.

Aktuelt

Mulighetsministeren

Digitaliseringsminister Nikolai Astrup (H) er opptatt av mulighetene kunstig intelligens kan gi oss. Han tror de overskygger farene. Litt politisk korrigering må imidlertid til.
  • Gunn Kvalsvik
  • Unplash/Samuel Zeller, Unplash/Alex Knight, Regjeringen.

I januar i år tok regjeringen sats, og utvidet med en ny minister. Rett og slett en digitaliseringsminister. På tide mente mange, og særlig næringslivet jublet.

Mannen som fikk posten var Nikolai Astrup. Samfunnsviteren har snakket med ham og spurt om hvilke politiske grep som gjøres, samt hvordan han håper og tror kunstige intelligens vil påvirke samfunnet vårt fremover.

 

Tverrgående prosesser 

En av grunnen til at statsministeren ønsket en digitaliseringsminister, forklarer Astrup, er at de neste stegene i vår digitaliseringsreise forutsetter samhandling på tvers av sektorer og forvaltningsnivå. Et av hans mandater er derfor å være pådriver for tverrgående prosesser som gjør det mulig å hente ut flere gevinster fra digitalisering i både offentlig og privat sektor.

 

-Som digitaliseringsminister har jeg ansvaret for den teknologiske infrastrukturen i form av mobilnett og bredbånd. Jeg har ansvaret for digitalisering i offentlig sektor, hvor vi allerede har laget en strategi for perioden 2019 til 2025 sammen med KS på, men jeg skal også legge til rette for digitalisering i privat sektor.

 

-Hvordan ble digitaliseringsstrategien for offentlig sektor mottatt?

-Vi fikk gode tilbakemeldinger fra de aktørene som skal jobbe med dette, og det er bred enighet om at vi trengte en strategi for digitalisering i offentlig sektor. Målet er at befolkningen skal oppleve at vi har én digital offentlig sektor, og at brukerne skal oppleve sømløse tjenester på tvers av forvaltningsnivåer. Det er ingen som bryr seg om hvem som leverer en tjeneste – om det er stat, fylke eller kommune. Det folk bryr seg om, er at tjenestene er lett tilgjengelige når vi trenger dem, og at de holder god kvalitet. Sømløse tjenester innebærer at vi som brukere skal slippe å forholde oss til hvem som formelt sett står bak en tjeneste, når den leveres digitalt. Det forutsetter at vi samarbeider, og at vi deler data om brukerne i langt større grad enn i dag. Noe stor interesse fra mediene ble det dessverre ikke, selv om temaet i stor grad angår oss alle. Jeg tror stillheten rett og slett handler om at teknologi oppleves abstrakt.

 

Astrup forteller entusiastisk om hvordan og hvorfor data må deles, og at kunstig intelligens skal bidra til å gjøre offentlige tjenester mer tilgjengelige, bedre og mer målrettede. Målet med planen, sier han, er å redusere folks opplevelse av å bli kasteball mellom ulike offentlige aktører.

 

-Regjeringens mål er én digital offentlig sektor. Dette krever at vi endrer arbeidsmåter og strukturer, har riktig kompetanse og at vi løser stadig flere oppgaver digitalt.

 

-Jeg sier ikke dette fordi du skriver for Samfunnsviteren, men vi trenger flere samfunnsvitere og humaniora-utdannede som forstår teknologi. Noen som stiller gode spørsmål som handler om retning, kultur og det å være menneske.

Digitaliseringsminister Nikolai Astrup.
Foto: Unplash/Samuel Zeller

Store mulighetsrom

Digitaliseringsministeren innrømmer at han er grunnleggende positiv til teknologi, og kanskje derfor er mer opptatt av muligheter enn begrensninger. På spørsmål om hvordan han stiller seg til de som er skeptiske, som for eksempel Tesla-gründeren Elon Musk som i et nylig intervju hevder at kunstig intelligens er den største faren for sivilisasjonen vår, svarer han følgende:

 

-Kunstig intelligens utgjør ikke, slik jeg ser det, noen direkte trussel i Norge. Tvert imot. Det gir oss store muligheter, og oppgaven må være å høste så mange gevinster som mulig av den digitale revolusjonen vi står midt oppe i. Nylig opplevde jeg dette i praksis ved Radiumhospitalet der de utvikler en type kunstig intelligens som skal brukes til å skreddersy behandlingen for kreftpasienter, forklarer ministeren.

