.

Aktuelt

Velkommen til fremtiden og Oslo Science City!

For noen år siden var fokuset den geografiske friheten digitalisering gir. Nå handler det om at vi må jobbe tett og faglig på tvers, også fysisk.
  • Gunn Kvalsvik
  • Gunn Kvalsvik.

Oslo kommune og noen av Norges største kunnskapsorganisasjoner er i ferd med å etablere et innovasjonsdistrikt der forskningsmiljøer, næringsliv, det offentlige, studenter og sykehus skal gjøre hverandre bedre og jobbe mer målrettet for å ta i bruk kunnskap og skape fremtidens bærekraftige løsninger.

 

Bakgrunnen og motivasjonen er et nedslående resultat av en evaluering av innovasjonsgraden i byen; de skåret dårligere enn byer det er naturlig å sammenligne seg med. Dette til tross for kunnskapstunge forskningsenheter, bedrifter og sykehus, at halvparten av byens innbyggere har utdannelse på høyskole eller universitetsnivå, og at byen huser over 80 000 studenter.

 

Kommunen valgte å ta grep og i februar 2019 lanserte de rapporten Campus Oslo. Rett og slett en strategiplan for hvordan Oslo skal bli til en verdensledende kunnskapsby.

 

Tre geografiske områder ble pekt ut, og ett av disse er såkalte Oslo Science City i området fra Majorstuen via Marienlyst og Blindern til Gaustad. Denne delen av byen skal i følge rapporten bli et «…kraftsenter for innovasjon og næringsvekst i Oslo, med hovedvekt på teknologi- og forskningsintensive bedrifter» (s. 66).

 

Fra ord til handling

Prosjektleder for Campus Oslo-strategiplanen var Christine Wergeland Sørbye, og for to måneder siden tiltrådte hun i stillingen som administrerende direktør for nettopp Oslo Science City.

 

-Jeg er superfornøyd med jobben, men det er virkelig noen store oppgaver å bryne oss på fremover, sier hun, mens hun viser vei fra resepsjonen ned trappen og til det moderne kontorfellesskapet de disponerer i Forskningsparken i Oslo, sier hun.

 

Foreløpig er det bare Sørbye og en til som er ansatt i Oslo Science City. I Forskningsparken, hvor de sitter, er det mer enn 250 foretak og kunnskapsprodusenter. Dette er trolig det området i Norge med høyest tetthet av forskere og studenter. Her ligger både Universitetet i Oslo, Oslo universitetssykehus, SINTEF og Norsk Geoteknisk Institutt. Institusjoner som driver med forskning, utdanning og innovasjon på høyt internasjonalt nivå.

Sørbye forklarer at tettheten av sterke kunnskapsmiljøer gjorde at det var naturlig å plassere Oslo Science her.

 

-Men altså, det er ikke noe Oslo-kommune gjør alene! Med på laget har vi alle de største kunnskapsaktørene i området. Universitetet i Oslo, Helse Sør-Øst RHF, Oslo universitetssykehus HF, SINTEF og Forskningsparken/Oslotech er aktivt med i prosessen for å utvikle området, sier hun stolt, og legger til at de i går fikk Norges Geotekniske Institutt med på laget.

 

Det å ha på plass tunge aktører er selvsagt viktig. Det sender et signal om at det nå satses tungt og seriøst på området, noe som kan bidra til at det blir attraktivt for både små- og mellomstore bedrifter å lokalisere seg i området. På denne måten vil man skape et spennende miljø der forskere, studenter, næringsliv og offentlig sektor jobber side om side for å ta kunnskap i bruk på nye og bedre måter.

Forskningsparken i Oslo, som er lokalisert i Gaustadbekkdalen, er et senter for forskning, verdiskaping og kommersialisering. Eksisterende næringsvirksomhet i området er i stor grad knyttet til forskningsaktiviteten. Det er imidlertid et stort uutnyttet potensial for ytterligere verdiskaping og arbeidsplasser i området, forteller Sørbye.

Administrerende direktør Oslo Science City, Christine Wergeland Sørbye.
Foto: Gunn Kvalsvik.

