.

Aktuelt

Vi må robotisere helsesektoren

Rapporter viser at i 2060 vil én av tre arbeidstakere måtte jobbe i helsesektoren, dersom vi ikke tar teknologi og roboter i bruk.
  • Gunn Kvalsvik
  • Unplash/Lucas Vasques, NTNU,

Stadig hører vi om nyvinninger som skjer innenfor helsevesenet. Det finnes roboter som skanner kropper eller analyserer prøver, robotseler som holder demente med selskap og miniroboter som «sitter» på skolepulten til kronisk syke barn som ikke selv kan være tilstede.

 

Mye er logisk, fornuftig og bra, og den røde tråden er bedre helse og effektivising av en sektor som vokser fra år til år.

 

Likevel, det et lite «men». Mange er nemlig bekymret over hvor langt utviklingen skal gå, hvordan fremtiden vil se ut, og hvor langt vi er villige til å gå i å erstatte mennesker med roboter.

 

Spørsmålet er selvsagt knyttet opp mot arbeidsplasser, men kanskje først og fremst til det mer eksistensielle spørsmålet; hva slags samfunn vil vi skape for fremtiden?

 

Ingen vei utenom

Det er ingen hemmelighet at våre myndigheter ønsker bruk av teknologi og kunstig intelligens i helsesektoren. Ikke bare litt, men mye.

 

Dette løftes frem i regjeringens perspektivmelding der det argumenteres for at dersom vi i 2060 skal ha samme levestander som i dag, må vi bruke en betydelig andel av arbeidsstyrken vår for å produsere god helse. Det har vi, skriver de, verken råd eller mulighet til.

 

Myndighetene foreslår flere tiltak for å møte fremtidens scenario. Et tiltak er å endre pensjonsalderen, altså at vi alle må jobbe lenger. Det viktigste tiltaket er imidlertid å få inn flere ressurser ved hjelp av roboter og moderne teknologi.

 

Roger A. Søraa er robotforsker og prosjektkoordinator ved Institutt for Tverrfaglige Kulturstudier (KULT) og Institutt for Nevromedisin og Bevegelsesvitenskap ved NTNU. Han mener at regjeringens ønsker om å ta i bruk teknologi er både fornuftige og mulige å nå om det tilrettelegges for det, og om brukernes stemmer blir hørt.

-Det skjer og utvikles svært mye som både kan effektivisere og forbedre helsesektoren. Nyvinningene kommer både fra Norge og fra utlandet, sier han.

 

-Vil fremtidens helsevesen være forskjellig fra sånn det er i dag?

-Ja, noe vil være annerledes, men vi kan selvsagt ikke bytte ut folk med maskiner i alle ledd.  Teknologi vil ta plass på mange nivåer, alt fra bruk av Big data for å stille mer presise diagnoser, til roboter som kan hjelpe til med hverdagsrutiner, forklarer Søraa. Han innrømmer at er mer fokusert på bruken, altså hvordan folk forholder seg til teknologien i hverdagen, enn selve muligheten.

 

– Det er viktig med tverrfaglig samarbeid, med eksperter både på helse og teknologi, samt samfunnsvitere. Mitt forskningsfokus er å se hvordan teknologi kan gjøre livene kvalitativt bedre for folk med nedsatt funksjonsevne.

-Om jeg skal si noe om det som skiller utviklingen innen helse og teknologi i Norge fra resten av verden, så er det hvordan vi involverer brukere. Brukerne er aktivt med på alt fra forskningsutforming til utvikling av konkrete produkter. Logisk egentlig, men likevel. Dette gjør at de som «vet hvor skoen trykker» guider oss i hva vi trenger mer kunnskap om og hvilke behov som er udekket. Brukere kan både være pasienter og helsepersonell som skal ta teknologien i bruk.

 

Roger A. Søraa, robotforsker og prosjektkoordinator ved Institutt for Tverrfaglige Kulturstudier (KULT) og Institutt for Nevromedisin og Bevegelsesvitenskap ved NTNU.
Robotforsker og prosjektkoordinator Roger A. Søraa.

Foto: NTNU

Brukerne må guide

Miljøet Søraa er knyttet til er et av landets viktigste miljø innenfor sosiale roboter. De ansatte jobber tett med flere internasjonale miljøer, men kanskje viktigere, de jobber svært tverrfaglig.

 

-Å jobbe på tvers av faggrupper er ikke bare noe vi later som, vi gjør det på ordentlig.

 

Jeg opplever ikke vi er alene om å jobbe slik, stadig flere gjør det samme, sier han, og legger til:

-Innenfor helseutvikling er Norge flinke til å dra veksel på brukere og deres innspill og erfaringer. Dette gjør oss mer målrettede i hva vi fokuserer på enn en rekke andre land.

 

-Brukere, altså de som skal bruke tjenestene?

