.

Lederen kommenterer

Mennesket og teknologien i algoritmenes tid

Høstens opptak til høyere utdanning viste at det nye, tverrfaglige honours-programmet på Universitetet i Oslo der realfag møter humaniora, hadde like høye opptakskrav som medisin, jus og realfag. Dette kom som en overraskelse på mange. De humanistiske fagene har ikke vært bortskjemte med popularitet og positiv omtale, ei heller å bli sett på som samfunnsrelevante. Men slik trenger det altså ikke være, og stikkordene her er menneske, teknologi og kunstig intelligens (AI).
  • Merete Nilsson
  • Håvard Schei

 

Det første kullet på nevnte honours-program som startet denne høsten har nettopp temaet kunstig intelligens – og det er ikke tilfeldig. Det er lite som påvirker og vil påvirke arbeids- og samfunnsliv like mye i tiden fremover som AI. Som det står på fagsidene: «Du blir kjent med kunstig intelligens i et realfaglig og humanistisk perspektiv. Kan en maskin oppdage fysiske lover? Hva slags etiske problemstillinger reiser bruk av kunstig intelligens? Kan det bidra til matematiske bevis og sikrere vitenskap? Hvordan lærer maskiner språk, og kan maskiner være kreative og lage og analysere musikk?» Det slående med disse problemstillingene, er hvor integrert mennesket og teknologien er i hverandre. I stedet for å se det som separate sfærer, anerkjennes det at kombinasjonen er det interessante.

Utviklingen av kunstig intelligens peker fremover og kan potensielt si oss noe mer generelt om arbeidslivet i tiden som kommer. Automatisering og teknologiutvikling vil utvilsomt gjøre mange av dagens arbeidsplasser overflødige, men det betyr ikke at mennesket blir overflødig i arbeidsmarkedet. (..)

Merete Nilsson, Leder i Samfunnsviterne

 

Utviklingen av kunstig intelligens peker fremover og kan potensielt si oss noe mer generelt om arbeidslivet i tiden som kommer. Automatisering og teknologiutvikling vil utvilsomt gjøre mange av dagens arbeidsplasser overflødige, men det betyr ikke at mennesket blir overflødig i arbeidsmarkedet. Teknologien knyttet til kunstig intelligens vil snarere kreve andre typer arbeidstakere; de som evner å forholde seg til kompleksitet, foreta etiske avveininger og stadig utvikle sin egen kompetanse. Som Universitetet i Oslo allerede har skjønt, er dette nettopp mye av kjernen i de humanistiske fagene. Og også i samfunnsvitenskapen kan det legges til.

 

Verden og det arbeidsmarkedet vi står ovenfor endrer seg raskere enn noen gang, og vil se fundamentalt forskjellig ut om bare noen tiår. For å stå godt nok rustet ovenfor dette må vi ha høyt kompetente og endringsvillige arbeidstakere. Det nytter ikke å tenke at man er utlært en gang for alle, og mange vil oppleve dette som utfordrende. Den gode nyheten er at samfunnsvitere og humanister er godt rustet, fordi i algoritmenes tid vil det nemlig være umulig å tenke teknologi uten menneskekunnskap.