viktigere og viktigere uansett arbeidsoppgaver. Føler du deg rustet til å møte fremtiden?

– Jeg tenker at den yngre generasjonen har en fordel av å ha vokst opp under «Internett-alderen», og at dette har gitt oss verktøy for å tilpasse oss, som tidligere generasjoner ikke fikk på samme måte. Jeg innser også at min generasjon og de neste stadig vil måtte tilpasse seg til et samfunn og arbeidsliv med store omveltninger! Skole og utdanning har muligens ikke gjort nok for å forbedre ungdommen på dette, da jeg føler gapet mellom de teknologiinteresserte – og de som ikke er det – er større enn tidligere. Grunnen til dette er at jeg føler arenaen for mye av denne læringen har ligget andre steder enn ved skolebenken, og snarere foregått på hobbybasis, igjennom eksempelvis «gutterom»-læring. Av denne grunn er det viktig at skolen er tidlig i utviklingen, slik at alle unge tidlig får erfaring med den teknologiske utviklingen.

 

– Det er mange ideer om hvordan verden vil se ut om 30 år. Selvkjørende biler, flere og flere roboter i helsevesenet osv. Hvordan tenker du at du kan bruke din utdanning i dette nye «landskapet»?  

– Jeg tenker at min samfunnsvitenskapelige utdanning gir meg egenskaper og en kompetanse som ikke lett lar seg automatisere. Jeg tenker også at min samfunnsvitenskapelige bakgrunn gir meg muligheter som kan brukes i ulike sektorer og profesjoner, og at denne fleksibiliteten ville kunne være en nøkkel for å manøvrere seg i et stadig mer utfordrende arbeidsmarked. Jeg håper at min jobb i fremtiden gir meg mulighet til å være med å analysere utviklingen, og at utviklingen vil spille en stor rolle i arbeidsoppgavene. Med bakgrunn i alt dette, ser jeg ikke pessimistisk på det moderne arbeidslivet, men med spenning. Allikevel erkjenner jeg samtidig at det finnes en rekke utfordringer man vil bli stilt ovenfor som man blir nødt til å både møte og tilpasse seg etter.

 

Emíl Bratli Nikqi, 19, UiO, bachelorstudier i sosiologi

 

– Hva vet du om kunstig intelligens?

– Jeg vet at kunstig intelligens er på god vei og egentlig allerede er ankommet, men ikke blitt implementert i noen særlig stor grad ennå. Det er et mål om at AI-en skal kunne oppfatte og reagere på og med menneskelige følelser. Dette skal da eventuelt erstatte for eksempel bussjåfører med selvstyrte busser (noe som allerede testes ut i dag) og en kunstig intelligens som kan interagere med passasjerene. Dette er kun ett av mange mulige bruksområder for kunstig intelligens. Selv om mange kan tenke seg at kunstig intelligens i teorien kan anvendes overalt, tenker jeg at ingen teknologi kan erstatte mellommenneskelige relasjoner, med mindre et individ blir bedratt og er uvitende om at den andre egentlig er en robot/AI.

 

– Mange mener teknologi blir viktigere og viktigere uansett arbeidsoppgaver. Føler du deg rustet til å møte fremtiden?

– Jeg er en av de som også mener at teknologi blir viktigere og viktigere, fordi jeg tenker at enten om man jobber med statistikk eller individer, så kan de fleste jobber på en eller annen måte kombineres med teknologi. Til tross for at mange jobber vil elimineres på grunn av automatiseringen, tenker jeg at det vil skape større rom for menneskers kreative evner, samt føre til at verdien av jobber som krever mellommenneskelige relasjoner og evner som ikke kan gjenskapes gjennom kunstig intelligens, vil øke. Med min samfunnsvitenskapelige utdanning tenker jeg at jeg kan forske på, analysere og tolke samfunn og statistikker på en måte en robot eller en annen form for teknologi ikke kan, fordi en maskin aldri vil kunne måle seg med et menneskes kognitive evner.

 

– Det er mange ideer om hvordan verden vil se ut om 30 år. Selvkjørende biler, flere og flere roboter i helsevesenet osv. Hvordan tenker du at du kan bruke din samfunnsvitenskapelige utdanning i dette nye «landskapet»?  

– Til tross for teknologiens enorme framskritt, føler jeg meg trygg med den utdanningen jeg har, fordi den baserer seg på relasjonene mellom mennesker i et samfunn. Det vil si at relevante jobber for meg vil være rådgivning, eller for eksempel HR, noe jeg faktisk sikter meg inn på. I disse yrkene skal det mye til før menneskene blir erstattet, på grunn av menneskenes evne til å utvise empati og forståelse, samt å tenke relativt. Dette er evner som faller mennesker ganske naturlig. Jeg er derimot mer bekymret for lavutdanningsjobber som står enda mer i faresonen for å bli erstattet av automatiseringen. Men jeg er optimistisk fordi, som tidligere nevnt, er det mange muligheter for å utnytte teknologien i de fleste yrker, framfor å erstattes av den.