.

Dybde

Hvordan styre og oppdra roboter?

Vi er på vei dit. Til en verden der roboter og mennesker lever side om side. Vi gleder og gruer oss, og lurer på hvor harmonisk sameksistensen vil bli og hvordan dette nye samfunnet vil se ut.
  • Gunn Kvalsvik
  • Pexels, Peakpx, UiA

De fleste av oss har noen ideer i hodet om hvordan forholdet mellom roboter og mennesker kommer til å bli. Referansene kommer fra science fiction, som lenge har «foret» oss med fremtidsscenarier, men også litteraturen har gitt oss noen frampek.

 

En vanlig forestilling om roboter er at de er menneskelignende maskiner, som på en eller annen måte lever side om side med oss. Men er det sånn det virkelig blir?

 

De er her allerede

Sannheten er at roboter allerede omringer oss. De slår plenen, støvsuger stuen, setter på musikk og demper belysningen i stua mens man selv slapper av på sofaen. I tillegg rydder de i «Tinderverden» ved å plukke ut kandidater til oss, samt gir robotsvar på kundehenvendelser til forvaltningen eller Vy.

 

De menneskelignende robotene, altså de som fysisk ligner på oss, er langt unna.

 

Men altså, hva skjer når vi tar det et skritt lenger? Når maskinene blir smartere og kan begynne å «mate» seg selv, og dermed operere mer uavhengig av menneskelig programmering?

 

Et interessant spørsmål vil være: Hva er det som styrer og begrenser disse teknologiske skapningene?

 

En gressklipperrobot rygger og styrer i en annen retning når den kjører inn i et tre i hagen. Men hva vil roboten gjøre i krigssammenheng når spørsmålet er om den skal bombe et mål man ikke vet hva består av? Og hvordan skal denne opplæringen foregå?

 

De fleste av oss ønsker å stoppe her. Plenklippere er greit, kanskje også Tinder-utvelgelsen. Men de store valgene kan vi vel ikke overlate til maskiner?

 

Hva er kunstig intelligens?

Men først en avklaring; hva er kunstig intelligens og hvordan skiller dette seg fra digitalisering og annen teknologiutvikling?

 

– Mange sier AI, artificial intelligence, men det funker også med det norske ordet kunstig intelligens, eller KI. Vi snakker i bunn og grunn om gamle ideer om å skape maskiner som kan utføre det vi ellers ville kalt intelligent adferd hvis vi mennesker gjorde det samme. Begrepet ble først brukt i 1956, men ideen er mye eldre. Forskningen rundt denne type teknologi har beveget seg sakte men sikkert fremover, forklarer filosof Einar Duenger Bøhn.

 

Bøhn er professor ved Universitetet i Agder (UiA). Han er, som eneste ikke-teknolog, knyttet til CAIR, Senter for forskning på kunstig intelligens, ved det samme universitetet. Senterets mål er å drive frem innovasjon gjennom å kombinere grunnforskning med praktisk nytte, og blir av mange omtalt som et av landets fremste fagmiljø på AI.

Professor Einar Duenger Bøhn. Foto: UiA

 

– Å reflektere rundt eller tenke på samhandlingen mellom mennesker og teknologi er slett ikke nytt, forklarer professoren. Han forteller om de gamle grekernes Talos, en slags maskin som stod på en øy og beskyttet menneskene. Monsteret Frankenstein er en historie i samme gate.

 

– Målet var da, som nå, å få maskiner, ved hjelp av intelligent adferd, til å gjennomføre komplekse oppgaver eller å løse problemer. Briller er en annen problemløser som gjør at folk med nedsatt syn kan se bedre, sier han, mens han tar av sine egne.

 

-I dag kan maskiner brukes stadig mer effektivt, og mulighetene er større på grunn av mengden av volum som kan håndteres. Big data gjør nemlig at vi kan kode inn store datamengder, og dermed lykkes bedre i å skape nøyaktige svar.

-Kunstig intelligens handler altså om å ta et steg videre fra teknologi og digitalisering?

-Ja, på en måte. Forskjellene mellom «gammel» teknologi, som for eksempel en kalkulator, er at nyere kunstig intelligente systemer kan «lære». For eksempel kan avanserte maskiner i helsesystemet skanne inn bilder av føflekker for å se om det er fare for kreft. Man lærer opp en maskin ved hjelp av å trene den på en mengde bilder som den så sammenlikner med helt nye bilder av samme type, og på den måten kan den plukke ut flekker som har et farlig mønster. Dette kalles ofte maskinlæring, og er altså en form for intelligens, sier forskeren.

 

Det er altså kvantiteten som påvirker kvaliteten.

 

Skeptisk eller positiv

Professor Bøhn er produktiv og for tiden aktuell med flere bøker. Den ene omhandler temaet kunstig intelligens.

 

Han forklarer hvordan digitaliseringstakten de siste 10-20 årene har gjort temaet interessant for stadig flere faggrupper. Debatter og skeptiske reaksjoner er både naturlige og viktige, fastslår filosofen.

 

-Det er selvsagt gøy at mange synes det er spennende med roboter, kunstig intelligens og teknologi. Selv har jeg faglig beveget meg fra å være opptatt av mennesker og identitet, så av logikk og metafysikk, og til å forske på transhumanisme, altså kunstig intelligens.

 

Professoren sier at det er mange måter å se på kunstig intelligens på. Man kan for eksempel se på i hvilken grad kunstig intelligente systemer kan ta avgjørelser for oss, og hvilke oppgaver samfunnet kan få utført ved hjelp av KI. Men man kan også se på etikken og verdiene knyttet til kunstig intelligens.  I hvilken grad bør vi overlate våre valg til kunstig intelligente maskiner?

