.

Aktuelt

En minister i klimastormen

Klima- og miljøminister Ola Elvestuen mener Norges hovedoppgave er å vise hvordan et land kan klare å kutte utslipp raskt nok, samtidig som vi opprettholder høy levestandard, trygge arbeidsplasser og et fritt samfunn.
  • Gunn Kvalsvik
  • Bjørn H. Stuedal/Klima- og miljødepartementet, Jo Randen, Yv.no.

Det kan ikke være lett å være miljø- og klimaminister i en regjering som blant annet i hovedsak navigerer rundt økonomisk vekst og full drift ved landets oljefelt. Samfunnsviteren har snakket med ministeren og spurt han om å si noe om klimastatus, virkemidler og målsetninger.

 

– Et populært klimautsagn er «tenk globalt og handle lokalt». Er dette fremdeles løsningen på klimautfordringene vi står overfor? Er det ikke smartere å fokusere på klimareduksjon i Kina eller andre land som har stor kullproduksjon?

 

– I møte med klimakrisen er det ingen enkelttiltak som i seg selv er store nok. Det må kuttes i alle sektorer verden over-  fra Beijing til Berlevåg.  Vi må gjøre alt samtidig. Vi må erstatte kull med fornybar energi i Kina, men også kutte ut diesel og bensin i alt fra gressklipperen til cruiseskipet i Norge.

 

– Et godt eksempel er revolusjonen vi nå ser i fergesektoren. Rundt 80 norske ferger vil ha installert batterier innen 2022. Vi kutter utslipp hjemme, vi styrker vår maritime næring og grønne konkurransekraft, og vi bidrar til å utvikle teknologi som kan eksporteres globalt.

 

– I hvor stor grad har klimakrisen, så langt, rammet Norge?

 

-Norge står bedre stilt enn veldig mange andre land for å møte klimaendringene. Likevel rammes vi også her. Fjorårets tørkesommer er ett eksempel, sommerens ekstreme nedbør på Vestlandet er et annet. Dette kommer vi til å se mer av i årene som kommer. Hvor store konsekvensene og kostnadene av klimaendringene blir i tiårene som kommer, avhenger av hvor mye verden klarer å kutte de neste årene. Det er derfor helt avgjørende å få ned utslippene 40 til 50 prosent innen 2030 og nå målet om en klimanøytral verden innen 2050.

 

– Klimasatsingen i landets kommuner er svært varierende. Hvorfor er det så mye «bør» og lite «skal» i hvilke oppgaver og mandat kommunene har?

 

– Regjeringen har ansvar for at Norge når våre klimamål, det skal vi lykkes med, og kommunene er avgjørende for å få det til. Jeg mener at det viktigste vi kan gjøre er å gi dem rammer, verktøy og støtte i deres arbeid for å kutte utslipp lokalt.

 

– Regjeringen opprettet i 2015 ordningen Klimasats, og har siden da delt ut over flere millioner kroner til lokale klimatiltak. Engasjementet fra kommunene er stort, og vi ser at Klimasats bidrar til å får frem gode eksempler og at kommunene lærer av hverandre.

 

– Hva er det mest effektfulle vi som nasjon kan gjøre for å komme nærmere klimamålet fra Paris?

 

– Jeg mener Norges hovedoppgave er å vise hvordan et land kan klare å kutte utslipp raskt nok, samtidig som vi opprettholder høy levestandard, trygge arbeidsplasser og et fritt samfunn. Vi må ta ansvar for å utvikle klimavennlige løsninger som verden trenger, som for eksempel nullutslippsskip, havvind og karbonfangst og -lagring. Ved å få ned kostnadene på disse teknologiene er vi med på å utløse store utslippskutt også i andre land.

– We must increase our ambitions by 2020. If not, the goal of the Paris Agreement will fall out of reach.

Statsråd Ola Elvestuen på FNs klimakonferanse COP24 i Katowice, 2018.
Foto: Jo Randen

 

– Var du forberedt på at bompengespørsmålet skulle få så stor plass ved det siste valget?

 

– Vi har en klimakrise, ikke en bompengekrise. Det har vært en klimapolitisk oppvåkning det siste året. Med Greta Thunberg i spissen er det stadig flere som etterspør en klimapolitikk som står i stil med oppgaven vi har foran oss. Samtidig så vi i valgkampen at bompengesaken mange steder mobiliserte en slags motreaksjon til klimaengasjementet. Jeg mener bompenger er helt nødvendig, både for at vi skal få bygget ut kollektivsystemet og for å regulere biltrafikken.

