.

Dybde

Universitetene må med på laget

Universiteter og høyskoler er av natur konservative akademiske institusjoner. Vil den digitale revolusjonen snu opp ned på den langsomme og grundige kulturen?
  • Gunn Kvalsvik
  • Unplash/Daria Shevtsova, Universitetet i Oslo, Flickr/Kjersti Magnussen.

En som kan svare på dette er visedekan for utdanning ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultetet ved Universitetet i Oslo (UiO), Knut Martin Mørken.

Samfunnsviteren har stilt ham noen spørsmål rundt utfordringer, muligheter og fremtidsscenarier. Og ja, han tror det er fullt mulig å gjøre begge deler, altså både å ivareta universitetenes opprinnelige mandat, samt å implementere nødvendig digital kompetanse.

 

Hvordan ønsker Norges største universitet å møte utdanningsbehovet til et samfunn som i større og større grad teknologiseres og digitaliseres?

 

-Her må jeg først og fremst snakke på vegne av mitt fakultet. Selv om vi ved UiO har mye felles politikk, er det ulikheter. På mat-nat er vi opptatt av å tilby studentene en grunnleggende forståelse for hvordan teknologi og digitalisering kan brukes i det enkelte fag.

Programmering er derfor integrert i alle bachelorprogram fra første semester. Dette utnyttes som verktøy i resten av programmet. På denne måten lærer studentene å mestre og forstå teknologien, og hvordan den kan bidra positivt i utvikling av den faglige kunnskapen. De skal ikke bare være passive brukere.

I følge Mørken har fakultet han leder vært tidlig ute. Allerede før universitetsreformen i 2003 var det flere fag som hadde integrert programmering på denne måten, altså på fagets premisser.

 

-Vi var tidlig ute med dette ved vårt fakultet, både sammenlignet med andre universiteter her i landet, men også i verdenssammenheng. Mange tilbyr generiske programmeringskurs, men veldig få trekker dette dypt inn i de tradisjonelle fagene og lar studentene lære om både muligheter og begrensninger som ligger i digital teknologi.

 

Kunstig intelligens tilhører teknologivitenskap. Hvordan motiverer man for eksempel en student som har valgt et naturfag til å lære om dette?

-Hovedfokuset vårt er fremdeles å gi studentene dyp kunnskap i primærfaget sitt. Dette er varig kunnskap som også er aktuell for fremtiden. Dette viser også hvordan kunnskap bygges opp, slik at det blir lettere å sette seg inn i andre kunnskapsområder senere. Når vi inkluderer teknologi og digitalisering som del av studiet, er fokuset på hvordan dette kan belyse og fornye faget. I et slikt perspektiv er metodene som ligger bak kunstig intelligens svært aktuelle tema.

 

Visedekan for utdanning ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultetet ved Universitetet i Oslo (UiO), Knut Martin Mørken. Foto: Universitetet i Oslo.

-Hvordan henter dere ressurser til å «skreddersy» digital og teknisk undervisning til de ulike studieprogrammene?

 

-Vi har mange forskere som bruker teknologi og programmering i sitt arbeid hver dag. Disse er sentrale ressurser også i undervisningen. I tillegg samarbeider vi på tvers av institutter og fag med selve undervisningen, men også for å utveksle erfaringer.

 

-Endringene digitalisering og kunstig intelligens medfører skjer kontinuerlig, betyr det at undervisningen må endres i et raskere tempo enn tidligere?

-Undervisningsform vil selvsagt påvirkes noe av nye teknologiske hjelpemidler, men her mener jeg at vi må være resultatorienterte. Det er ikke alt vi «må»gjennomføre, selv om det er moderne. Fokus er på innhold og læring – faget vårt og menneskene som skal lære det. Igjen, altså varig kunnskap. Det man lærer skal være relevant også om 50 år. Altså handler det om å ivareta akademiske og faglige verdier, og samtidig fornye disse på en naturlig måte.