 

Det handler, ifølge ministeren, om å skape bedre og mer effektive tjenester. Operasjoner som tidligere tok lang tid, som å stille presise diagnoser, kan nå gjøres i løpet av svært kort tid. I helsevesenet er det også flere og flere eksempler på at maskinene gjør grundigere undersøkelser enn fagpersoner fordi datakapasiteten er så enormt stor.

 

-En av mine oppgaver er sørge for at utviklingen ikke bremses av utdaterte lover og regler som er tilpasset en analog verden, samtidig som ny teknologi og kunstig intelligens også skaper nye problemstillinger som må håndteres, sier Astrup.

 

-Noen lover og regler er kanskje påkrevet. Er det nok med personvernforordningen vi har stilt oss bak gjennom EU, altså den såkalte GDPR?

 

-Selvsagt må vi ha rammer. Ettersom den digitale verden er grenseløs, er det en fordel med internasjonal enighet om viktige prinsipper knyttet for eksempel til personvern. Europa er et betydelig marked, og det europeiske personvernregelverket har derfor stor betydning også for aktører fra land utenfor Europa.

 

Nikolai Astrup forteller om et prosjekt som foregår ved Sintef i Trondheim, der de tester ut selvkjørende skip. Her inngår det også utprøving og forskning rundt etiske spørsmål som hvordan båten skal agere i konkrete situasjoner.

 

-Det er hele tiden en balanse mellom regler og lover på den ene siden og å unngå å kvele kreativiteten på den andre siden. Regulatoriske sandkasser, eller forsiktig utprøving, er en god måte å gå frem på for å teste ut nye teknologier før de slippes løs på storsamfunnet, forklarer han. Han legger til at det selvsagt er en utfordring at det er vanskelig særlig for offentlig sektor, som i sin natur har nøyaktighet og etterprøvbarhet som viktige mandat, å henge med når utviklingen går så fort.

Kunstig intelligens utgjør ikke noen direkte trussel i Norge. Tvert imot. Det gir oss store muligheter, og oppgaven må være å høste så mange gevinster som mulig av den digitale revolusjonen vi står midt oppe i, fastslår Astrup.

Foto: Unplash/Alex Knight

 

Teknologien infiltrerer alt 

-Man sier at den teknologiske utviklingen aldri gått så fort som i dag, og at det likevel i fremtiden aldri vil gå så sent som i dag. Er du enig i dette? Og er det mulig å lage politikk som klarer å henge med?

 

-Ja, det er jeg enig i. Det går fort. Og ja, det er utfordrende å styre utviklingen inn i en fremtid man ikke vet hvordan kommer til å bli. Heldigvis er vi omstillingsdyktige i Norge, og vi har gode forutsetninger for å henge med. Jeg pleier å si at fremtiden tilhører dem som tør å ligge foran. På forbrukerrettet teknologi er det ingen tvil om at USA og Kina ligger langt fremme, men jeg har stor tro på at Norge og Norden kan hevde seg innenfor industrielle applikasjoner av for eksempel kunstig intelligens. Og selv om vi har høy digital kompetanse i Norge, så vil det bare bli enda viktigere fremover, fastslår Astrup.

 

Teknologiutviklingen påvirker alle samfunnets områder. Alt fra helse, til oljesektoren, arbeidslivet og ulike utdanningsfeltet. Som minister må han altså jobbe med «alle». Dette ser han først og fremst på som spennende.

 

-Det er mange områder, ja. Når det gjelder arbeidslivet er det ulike meninger om hvilke konsekvenser digitaliseringen vil få, men at det vil få stor betydning er det ingen tvil om. I regjeringens perspektivmelding er det anslått at én av tre unge mennesker må utdanne seg innen helse og omsorg i 2060. Det er ikke bærekraftig, og mye av svaret på denne utfordringen ligger i å ta i bruk ny teknologi og digitalisering.

 

-Tror du mange jobber vil forsvinne?

