.

Dybde

Samfunnsvitenskapen hjelper oss å forstå folks adferd

Skumle fremtidsscenarier om hva klimakrisen kan føre til får oss ikke til å endre adferd. Er det fordi vi tror at det blir for krevende og smertefullt, eller kan det også være andre grunner?
  • Gunn Kvalsvik
  • Ryoji-Iwata/unplash, Citero, Pixabay.

Nordmenn flest mener det er en sammenheng mellom klimaendringer og hvordan vi lever. Bare 11 prosent benekter en slik årsakssammenheng.

 

Mange av oss kjenner på det, klimaskammen over å igjen klatre opp flytrappa på vei til en weekendtur, å slurve med søppelsorteringen eller å spise kjøtt mer enn to ganger per uke. Vi vet det påvirker klimaet og miljøet, og vi handler på tvers av det vi vet vi burde.

 

Kanskje det er på tide å se nærmere på hva som styrer oss? På motivasjonen og driverne bak adferden vår?

 

En unik, tverrfaglig analyse
Det er de siste årene gjort flere undersøkelser og forskningsprosjekter med fokus på klima og miljøspørsmål. Derfor vet vi også ganske mye.

 

Den siste og mest omfattende kunnskapsinnhentingen og oppsummeringen er gjennomført av CICERO senter for klimaforskning. Prosjektet, som har fått navnet From Targets to Action: Public Responses to Climate Policy Instruments (ACT), presenterte sine første tall i 2018, og nylig ble årets tall offentliggjort.

 

En som har vært initiativtaker og tett på er forskningsleder ved CICERO, Marianne Aasen. Hun mener det manglet en større undersøkelse som måler endring over tid, og som graver dypere i faktorene som ligger bak våre handlinger og politiske holdninger.

 

Målet, sier hun, er å få en bredere forståelse av menneskers holdninger og adferd relevant for klimaproblemet.

– Vi så at det var et klart behov for å få på plass en tverrfaglig fundert tidsseriedatabase som avdekket nordmenns adferd, oppfatninger, normer og holdninger knyttet utslippskutt og omstilling til et lavutslippssamfunn, sier hun.

 

Prosjektet er unikt. Særlig er det nytt å utforme spørsmål for å kartlegge det som ligger bak adferden og holdningene, altså motivasjonen og mulighetsrommet vi opplever at vi handler innenfor, og endringene i disse over tid.

 

Flere land er nå interesserte i prosjektet og funnene, og for tiden befinner Marianne Aasen seg ved University of Cambridge der hun blant annet skal dele erfaringene så langt.

 

Ulik vilje til handling
Resultatene fra både 2018 og 2019 viser at det hersker en konsensus om at det er pågående klimaendringer som har negative konsekvenser for oss. Det er også stor enighet om at krisen er menneskeskapt. Bare 11 prosent av de 4000 respondentene benekter en slik årsakssammenheng.

 

– Er det nytt at folk er så overbevisste om at vi er i ferd med å skape store miljø- og klimakriser?

– Nei, det er ikke nytt. Men det er stadig flere som mener at det er en sammenheng mellom våre handlinger og utfordringene vi ser knyttet til klima og miljø, sier hun, og legger til:

– Selv om det er viktig og interessant at folk blir mer bevisste på sammenhengen, er det kanskje enda mer interessant å se hvordan folk vurderer sine handlinger og hvilke forklaringer de finner på de valgene de tar.

 

– Hvordan måler dere dette?

– Spørreundersøkelsen er ganske omfattende og gir oss mye informasjon. Gjennom svarene kan vi blant annet se folks oppfatninger av for eksempel kjøttforbruk og reisemåter, respons på politiske tiltak og reguleringer, normer på ulike felt, samt verdiorienteringer og politisk orientering.

 

Aasen forteller at de har kartlagt flere interessante mønster i folks holdninger og hvor langt de er villige til å strekke seg for å «redde» miljøet.

– Selv om det er viktig og interessant at folk blir mer bevisste på sammenhengen, er det kanskje enda mer interessant å se hvordan folk vurderer sine handlinger og hvilke forklaringer de finner på de valgene de tar.

Marianne Aasen, forskningsleder ved CICERO
Marianne Aasen. Foto: Citero.

 

– Blant de unge, altså de mellom 18 og 30, er det langt større vilje til å endre handlingsmønster og støtte til virkemidler enn blant de som er eldre. Det samme skillet ser vi mellom utdanningsgrupper. Høyt utdannede er villige til å gjøre mer enn de som har lavere utdanning. I tillegg er det også tydelig at kvinner er gjennomgående mer bekymret for klimaendringer, og har også større endringsvilje.

