.

Aktuelt

Stavanger leder an i arbeidet med klimatilpasning

Alle må bidra dersom vi skal klare å redusere våre klimautslipp, unngå miljøkatastrofer og nå internasjonale forpliktelser. Også landets kommuner. En fersk undersøkelse viser at satsingen på klimatilpasning i landets kommuner er svært ulik.
  • Gunn Kvalsvik
  • Privat.

Norge har forpliktet seg til store utslippsreduksjoner og omstilling til det som omtales som et lavutslippssamfunn. I dette puslespillet har selvsagt kommunene en rolle som plan – og beredskapsmyndighet, og i tillegg har de nyttige verktøy som gjør at de kan bidra med korrigeringer i riktig retning.

 

Også ifølge seniorforsker ved CICERO, Marit Klemetsen, er kommunene en sentral brikke. Dette fordi de blant annet skal involveres i planleggingen av å utvikle konkrete løsninger som både reduserer utslipp, risiko og sårbarhet som følge av klimaendringer og ekstremvær.

 

Forventninger, krav og handling

Klemetsen, som nylig var med på å gjennomføre en studie for å kartlegge kommunenes klimatilpasningsarbeid, forteller at kommuners rolle ble tydeligere etter Statlig planretningslinje 2009 under Plan- og Bygningsloven.

 

Men altså, til tross for en mer avklart rolle, avdekket Klemetsen og hennes kollega Miriam Stackpole Dahl store forskjeller i kommuners fokus på klimatilpasning.

 

-Kommunene våre har svært ulik demografi og forutsetninger. Det kan handle om svært stramme budsjetter, samt navigasjoner mellom ulike hensyn, forutsetninger og prioriteringer, forklarer hun.

 

Seniorforskeren mener at store og små kommuner ikke nødvendigvis er sammenliknbare.

 

-Små kommuner kan stå overfor andre problemer enn store. Det er stor forskjell på å ha flere titalls ansatte som jobber med klima og å ha et fåtall ansatte som deler alle kommunens ansvarsområder. Derfor deler vi inn i kategorier slik at kommunene kan sammenliknes med kommuner som likner en selv. En stor del av arbeidet med klimatilpasning er heller ikke lovpålagt – og da kan det være på sin plass å forvente at store kommuner er i front, sier Klemetsen.

 

-Opplevde dere kommuner som var direkte negative til klimatilpasning?

 

-Vår undersøkelse sier ikke noe om kommunenes opplevelser med arbeidet. Vi har spurt kommunene om hva de jobber med og hvor langt de har kommet i å systematisere arbeidet med klimatilpasning. Ni av ti kommuner i undersøkelsen har påbegynt arbeidet med klimatilpasning. Noen har kommet langt, men mange kommuner har bare så vidt påbegynt arbeidet.

 

Stavanger kommuner er best i klassen når det gjelder klimasatsningen. Rune Askeland, som leder utvalg for miljø og utbygging i kommunen, forteller at de har en bra plan, men at det er mye jobb som må gjøres for å komme dit. Foto: Privat.
Våre kommuner rammes i ulik grad av ekstremvær. Seniorforsker Klemetsen sier at kommuner som er mest utsatt også har en tydeligere klimasatsing. I januar 2015 ble Stavanger utsatt for en kraftig storm. Foto: Fredrik Walløe/flickr

Stavanger, og andre kystnære kommuner
Undersøkelsen rangerer kommunenes klimatilpasningsarbeid etter et scoringssystem, fra 1 til 33 poeng. Her scoret Stavanger høyest med 31.

 

-Stavanger scorer høyt i alle kategorier, også når det gjelder samarbeid med både andre kommuner, fagetater og ekspertmiljøer, sier CICEROs seniorforsker og legger til:

 

-Et gjentakende mønster i studien, som også underbygger Stavangers høye scoring, er at kommuner som er mer eksponert for større værskifter også er mer opptatt av klimatilpasning. Særlig gjelder dette kystnære kommuner som opplever stormflo, noe som stadig flere knytter opp mot klimaendringer.

 

-Hvilke konkrete tiltak har Stavanger gjort?

 

-De har gjennomført flere tiltak, men et eksempel som har fått oppmerksomhet er forslaget om å bygge en 32 kilometer lang mur i havet for å motvirke effekten av havstigning og stormflo. Prislappen er foreløpig satt til 900 millioner kroner, men kan ifølge Analyseselskapet COWI spare kommunen for så mye som 7 milliarder kroner på sikt dersom klimagassutslippene fortsetter.

 

Å lage et fremtidsregnskap sånn som Stavanger har gjort kan være nyttig, mener Klemetsen. Særlig når det skal bevilges store pengesummer.

 

-Har kommuner noen klare lovpålagte oppgaver med hensyn til risikoanalyser?

