.

Ung

Mest av alt frykter ungdom klimakrisen

I kjølvannet av klimadebatten og den oppvoksende generasjonen har det dukket opp flere negativt ladede nyord, blant annet «flyskam», «klimaangst» og «klimapedagog». Er det noe som helst positivt i den retningen vi beveger oss i?
  • Gunn Kvalsvik
  • Li-An Lim/Unsplash, Munkerud skole, Oslo MET

Ungdommens interesse for klimakrisen og konsekvensene av denne, vokser. En omfattende internasjonal undersøkelse, nemlig ICCS 2016, forteller at i mange land er det 14 år gamle ungdommer som er mest bekymret når det gjelder fremtiden.

 

Det er verdt å merke seg at undersøkelsen ble gjort i 2016, altså tre år før fenomenet Greta Thunberg og blant annet skolestreiker ble verdensomspennende. Dermed kan vi kanskje la spekulasjonene om hvorvidt ungdommens klimaengasjement bare er et blaff dø.

 

Klimaengasjementet øker

Ifølge Lihong Huang, forsker ved NOVA OsloMET, har det gjennom årene vært en jevn og økende bevissthet rundt klimasituasjonen blant ungdom.

 

-Vi har observert voksende engasjement og interesse blant unge de siste 10 årene. Det bekreftes gjennom forskning og rapporter, sier hun, og legger til:

-Ungdommene er kunnskapssøkende, og faktisk mer opptatt av å lære om konsekvensene rundt klima og miljø enn det læreplanene gir rom for.

 

Huang forteller at hovedmålet bak ICCS-studien er å se på institusjonell tillit, altså mellom-menneskelig tillit, og ungdommers syn på framtiden.

-Det at studien er gjentakende og at målgruppen alltid er 14-åringer, gir oss mye nyttig informasjon. Både fordi vi kan kartlegge mønster over tid, men også fordi vi kan se forskjeller mellom land og regioner i Europa.

 

Redsel over hele fjøla

Den nyeste ICCS-undersøkelsen avdekket at hele 80 prosent av Europas 14-åringer opplever at tanken på fremtidens klima og miljø ikke bare er skummel, det er nettopp klimaendringer de frykter mest når det gjelder fremtiden.

– Klimaredsel og bekymring var det punktet 14-åringer, uavhengig av land, var mest opptatt av. Grad av engstelse var faktisk ganske lik mellom landene, men Skandinavisk ungdom skårer bitte-litt høyere, forklarer NOVA-forskeren.

 

-Diskuteres det i forskningskretser hvordan vi skal møte disse redde ungdommene?

 Jeg er med i et europeisk forskningsnettverk om miljø og utdanning. Der har vi, i tillegg til mange typer forskere fra hele Europa, miljøpsykologer og miljøpedagoger. De sier at det er viktig at unge får informasjon som er tilpasset aldersgruppen de tilhører. For eksempel har ikke barn opp til en viss alder samme tidsforståelse, dermed kan fremtidsscenarier virke skumlere og nærmere enn det de er. Å snakke om mulige konsekvenser langt frem i tid er for dem feil, og kan oppleves som svært uroskapende.

 

Huang mener at å være engstelig er for så vidt naturlig. Alle opplever redsel, særlig når det er noe man ikke har kontroll over. Og det er det som er kjernen i klimatrusselen, man har ikke oversikt eller kontroll over konsekvensene.

En skole i Oslo som har tatt ungdommens klimafokus på alvor er Munkerud skole. Der har de ansatt en klimapedagog i 100 prosent stilling.

Foto: Munkerud skole.

 

Generasjon engstelig og ulydig
I flere land i verden har vi sett ungdom som har protestert og skolestreiket for å få politikerne til å respondere på klimafaren. Noen mener vi er i ferd med å gå fra generasjon skikkelig til generasjon ulydig.

 

-Jeg tror generasjon lydig er et særnorsk og kanskje skandinavisk fenomen. Ungdom har de siste årene hatt det godt, og behovet for opprør har nesten vært ikke eksisterende. Dette skiller seg fra resten av Europa som har hatt finanskriser, ekstremt høy arbeidsledighet og et stort sprik mellom forventning og muligheter, sier Huang.

 

Hun tror at opprør, eller ulydighet, blir aktivisert når det forekommer brudd i forventninger. Kanskje er det et brudd med det man trodde og håpet fremtiden skulle bringe som gjør at ungdommen protesterer.

 

En egen klimapedagog

En skole i Oslo som har tatt ungdommens klimafokus på alvor, er Munkerud skole. Der har de nå ansatt en klimapedagog i 100 prosent stilling. En av grunnene er blant annet å justere medias informasjon om temaet.

 

– Barn og unge i dag blir utsatt for informasjon om klimaendringer og miljøproblemer hele tida. I sosiale medier og på TV. Media er ikke alltid pedagogiske, og barna leser ikke alltid hele saken, sier klimapedagog Peter Tindberg i et intervju med Dagsavisen.

Ifølge Lihong Huang, forsker ved NOVA Oslo MET, har det gjennom årene vært en jevn og økende bevissthet rundt klimasituasjonen blant ungdom. Foto: Oslo MET

 

En annen motivasjon for å ansette en klimapedagog er å møte barns engasjement og interesse for klima og miljø.

 

– Vi ser ofte at ungene er mye mer engasjerte i klima og miljø enn hva foreldrene er. Det er også litt av bakgrunnen for at vi startet dette prosjektet. Ikke minst har vi sett dette gjennom skolestreikene hvor hundretusener av elever verden over engasjerer seg i saken. Men det er et komplekst tema, som de trenger hjelp til å forstå. Vi ser at behov for kunnskap om dette temaet er stort, sier Tindberg.

 

NOVA-forsker Lihong Huang har ikke hørt om klimapedagogen, men mener det høres fornuftig ut.

 

-Ungdommer mener politikere gjør for lite når det gjelder klimautfordringene. Kan manglende handlinger påvirker ungdoms tillit?

 

-Kanskje det. Uansett, det er ungdommen som gir meg håp om forandring. Det er tross alt de som er fremtiden, avslutter NOVA-forsker Huang.