.

Ung

Jobber som går og jobber som kommer

Ønsk fremtiden velkommen, ikke kjemp imot. Roboter og kunstig intelligens vil nemlig ikke skape arbeidsledighet. Alt tyder på at de vil bidra til et annerledes arbeidsliv som vil gi oss nye typer jobber.
  • Gunn Kvalsvik
  • Bobby Rodriguezz/Unsplash

Det er ikke lenge siden «alle» snakket om at stadig flere jobber ville forsvinne på grunn av digitalisering og automatisering, og at vi måtte tenke nytt når det gjelder hvordan vi organiserer samfunnet vårt.

 

Nå har vinden snudd. Eller iallfall løyet. Muligens fordi vi ikke opplever at arbeidsledighetstallene går oppover.

 

Det store spørsmålet er hvilken retning teknologi, digitalisering og kunstig intelligens vil bevege arbeidslivet. Et forskningsarbeid fra 2018, som er oppsummert i en OECD-rapport, kan gi oss noen indikasjoner.

 

Her er hovedlinjene i rapporten, punktvis:

  • Alt tyder på at teknologisk utvikling fører til store endringer i arbeidsmarkedet. Jobbene som forsvinner først er kanskje ikke de du tror.
  • 46 prosent av alle jobber kan bli borte eller vesentlig endret som følge av robotisering. Jobbene i mellomsjiktet er de som ryker først.
  • Andelen yrker som kan forsvinne helt på grunn av automatisering antas å bli 14 prosent.
  • 32 prosent av alle jobber bli radikalt forandret.
  • Studiet finner også at det er arbeidstakere som jobber i mellomsjiktet og med middels lønn som først blir rammet. På sikt kan det føre til at vi får et arbeidsliv med en gruppe med veldig høy lønn på den ene siden, og en annen gruppe med veldig lav lønn på den andre siden.
  • Antallet jobber i mellomsjiktet er redusert med ti prosent siden 1995. Jobber innenfor klassiske håndverksyrker som kokk, smed og maler reduseres i antall. Sjiktet inkluderer også jobber som anleggs- og maskinoperatører og montører, kundeservicearbeidere og bygningsarbeid.
  • De som oftest vil miste jobben som følge av automatisering jobber imidlertid på kontor. De klassiske stillingene som saksbehandler kan fort være en saga blott, fordi disse jobbene som oftest består av en god del rutinearbeid. Dette er arbeidsoppgaver som er enkle å kode og mate inn i en maskin, og vil derfor være jobber som er utsatt for robotisering.
  • Teknologiske framskritt fører til større fleksibilitet i jobben, og bedre balanse mellom jobb og fritid. Baksiden av medaljen ved atypiske arbeidsforhold kan være økt ustabilitet.
  • Et endret arbeidsmarked kan blant annet føre til at jobbsikkerheten reduseres, og kan gjøre det vanskelig for arbeidstakere å opparbeide seg rettigheter til for eksempel permisjon og pensjon.
  • Alle må forvente at arbeidshverdagen blir påvirket av den nye megatrenden, men det offentlige må ta ansvar slik at utviklingen ikke spinner ut av kontroll, slår studiet fast.
  • Når det gjelder alder og sosioøkonomiske forhold peker rapporten også her på at teknologien fører til at ulikhetene øker. Etterutdanningen er lavest i jobber med ufaglærte eldre ansatte. Denne gruppen har også den lavest rapporterte teknologiske ferdigheten, og er ironisk nok den gruppen som trenger opplæring mest, viser rapporten.
  • Med hold i studiet slår OECD fast at myndighetene må ta sin del av ansvaret for å forhindre at ny teknologi øker forskjellene i arbeidslivet ytterligere.

 

OECD understreker at endringene vi ser i arbeidsmarkedet i dag krever umiddelbare politiske tiltak for å forhindre at de nye forholdene fører til økt sosial ulikhet.