 

-Kommunene er lovpålagte gjennom Sivilbeskyttelsesloven å gjennomføre en helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse. Det handler om kartlegging av mulige konsekvenser av klimaendringer, samt å ha oversikt over klimagassutslipp. Når det gjelder konkret regulering kan kommuner stille miljøkrav til utbyggere og påse at nybygg tilpasser seg klima og værendringer. I tillegg kan de planlegge for langsiktige endringer av transportmønster, bolig- og næringsutvikling, plante grøntområder og unngå overdreven fortetting, sier Klemetsen.

 

Lær av Stavanger

I 2018 vedtok Stavanger kommune en miljø- og klimaplan med det ambisiøse målet om å kutte utslippene med 80 prosent innen 2030.

 

-Vi har en bra plan, men det er mye som må gjøres for å komme dit, sier Rune Askeland, som leder utvalg for miljø og utbygging i kommunen.

 

Han forteller at de er heldige stilt fordi de er en kommune med en solid økonomi, noe som øker kapasiteten for å omstille. Blant annet skal mye av byens rørsystem nå skiftes ut for å møte den økende graden av overflatevann.

 

-Vi har en svært kompetent og ivrig administrasjon som setter klima og miljø høyt. Akkurat å jobbes det med å lage et klimaregnskap slik at vi vet hva vi må forholde oss til fremover, sier Askeland.

 

-CICERO peker på Stavanger som den kommunen som har kommet lengst i miljø og klimasatsing. Forskerne fortalte blant annet om en undervannsmur som skal demme opp for et mulig stigende havnivå. Er du stolt?

 

-Ja, det er stas. Men det er en jobb som må gjøres dersom vi skal levere på målsettingene våre, avslutter stavangerpolitikeren.

Om undersøkelsen

  • CICERO sendte en spørreundersøkelse til 422 kommuner, og spurte om alt fra identifisering og risikovurdering av sårbare sektorer til planlegging og gjennomføring av tiltak. Av disse mottok senteret svar fra 99 kommuner, cirka en fjerdedel av svarkommunene representerer halvparten av Norges befolkning. CICERO understreker at de ikke kan være helt sikre på at de er representative for landet, men de er nokså jevnt fordelt over kyst og innland, landsdeler, og små, mellomstore og store kommuner.

 

Hvorfor er klimatilpasning viktig? Hvorfor skal kommunene tilpasse seg?

  • Ekstremvær er ikke nytt, men det er grunn til å forvente flere og mer intense perioder med tørke og flom. Ifølge CICERO og Vestlandsforskning vil Norge i tiden som kommer mest sannsynlig oppleve kraftigere nedbør, flere og større regnflommer, stigende havnivå og flere jord-, flom- og sørpeskred.

 

  • Forsikringsselskaper rapporterer om massive økninger i naturskadeerstatninger. Forebygging er ofte et bedre alternativ enn å forsøke å bøte på et problem etter at det har oppstått.

 

  • Som plan- og beredskapsmyndighet har norske kommuner et ansvar for å sikre innbyggere og næringsliv mot ekstremvær, og nasjonale myndigheter har sammen med fylkeskommunene ansvar for å tilrettelegge kunnskapen kommunene trenger. Det finnes mye god informasjon tilgjengelig for kommunene, blant annet fylkeskommunale analyser som kommunene kan ta utgangspunkt i.

 

 

Det haster

Seniorforsker Marit Klemetsen sier at det er litt skremmende at mange av de som svarte på undersøkelsen bare så vidt er i gang med klimatilpasningsarbeidet. For eksempel rapporterte bare halvparten at de har fattet vedtak om at kommunen skal jobbe med klimatilpasning i kommunestyret.

 

Hun håper at undersøkelsen kan bidra til å trekke frem gode eksempler, slik at kommuner som er kommet kort kan komme i gang ved å lære av andre. Kommunene kan også lære mye ved å ta del i samarbeid og nettverk med andre kommuner, fylkeskommuner, regionale og statlige aktører, fagetater og andre ekspertmiljøer.

 

– Jeg har stor tro på at samarbeid og kunnskapsdeling vil bidra til praktiske klimatilpasningsløsninger, sier forskeren.

 

-Haster det at kommunene kommer i gang?

 

-Ja, det kan du si. I undersøkelsen vår kommer det for eksempel frem at tre av fire kystkommuner tror at de vil rammes av det stigende havnivået. En studie fra Norsk Klimaservicesenter (KSS), viste i 2015 at Stavanger og Bergen kan belage seg på langt flere stormfloer de neste åtti årene. En stormflo som i dag inntreffer i snitt en gang hvert tohundrede år kan ifølge studien komme til å ramme byene hele førti ganger i løpet av dette århundret alene, avslutter Marit Klemetsen.