-Ja, noen vil forsvinne, men andre vil komme til. I Norge tror jeg ikke at arbeidsledigheten vil øke. Vi snakker først og fremst om demografiske endringer. For å få dette til må vi være flinke til å utdanne ungdom slik at de besitter den kompetansen vi trenger i fremtiden, og til å etter- og videreutdanne de som er i arbeid i dag. Tverrfaglighet, uansett yrke, blir et must, sier han.

 

Nikolai Astrup forteller om et nylig besøk til et gardsbruk der han fikk innsikt i hvordan moderne landbruk fungerer.

 

-Var du klar over at 98 prosent av norske kuer er koblet opp mot digitale systemer som forteller om de er drektige, om de burde bli drektige, hvor mye de spiser og hvordan kvaliteten på melken endrer seg dag for dag? Man må altså ha digital kompetanse og forståelse for å være bonde. På samme måte kommer man til å bli skuffet hvis man velger sykepleierutdanning for å slippe unna ny teknologi. Ingen yrker vil være uberørt av digitalisering i fremtiden.

 

Etikk og moral, og fremtiden

Kunstig intelligens handler om at maskiner utrustes til å gjøre vurderinger ved hjelp av dataprogrammering, kan ta beslutninger og handle. Det impliserer altså etiske og moralske spørsmål som for eksempel hvem «utruster» maskinene, altså programmerer de.

 

-Vi må passe på at det ikke bare er teknologer som bestemmer trendene og hvilken vei vi bør gå. Det er flere eksempler på at det kan slå feil ut. Blant annet i USA der et forsikringsselskap testet ut en kunstig intelligens som skulle fastslå de årlige forsikringspremiene. En mengde kriterier ble matet inn, blant annet hvilken type mennesker som er mest tilbøyelige til å begå kriminalitet. Ettersom afro-amerikanere er overrepresentert på kriminalitetsstatistikken, konkluderte den kunstige intelligensen med at alle afro-amerikanere burde ha skyhøye premier, forklarer Astrup.

 

Han snakker videre om etikk. Og hvordan det kan være komplisert å bruke algoritmer som er utviklet i andre land der regler og etikk er forskjellig fra vår kultur.

 

-Jeg sier ikke dette fordi du skriver for Samfunnsviteren, men vi trenger flere samfunnsvitere og humaniora-utdannede som forstår teknologi. Noen som stiller gode spørsmål som handler om retning, kultur og det å være menneske.

 

-Logisk. Men har du noen politiske tanker om hvordan man i praksis skal få dette til?

-Regjeringen jobber nå med en ny nasjonal strategi for kunstig intelligens, som skal lanseres i løpet av året. Temaer som kompetanse, etikk og tverrfaglighet vil være sentrale i strategien. Etter å ha besøkt en rekke studiesteder det siste halvåret, ser jeg heldigvis at stadig flere rektorer tenker i samme baner. Tverrfaglighet blir viktigere, og det må gjenspeiles i studieprogrammene. I tillegg må vi selvsagt utdanne flere teknologer – og fordi digitale løsninger kommer til å prege alle deler av samfunnet er det spesielt viktig at vi klarer å rekruttere flere jenter til teknologifag.

 

Digitaliseringsministeren mener vi må lære av det som har skjedd hittil. For eksempel om hvordan Nokia, som spurte kundene om de ønsker telefon med knapper eller touchskjerm. Kundene svarte knapper, og kjøpte deretter touchskjerm av andre leverandører. Fra å være blant verdens største mobilprodusenter, driver de i dag hovedsakelig med andre ting.

 

-Det går fort, og norske bedrifter må organisere seg slik at de fort kan endre seg. Jeg tror at disrupsjon, altså teknologiske nyvinninger som snur opp-ned på verdikjeder og måten vi gjør ting på, vil bli den største utfordringen fremover. Dette vil særlig ramme små og mellomstore bedrifter, som vi har mest av i Norge, fordi de rett og slett har mindre omstillingskraft.

 

-Betyr det at vi, som land, må satse mer på de store bedriftene?

-Nei, men vi må sørge for at det bygges gode miljøer med klynger, der kunnskap deles og det skapes gode fellesskapsløsninger som gjør det mulig for tradisjonelle småbedrifter å henge med, avslutter Nikolai Astrup.