Selv har han valgt å konsentrere seg om verdier og etiske aspekter ved KI.

 

– Ja, digitale systemer kan være intelligente, men de har altså ikke moral. Kunstig intelligente maskiner er ikke som menneskehjerner som justerer handlinger ved hjelp av bevissthet, moral og etikk. Roboter resonnerer og handler kun basert på volum og kvantum, sier han.

Det kinesiske brettspillet GO. Foto: Peakpx.

 

– Et eksempel finner vi ved å gå tilbake til 2016. Da ble den ledende verdensmesteren i det kinesiske spillet «GO» slått av et dataprogram. Programmet, som ble kalt «AlphaGo», gav innsikt i hva kunstig intelligens faktisk kan komme til å bli.

 

– Det interessante var ikke det faktum at roboten vant, men at det var vanskelig for de som laget programmet å forstå hvordan «AlphaGo» gjorde sine beslutninger. I etikken er det derimot viktig å forstå begrunnelsen for et valg.

 

Moral eller ikke moral

At maskiner vinner over mennesker i komplekse spill er ikke nytt. Det har de gjort for eksempel i sjakk siden 1990-tallet. Hendelsen med «AlphaGo» ble, ifølge filosofen, et veiskille, fordi maskinenes strategi ikke var forståelig på samme måte som før.

– Dette var skummelt og misantropisk. Tanken om hva som kan skje når vi implementere dette også andre steder har spredd seg, og det blir mer og mer snakk om moralske aspekter i forbindelse med KI og roboter.

 

Einar Duenger Bøhn mener mange blander begrepene intelligens og moral. Ja, maskiner kan programmeres til å agere uavhengig og intelligent. Men i motsetning til mennesker, er ikke maskiner utstyrt med ideer om hva som er rett og galt.

 

– Konsekvensene av at maskiners intelligens er annerledes enn menneskers diskuteres i mange fora. Den samme teknologien som brukes til å utvikle spillroboter brukes nemlig også i utviklingen av for eksempel våpen til militære, selvstyrte biler og skriving av artikler, sier filosofen.

 

– Når roboter ikke har moral, hvorfor skal det diskuteres i det hele tatt?

– Maskiner har ikke moral, men de kan ved hjelp av kunstig intelligens handle strategisk, og må derfor ta valg. Det er greit og mindre komplekst så lenge det er robotstøvsugeren som har lært at den må rygge når den kjører på et sofaben eller en dørstokk. Annerledes er det når selvkjørte robotbiler for eksempel må velge mellom å kjøre inn i en bil eller ut i en elv.

 

– Makten og avgjørelsene ligger altså hos de som programmerer?

 

– Det er her filosofien, og også samfunnsvitenskapen, er interessant. Vi må stille spørsmål ved hvem som utvikler maskiner med kunstig intelligens og hvilke verdier de har. Det handler om konsekvenser, sammenhenger og å jobbe tverrfaglig, mener Bøhn.

 

Makt og posisjoner

Alle som forsker på og jobber med kunstig intelligens sier vi kun er i begynnelsen av robotiseringen. Det betyr vi bare kan ane konturene for fremtiden. Det er altså betimelig å be Einar Duenger Bøhn om å gi oss et fremtidsbilde på samfunnet og arbeidslivet 30 år frem i tid.

 

– I arbeidslivet vil vi se at det er to kategorier som er særlig utsatt for å bli skiftet ut. Det ene er yrker som krever høy grad av ekspertise og grundighet. Innenfor helsesektoren skjer det mye som har svært god effekt. Et annet felt i endring er mekaniske yrker.

 

Rent strukturelt mener filosofen at de som er lavest på samfunnsstigen får det verst. Altså de med lavest utdanning.

 

– Dette er snakk om omfattende omstillinger, og i perioder med endring er det de som er minst omstillingsdyktige som får det verst. Elles vil det nok være som før. Menneskene i 2050 vil nok surre rundt som nå – være sjalu, krangle, le og elske.

 

– Hva med selvkjørte biler?

– Det vil nok være flere selvkjørte biler, men også her vil utviklingen gå saktere enn vi tror. Og det er ikke nødvendigvis etikken som bremser, det er nok heller kapitalismen. Det koster i dag enorme summer å kjøpe sjåførløse biler. Teknologien er allerede på plass, men konkurransemessig har de foreløpig ikke sjans.

 

– Hva med roboter? Kommer de til å vandre rundt sammen med oss?

– De kommer nok til å være mer tilstede. Men jeg tipper som noe fysisk ulikt mennesker. Forskning viser nemlig at om roboter blir fysisk for like oss, så oppfattes det som skummelt. Det samme skjer dersom de blir forskjellige. Det som slår best an er roboter med store øyne, gjerne litt søte og med en myk kvinnestemme.

 

Forskeren håper og tror at det i 2050 har blitt gjort noen grep rundt eierskap og styring av store datamengder:

 

– I dag er det Google og Facebook, som de største aktørene, som eier enorme mengder av informasjon om oss. At det ikke er mer offentlig debatt rundt dette er en gåte. Informasjonen er nemlig fremtidens olje. På samme måte som vi gjorde med oljen på 1970-tallet, bør man begynne å snakke mer om nasjonalisering av data og digital infrastruktur.

 

– Hvorfor er dette så skummelt?

– Det handler om økonomi og makt. For å ta et ekstremt eksempel: Blir det politisk krise eller borgerkrig i USA, kan mye av vår data misbrukes eller bli borte. Vi gir rett og slett fra oss makt. Jeg håper den nyere generasjonen politikere forstår konsekvensene, avslutter Duenger Bøhn.