.

Dybde

Endre kurs, eller skape kaos

Hvordan vil egentlig verden se ut dersom vi ikke slutter å forurense, og temperaturen forsetter å stige? Stadig flere snakker om en fremtid bestående av massiv migrasjon, anarki og hungersnød.
  • Gunn Kvalsvik
  • Unsplash, UN Photo, CMI

Konsekvensene av den menneskeskapte temperaturstigningen er i ferd med å manifestere seg. Havet stiger, jorda blir stadig tørrere og mindre fertil, folk og nasjoner sloss om rent vann, ekstremvær kommer hyppigere, og vi ser begynnelsen av det som omtales som en klimamigrasjon.

 

Samfunnsforsker Saul Mullard ved Christian Michelsens institutt (CMI), mener vi må handle raskt – veldig raskt – om vi skal unngå kaos. Han er ikke alene. Nylig gikk tusenvis av klimaforskere, på tvers av landegrenser, ut og ropte et felles varsko.

 

Hvor galt er det egentlig?
I sin tale til FNs generalforsamling i september pekte vår statsminister på de store sikkerhetsutfordringene verden står overfor grunnet klimaendringene. Solberg sa også, i den samme talen, at Norge støtter forslaget om at FN skal utnevne en egen spesialrepresentant for klima og sikkerhet.

 

CMI-forsker Mullard mener både FN og den norske regjerningen dessverre er altfor forsiktige i både ordvalg og ikke minst i hvordan de agerer.

– Det er selvsagt fint å innkalle til et stort møte, snakke sammen og utforme et policydokument. Men det må handling til, virkelig store grep. Det er et paradoks at det omtrent parallelt med at det ble snakket om klima i FN, ble det forhandlet frem en ny handelsavtale om blant annet soyaproduksjon med Brasil, mens skogene i Amazonas brenner. Dette innebærer en enorm klimaforurensing, sier han.

 

Saul Mullard, som i sin forskning primært har konsentrert seg om sosiale systemer og maktdynamikk, snakker fort og ivrig om at vi må å gire om og ta klima- og miljødiskusjonen opp på et nytt nivå. Han peker på den siste verdensomspennende klimaovervåkningsrapporten, som forteller at det faktisk er enda verre stilt enn det som var grunnlaget under forhandlingene i Paris. Altså stiger temperaturen fortere enn antatt.

– Klimaforandringene vi står i og som eskalerer vil påvirke alt. Derfor må temaet stå øverst i alle planer, og da mener jeg alle, både lokalt, nasjonalt og internasjonalt, fastslår han.

 

Hvorfor er politikerne så tafatte?
Mange mener at klimaendringer er vår tids største trussel. I den siste Eurobarometer-undersøkelsen rangeres klima som risikofaktor nummer to, rett bak migrasjon, som jo også anslås å øke med klimaendringene. Klimaredselen blir også støttet av en global undersøkelse, utført av Pew i juni, som viste at klima anses som den viktigste trusselen hos et flertall av borgerne i landene som ble undersøkt.

– Klimaforandringene vi står i og som eskalerer vil påvirke alt. Derfor må temaet stå øverst i alle planer, og da mener jeg alle, både lokalt, nasjonalt og internasjonalt.

Samfunnsforsker Saul Mullard, Christian Michelsens institutt (CMI)
På grunn av klimautfordringer kommer migrasjonen til å bli massiv, mye større enn den vi ser i dag, sier CMI-forsker Saul Mullard. Foto: CMI.

 

Når folk så tydelig enes om at klimaendringene utgjør en reell trussel, er det kanskje paradoksalt at politikerne viser så lite handlingsvilje. Samfunnsforsker Mullard mener at en av hovedgrunnene bak tafattheten er at demokratiet er under press i store deler av den vestlige verden.