Kartlegging og strategi

På plass i et møterom tar Sørbye frem en presentasjon og klikker seg gjennom foiler mens hun forteller om prosjektets bakgrunn, om velvilje, samarbeidspartnere, om rektor Svein Stølen fra UiO som sitter som styreleder, og alle som er involverte og som engasjerer seg.

 

– Partene brenner virkelig for dette! Styreleder Svein Stølen, som er rektor på Universitet i Oslo, kaller området for kunnskaps-Norges indrefilet. Satsningen har toppforankring hos partnerne, noe som er avgjørende for at vi skal lykkes.

 

Visjonen for Oslo Science City er både ambisiøs og kompleks. Både kunnskap-, nærings- og byutvikling skal sees i sammenheng. Sørbye forklarer at de må tenke store tanker. Dette gjelder alt fra det fysiske, med nye kontorbygg og infrastruktur, og løsninger for hvordan man skal generere byliv og etablering av møteplasser, som skal bidra til at mennesker og aktører møtes og deler ideer og kunnskap.

 

Rivende utvikling

-Vi har hentet og henter inspirasjon fra utlandet der byer som Stockholm, Boston, London og København har svært god erfaring med å utvikle innovasjonsdistrikter rundt sine sterkeste kunnskapsmiljøer. Byer som alle har definerte områder og/eller har større innovasjonsgrad, og flere teknologibaserte oppstartbedrifter, forteller direktøren i Oslo Science City.

 

Hun peker fremover, og sier at mye allerede er på gang.

-Det skjer en rivende utvikling i området, og Oslo Science City skal blant annet bidra til å samkjøre initiativer som det nye Livsvitenskapsbygget, nytt sykehus, nytt Odontologibygg, utvidelse av Forskningsparken og SINTEF, og ny T-banestasjon på Majorstuen.

 

-Hva ser du på som de største utfordringene?

 

-Vi må ha plass til mer næringsliv i området, både små og store virksomheter. Fra andre innovasjonsdistrikter ser vi at det også er vanlig at større bedrifter flytter deler av virksomheten sin, den som handler om forskning og utvikling, til slike kunnskapsmiljøer. Videre må man jobbe for å intensivere samspillet mellom kunnskapsaktørene og næringslivet slik at kunnskap deles, tas raskere i bruk og danner grunnlag for nye arbeidsplasser og løsninger.

 

Lederen for Oslo Science City mener det handler om å utvikle et velfungerende økosystem der faglig toppkompetanse er lokalisert side om side med start-ups, etablert næringsliv og offentlige aktører.

-Vi legger også vekt på at Oslo Science City må videreutvikles til et levende og attraktivt byområde med kafeer, restauranter, kulturtilbud, parker og andre gode arenaer for felleskap.

 

Fremtidsrettet

Til syvende og sist handler initiativet, ifølge direktør Sørbye, om å etablere et kunnskapsområde som gjør at Oslo, regionen og landet vårt har noe å leve av i fremtiden. Det å legge til rette for utvikling av fremtidens næringsliv og å rigge Norge for en bærekraftig fremtid.

 

Sørbye er ikke i tvil om at det er et sterkt behov for dette.

 

– Vi har et stort antall møter hver dag med aktører fra hele bredden av det norske samfunnet, fra NHOs administrerende direktør og politikere i regjering, til unge entreprenører og etablert næringsliv, som alle ser behovet for å tettere samspill for å få mer verdiskaping ut av forskning.

Da hun i august var tilstede under Arendalsuka ble dette inntrykket ytterligere bekreftet.

 

-Jeg deltok i flere debatter og snakket med mange under uka i Arendal. Alle var enige at det må gjøres konkrete grep som gir vekst for gode kunnskapsmiljø. Svært mange miljøer er opptatt av dette, og etablering av innovasjonsdistrikter kan være ett av flere tiltak, sier hun.

 

-Hva er neste skritt?

– Vi skal nå i gang med et større mulighetsstudium som vil omfatte både det fysiske og innholdet. Som en del av dette skal vi bruke høsten på å kartlegge området og aktørenes hovedstyrker. Når mulighetsstudien foreligger neste år, vil det være tid for å jobbe enda mer konkret med tiltak for å utvikle innovasjonsdistriktet, avslutter administrerende direktør Christine Wergeland Sørbye.