 

– Var det funn som var overraskende?

– Kanskje ikke overraskende, men om man har kommet opp i et visst inntektsnivå så reduseres kanskje lysten eller ønsket om å endre livsstil. Særlig er dette tydelig blant menn som er over 40, og med inntekt over 800 000. Et annet interessant foreløpig funn er at vi ser en økning i utsagnet «de fleste jeg kjenner mener vi bør redusere antall flyreiser».

 

Hvorfor handler vi som vi gjør?
Et annet interessant funn i CICEROs undersøkelse er at folk er mindre teknologioptimistiske enn det man har funnet i tidligere undersøkelser. Altså er det grunn til å tro at «atmosfærestøvsugere» og andre dingser ikke har samme kredibiliteten som tidligere.

Dette rimer med at folk i stor grad mener de selv må handle for å redde klimaet. Dette svarte hele 70 prosent av respondentene.

 

– Det er stor grad av konsensus når det gjelder forståelse for årsakssammenhenger. Hvorfor er det da så vanskelig å endre handlingsmønstrene våre?

– Ja, det er selvsagt et paradoks. For å forstå dette må vi også se på konteksten våre handlinger utspiller seg i. Altså kulturelle faktorer, motivasjon, relasjoner og samspill.

Tallene fra Ciceros undersøkelse viser at over 80 prosent av de spurte mener klimaendringene skjer, 16 prosent er usikre og kun fire prosent tror ikke klimaendringer skjer. Foto: Pixabay.

 

 – Samfunnsvitenskap, altså?

– Ja. Vi trenger forstå det som skjer i hodet vårt og på individuelt nivå, men samfunnsvitenskapen kan hjelpe oss å avdekke det som skjer i samspillet mellom folk. Å ta utgangspunkt i at vi først og fremst er sosiale vesener, og handler etter sosiale normer og regler, gir oss nyttig innsikt. Det er krevende å forandre handlingsmønster selv om vi mener det må til, forklarer Marianne Aasen.

 

Dermed trenger vi politikk som folk er med på. Hun snakker om viktigheten av å forstå sosiale forventninger og hvordan dette justerer handlingsmønster, i alle fall over tid. Hva venner og familie gjør og snakker om påvirker handlingene og holdningene våre.

 

– Et mulig funn når det gjelder sosiale dilemmaer, slik klimaproblemet er, er at vi undervurderer hva andre er villige til å ofre. Det gjør at å snakke om hva vi synes er rimelig og ikke bare tenke det hver for oss, kan gi noen gode ringvirkninger. Samtidig må vi ta innover oss at det er interessekonflikter om løsninger. Rettferdighet og legitime politiske prosesser er viktig for folk. Skal vi nå målene i Paris-avtalen må alle gjøre sitt. Men det er også nødvendig for å få folk med på endringer. Tallene våre viser at det er stort rom for lederskap.

 

Vil vi reguleres, eller vil vi selv bestemme?
Tallene viser også at det blant annet er stor motstand mot å øke bensin og dieselpriser samt å øke avgifter på rødt kjøtt. Et annet interessant funn er folks holdninger til vindkraftstasjoner på land. Her er det større støtte enn motstand, men motstanden har økt det siste året. Vindkraft til havs er det derimot stor enighet om.

 

– Det har vært en relativt stor debatt rundt transportsektoren. Er vi villige til å kjøre mindre, og å redusere antall flyreiser pr år? 

– Her ser vi igjen store forskjeller. Det er for eksempel lang større villighet til å avfallssorte enn å redusere antall feriereiser med fly. Når det er sagt, oppgir et økende antall at flyreiser er et tema i omgangskretsen. Når det gjelder hverdagsreiser, er omlag 40 prosent innstilt på å kjøre mindre med fossilbil. Praktisk tilrettelegging for alternativer er selvsagt viktig, men ikke alltid nok. Vaner og sosiale forventninger har også betydning.

 

Heldigvis er det de unge som er fremtiden
Man kan bli deppa på vegne av menneskeheten og vår manglende evne til å handle rasjonelt og i tråd med kunnskap. Spørreundersøkelsen til CICERO kan tyde på at selv om folk vet at det haster, så klarer vi ikke å snu oss rundt og endre adferd.

 

Marianne Aasen er likevel fremtidsoptimist. Særlig fordi ungdommen responderer annerledes.

– Jeg tror vi klarer å endre oss, men det krever lederskap på ulike nivå. Heldigvis dytter den yngre generasjonen på for politisk handling. De skiller seg også ut i våre tall, og det er de som er fremtiden, avslutter forskningslederen ved CICERO.