 

– Å ta upopulære avgjørelser for å kutte klimautslipp vil utfordre demokratiet ytterligere. I tillegg er politikere evig redde for å miste velgere og makten sin, og de vet at populistiske partier mest sannsynlig vil øke sin oppslutning dersom folk blir fratatt goder. Her hjemme så vi dette i bompengedebatten, som plutselig fikk ufortjent stor plass i valgkampen.

 

– Altså et stort dilemma. Hva råder du politikerne til å gjøre?

– Politikerne må tørre å være ærlige, ha tro på at mennesker til syvende og sist er fornuftige og gode. Hovedstrukturene og navigatørene som å stimulere til økonomisk vekst må vike for en større målsetting, nemlig overlevelse av kloden vår, ivareta artsmangfoldet og folkene som bor her.

 

Unnfallenhet eller feighet?
Alt må til dersom vi skal få til en ordentlig klimaforbedring, sier Mullard, men det viktigste akkurat nå er at politikere, medier og forskere er tydeligere, ærligere og spissere i sitt budskap.

 

– Det er et paradoks at Erna Solberg, rett etter talen om klimakrisen i FN, kommer hjem og sier at vi ikke trenger å skamme oss, hverken for å fly eller spise kjøtt. Ja, hun sa vel også noe sånt som at barn bør gå på skolen ikke streike. Ikke akkurat konsistent.

 

Forskeren mener det er ekstra lurt å høre på barn, rett og slett fordi de ikke er så faste og ferdigsosialiserte i sine tanker som vi voksne er.

– Som samfunnsvitere vet vi at det tar tid og er smertefullt å endre en kultur. Mens voksne er ferdig kultiverte, tenker barn friere. Kanskje vi må la barna vise vei og tvinge oss til å prioritere?

 

På vei mot stupet
Konsekvensene ved å ikke handle er enorme. Mye større enn vi kan forestille oss. CMI-forskeren gir oss noen bilder.

– På grunn av klimautfordringer kommer migrasjonen til å bli massiv, mye større enn den vi ser i dag. Først vil folk komme hit, men etterhvert vil også nordmenn måtte vandre ut på grunn av mangel på mat og jord. Været vil bli mer og mer ekstremt, og krangelen mellom land og regioner vil være kontinuerlig og farlig, forklarer Mullard.

 

– Hvilke scenario tenker du deg konkret for Norge?

– Vi holder til i et geologisk krevende område og etterhvert vil vi blant annet oppleve mangel på flere basisvarer i butikkene. Protestene vil vokse, mot eliten og mot politikere. Etterhvert blir det revolusjon og kaos.

CMI-forsker Saul Mullard mener det er et paradoks at politikerne viser så lite handlingsvilje når folk så tydelig enes om at klimaendringene utgjør en reell trussel. Foto: Tania Malrechauffle/Unsplash.

 

– Det er nøyaktig 40 år siden det første verdensomspennende klimamøtet. Lite har skjedd, hvorfor skal vi klare å få det til nå? 

– Vi ser flere og flere konsekvenser av klimaendringene, og det at folk faktisk er redde gjør at det er et rom for å få til en kursendring. Kanskje kan vi lære av grepene som ble gjort etter andre verdenskrig. Mennesker og land samarbeidet, justerte seg og klarte å handle uselvisk.

 

Presset må komme nedenfra
I følge samfunnsforskeren er samarbeid nøkkelen, og det må skje på alle nivå. I tillegg må vi involvere og passe på demokratiet, for å unngå anarki.

 

– Vi må utdanne folk slik at de forstår og godtar sammenhengene. Rett og slett fortelle folk for eksempel at å kjøpe volum av billige klær produsert i Bangladesh har en miljøkostnad som reduserer fremtiden til barn og barnebarn.

 

– Folk er redde og bekymret, som du sa. Kanskje det er folket som må presse unnfalne politikere?

– Kanskje det. Uansett, politikerne må kommunisere til folks positive sider, at dette faktisk går an. Dessuten må vi i fellesskap lage et narrativ som forteller oss at vi er tilpasningsdyktige, rause og endringsvillige. Mennesker er sterke og smarte, ikke bare grådige konsumenter.