 

-Vi vet ikke alt om hvordan fremtiden vil se ut, men vi vet at samfunnet vårt trenger grunnleggende og grundig kunnskap.

 

Da OsloMet for noen år siden endret Exphil til tech.phil, ble det store debatter. Flere var redde for at teknologifokuset skulle konkurrere ut selve essensen i akademisk utdanning. Er dette noe du reflekterer rundt?

Jeg kjenner ikke godt til tech phil, men jeg mener absolutt vi må ta vare på og bygge videre på kjernen av hva akademia er. Essensen i våre utdanninger er nemlig at studentene skal lære hva kunnskap er og hvordan den bygges. Det handler ikke om at vi skal «koble oss fra» samfunnet, men bidra til å gi gode kunnskapsrammer for å forstå det som skjer rundt oss.

 

Mørken tenker seg litt om, og fortsetter:

-Å være fremtidsrettet handler ikke bare om implementering av teknologi og digital kunnskap. Like viktig er det å jobbe på tvers av fagdisipliner og integrere ulike perspektiver. Et godt eksempel er en pilot vi for tiden prøver ut. Honoursprogrammet er et tilbud til 20 studenter der de i tillegg til å fordype seg i et tradisjonelt fag som matematikk eller filosofi også må arbeide på tvers av humaniora og realfag.

Universitetet i Oslo jobber kontinuerlig for å tilpasse seg det som skjer i samfunnet. Men alle utdanningsgrupper må lære teknologi og digitalisering, til en viss grad. Foto: Flickr/Kjersti Magnussen.

Hvilke fagdisipliner, ikke-teknologiske, trenger mest kunnskap om teknologi og digitalisering, og hvilke trenger det minst?

 

-Jeg tror alle fagområder må fokusere på dette. Alle yrker vil på en eller annen måte trenge kompetanse innenfor teknologi. Om ikke blir man akterutseilt. Historien er full av eksempler på selskaper som ikke tok inn over seg teknologiske nyvinninger og gikk under.

-Men det er ikke nok å kunne teknologibiten, vinnerne er de som forstår relasjoner og hvordan mennesker agerer, og på samme tid har forståelse for teknologi og hvordan den kan utnyttes i ulike faglige sammenhenger.

 

Tror du universiteter og høyskoler om 30 år vil ha et utdanningstilbud som er radikalt forskjellig fra i dag?

-Jeg tror mye vil ligne på det vi har i dag. I en verden der alle forventer en rask vei til målet, er akademisk kunnskap dypere, og for mange også mer smertefull å favne. Det kommer den også til å bli i fremtiden. Kunstig intelligens eller annen teknologi vil ikke endre på det faktum. Universitetenes viktigste bidrag vil uansett kontekst være å utvikle ny kunnskap og stadig innvie nye mennesker i denne prosessen. En endring som jeg tror vil komme ganske raskt er at vi i større grad stadig må utvide vår kunnskap, også etter at vi er ferdige med vår første utdanning.

UiO er med i Oslo Science City – et samarbeid som skal knytte forskning, næringsliv og offentlig sektor bedre sammen. Målet er å gjøre et konkret fysisk område av Oslo til en av de mest attraktive «kunnskapshubene» i verden. Hvorfor er dette noe universitet vil være med på?

– Jeg kan ikke svare på vegne av universitetsledelsen, men jeg har stor forståelse for dette initiativet. En grunn er at vi trenger mer urbane kvaliteter som restauranter og andre møtesteder inn i universitetsområdet. Jeg tror også at vi bør bygge flere allianser og samarbeidspartnere i en stadig mer kunnskapsbasert verden. I tillegg tror jeg at vi bør jobbe for å viske ut skillet mellom den vanlige byen og universitetet. Kanskje vi bør ha enda flere åpne forelesninger og debattarenaer? Rett og slett å la folk føle at de hører til universitetet og at universitetet er en del av byen.