 

– Fremover er det likevel viktig at klimapolitikk ikke bidrar til å sette fyr på de konfliktlinjene som allerede er i samfunnet. For å lykkes i klimakampen er vi avhengige av å stå sammen. Klimatiltakene må forsterkes betydelig de neste årene, og for å unngå en polarisert debatt må vi passe på den sosiale profilen, også i klimapolitikken.

 

– Vi er nesten alle enige om at vi må endre adferd for å få til en klimaendring. Kun 11 prosent er uenige i dette ifølge CICERO. På samme tid er folks tiltro til at teknologien skal hjelpe oss synkende – altså må vi gjøre noe selv. Hvilke grep gjør ministeren personlig for å redusere klimaavtrykket?

 

– Ingen kan gjøre alt, men alle kan gjøre litt. Det gjelder også i klimaarbeidet. Jeg må reise en god del med fly i denne jobben, men privat har jeg ikke bil, så jeg sykler, går eller reiser kollektivt. Jeg er veldig glad i å reise med tog, og tar nattoget så ofte jeg kan når jeg har oppdrag i Trondheim, Bergen eller Stavanger. Jeg er ikke spesielt glad i handle klær, så klesforbruket mitt er nok ganske lavt. Også velger jeg svanemerkede og økologiske produkter i det daglige.

 

– Samferdsel er et viktig punkt i klimasatsingen. Hva er den viktigste satsingen her?

 

– Vi skal redusere utslippene fra transport med 50 prosent innen 2030. Antallet elbiler har økt fra et par tusen i 2013 til 250 000 nå i høst. Det viser hvor fort endringer kan skje når politikk og teknologi spiller sammen.

 

– Nå må vi få til det samme for tyngre transport, skip og fly. Regjeringen har prioritert å få fart i det grønne skiftet i skipsfarten, og nå er åtti lav- og nullutslippsferger under bygging i Norge. Dette er viktig, ikke bare fordi det kutter utslipp i Norge, men fordi dette er nye grønne løsninger som også andre land kan ta i bruk. Det er det som er målet med norsk klimapolitikk, at vi skal kutte hjemme, men samtidig være med å utvikle løsninger som kan kutte utslipp andre steder i verden.

 

– Undersøkelser blant annet gjennomført av CICERO og europeiske ICCE forteller om klimaredde ungdommer. Om ikke det gjøres noe konkret kan det føre til at ungdommen mister tillit til politikere og myndighetene. Hva tenker ministeren om dette?

 

Global oppvarming er det største problemet verden står overfor. Ungdommens sinne og frykt er berettiget. Vi som er voksne må ta ansvar på vegne av både dem og fremtidige generasjoner. Det vi vil bli målt på i uoverskuelig fremtid er om vi klarer å få til endring raskt nok. Det eneste rasjonelle, og som kan bidra til å bygge opp tilliten til politikere fra ungdommen, er derfor å ta tak i dette med tyngden det krever. Utslippene i Norge går ned, men tempoet må betydelig opp i årene som kommer, og det er det som er jobben min.

 

– Må vi redusere velferdsgodene våre dersom vi skal nå våre klimamålsetninger? Eller er dette basert på en misforståelse?

 

– Det som helt garantert vil bidra til redusert velferd og livskvalitet, også i Norge, er dersom vi ikke når klimamålene våre. Og jo lenger vi venter med å omstille oss, jo færre alternativer har vi, og desto mer brutal blir omstillingen. En god og rettferdig klimapolitikk er med andre ord nødvendig for at vi også om tretti og femti år skal kunne leve gode og frie liv. Derfor må vi omstille oss, og vi må gjøre en del ting annerledes. Jeg er overbevist om at et klimavennlig samfunn, der vi har kuttet utslipp, tar vare på naturen og har et forbruk innenfor klodens tåleevne, blir et minst like godt samfunn som det vi har i dag. Å leve annerledes behøver ikke å bety å leve dårligere. Tvert imot: Bedre kunnskap, ny teknologi og mer samarbeid gir muligheter for bedre liv.

 

– Enkelte hevder at miljøsaken må «politiseres» for at eksisterende politiske eliter skal ta den på alvor. Er du enig i dette?

 

– Omstilling krever politisk ledelse, men det krever også mobilisering nedenfra. Venstre har hatt klima som hovedsak i førti år, men vi har stort sett kjempet i motvind. De siste par årene har det skjedd en endring, og klima er nå mye høyere på dagsorden både i befolkningen og i næringslivet. Ungdommens klimaopprør er en del av dette, og jeg tror morgendagens velgere kommer til å stille helt andre krav til politikerne enn det forrige generasjon gjorde. De politikerne som ikke tar klimakrisen på alvor risikerer rett og slett å ikke bli valgt.

 

Elvestuen sier at han foretrekker tog på fritiden, men dessverre må benytte fly i jobbsammenheng. Foto: Vy.no