-Om jeg skal si noe om det som skiller utviklingen innen helse og teknologi i Norge fra resten av verden, så er det hvordan vi involverer brukere. Brukerne er aktivt med på alt fra forskningsutforming til utvikling av konkrete produkter. Logisk egentlig, men likevel. Dette gjør at de som «vet hvor skoen trykker» guider oss i hva vi trenger mer kunnskap om og hvilke behov som er udekket. Brukere kan både være pasienter og helsepersonell som skal ta teknologien i bruk.

 

-Det er lenge siden vi snakket om at roboter kommer til å «overta» verden. Hvorfor ser vi så få roboter i aktivitet og hva er grunnen til at det går så sent?

– Ja, si det. Det er iallfall langt mer komplisert å utvikle og tilpasse produktene enn selve teknologimulighetene. Prosesser går også langsomt på grunn av lovverk og personvernhensyn. Et godt eksempel er GPS-sporing av eldre. I tillegg handler det om å utvikle produkter som er sikre og trygge både for behandler og bruker. Det er viktig at produkter ikke «skremmer bort» pasienter og brukere. Også dette tar tid, sier forskeren.

 

Helse og eldre

I Norge forgår det utvikling av teknologi og kunstig intelligens for de fleste pasient- og diagnosegrupper. Hovedfokuset ligger likevel på eldre.

 

-I 2060 kommer 19 prosent av befolkningen i landet vårt til å være over 70. I dag er tallet 11. Vi snakker om en dobling av dette innbyggersegmentet. Vi trenger altså hjelp. NTNU bygger nå opp et eget robot-laboratorium der vi skal se på dynamikker og synergier for fremtidens helsetjenester.

 

Søraa forklarer at det jobbes aktivt og på flere plan. Blant annet ser man på hvordan uintenderte aktører, som barnebarn, kan sees på som en ressurs for å hjelpe besteforeldre til å ta i bruk ny teknologi. Et av målene er å alminneliggjøre og ufarliggjøre teknologi.

 

-Teknologi som ikke blir brukt eller brukes feil har ingen verdi. Derfor må folk bli fortrolige med maskinene, sier han, og legger til:

-For å få til gode prosesser i utviklingen må vi også tenke kommunikasjon og kultur. Dersom vi ikke har samme forståelse selv om ordene er de samme, blir det fort krøll. Heldigvis er vi svært langt fremme når det kommer til digitalisering i verdenssammenheng. Målt i det som kalles digital penetrering, altså hvor mange av innbyggerne som bruker smarttelefon og internett, ligger Norge faktisk helt på toppen.

 

-Kommer sykehus og helsesentrene til å bli slik vi ser på science fiction-filmer, altså med menneskelignende roboter gående rundt?

 

-De fleste roboter ser ikke ut som mennesker, selv om medier har en tendens til å fremstille det slik. Det kommer de heller ikke til å gjøre i fremtiden.  Det meste som produseres ser ut som maskiner, i form av for eksempel avanserte skannere. Et annet eksempel er robotselene «PARO» som er laget for å berolige demente, de ser ut som vanlige kosedyr.

 

Må samarbeide på tvers

Mønsteret frem til å nå, og dels ennå, har vært at de teknologiske utviklingsmiljøene har jobbet i siloer. Helse forsker på sitt, mens olje har sine greier. Nå jobber stadig flere for å bryte ned barrierer og på den måten skape gode synergier.

 

-Mye spennende skjer når man utveksler kunnskap på tvers. Når det kommer til robotteknologi målt per arbeider blir vi likevel klart slått av land som Sverige og Tyskland. En av grunnene er at de er bilnasjoner, og at konkurranseforhold har tvunget dem til å starte tidligere og å være ekstra innovative.

 

-Flere mener det er problematisk at utviklingen i hovedsak skjer av unge menn, enten av asiatisk eller europeisk opprinnelse. Har du noen kommentarer til dette?

 

-Ja, dette er et problem. Men jeg tror det er i ferd med å skje endringer også her. Vi ser involvering av flere kvinner og minoriteter i teknologi-team. Jeg snakket nylig med en kollega i Australia som forteller om sosiale roboter som de utvikler der. De har invitert inn ulike brukere, og dermed prøver de ut hvordan for eksempel LGBT-personer tenker rundt egenskapene på spesifikke digitale produkt, for det er ikke gitt at alle har barnebarn som kan lære dem om digitale løsninger.

 

-Gleder du deg til fremtiden og å bli eldre når teknologien skal få mer plass?

-Ja, stort sett gjør jeg det. Medisinske og teknologiske fremskritt har gjort det langt mer behagelig og mindre smertefullt å leve med alvorlige sykdommer. Når det gjelder den demografiske helseutviklingen har vi dessuten lite valg. Totalt sett tror jeg teknologi vil gjøre oss bedre i stand både til å stille diagnoser og til å gjøre livene bedre til folk som trenger ekstra hjelp, men det skjer best om alle får stemmene sine hørt i utviklingen, avslutter Søraa.