.

Aktuelt

Fagorganisering lønner seg

Lurer du på hvorvidt det er økonomisk smart å bruke penger på fagforeningskontingenten? Svaret er ja. Her kan du lese hvorfor.
  • Gunn Kvalsvik
  • ISF, Christopher Burn/Unsplash, Visit Oslo

Mange referer til reduserte priser på forsikringer og gunstige lån som motiverende for å organisere seg. Andre lar seg friste av kurstilbud, tillitsvalgtrollen og faglige samlinger. Solidaritetstanken, ideen om at vi blir sterkere når vi står sammen, er også førende for enkeltes valg.

 

Om du trenger flere argumenter, får du noen her: Forskning viser nemlig at fagorganisering kan gi mer i lønningsposen, øke produktiviteten – og derfor er smart for samfunnsøkonomien.

 

Subsidier og økt organiseringsgrad

Et større forskningsarbeid initiert av Norsk forskningsråd har sett på lønnsomhet ved fagorganisering. Prosjektet utnyttet variasjonen i nettoprisen for medlemskap som har fremkommet med at myndighetene i perioden mellom 2001 og 2011 endret reglene for fratrekk for medlemskap i fagorganisasjoner. Analysene til forskerne tyder på at de nye fratrekkreglene gjorde at flere tegnet medlemskap i fagbevegelsen.

 – Vi snakker ikke om en enorm økning, men en økning som gav oss et interessant materiale å forske i, forteller forsker og samfunnsøkonom Harald Dale-Olsen ved Institutt for samfunnsforskning (ISF) i Oslo. Han var en av flere som deltok i prosjektet.

 

Dale-Olsen sier at de i en innledende studie blant annet målte hvor mye mer man prosentvis tjener i timen dersom man er organisert. Mønsteret i funnene var tydelige. De fant at enkeltindividers lønn ikke varierte betraktelig på grunn av fagorganisering, men dersom det er flere organiserte på samme arbeidsplass så skjer det noe.

– Sammenlignet med arbeidsplasser uten fagorganisering, opplevde de som er organiserte en gjennomsnittlig økning i lønna på seks prosent for kvinner og åtte prosent for menn. Det begynner å bevege seg når mer enn 20 prosent av de ansatte har valgt å fagorganisere seg.

 

Om vi går dypere i tallene, forklarer samfunnsøkonomen, ser vi at lønnsøkningene tydelig følger volumet på antall organiserte. Dersom mellom 25 og 50 prosent av de ansatte på en arbeidsplass er organiserte – så øker lønningene med 14 prosent for kvinner og 15 prosent for menn.

– Vi observerte faktisk et enda større hopp dersom halvparten til tre firedeler i virksomheten organiserer seg. Da økte lønningene med hele 23 prosent for kvinner og 18 prosent for menn, sier Dale-Olsen.

 

Studien viser at produktiviteten økte så mye at det gir gevinst for virksomheter at de ansatte organiserer seg, på tross av at lønningene økte.

Mange gratispassasjerer

Hovedstudien, som er basert på data hentet fra rundt 250-300 000 ansatte på norske industriarbeidsplasser, måler lønnseffekten av økt organiseringsgrad forårsaket av de endrete skattefratrekksreglene. Endringen i oppslutning var sterkest der hvor organiseringen var rundt 25-50 prosent, og det er veksten i organiseringsgrad hos disse som sterkest forårsaker en sterk lønnsvekst. Forskningsresultatene tyder på mindre lønnsvekst som følge av økt organiseringsgrad ved i utgangspunktet lav eller allerede høy organiseringsgrad.

 

Samfunnsøkonomen fra ISF er ikke overrasket over at fagorganisering har effekt på lønnen, det han ikke var klar over var hvor stor effekten faktisk er.

 

– Norge er et land med mange fagorganiserte og sterke fagforeninger. Samtidig er lønnsoppgjørene nokså sentraliserte. Med det siste tatt i betraktning, er det overraskende hvor mye lokal fagforeningsaktivitet åpenbart har å si for lønningene våre, sier Dale-Olsen.

 

– Tallene viser at det også har stor effekt dersom kun 25 prosent av de ansatte er fagorganiserte. Var du overrasket over dette?

– Nei, egentlig ikke. Dette må sees i sammenheng med lovkravet som sier at dersom ti prosent av de ansatte har organisert seg, så må det opprettes en lokal tariffavtale som omfatter alle ansatte innen avtaleområdet på arbeidsplassen. Slik får de uorganiserte på en arbeidsplass også ta del i den lønnspremien som de andres fagorganisering åpenbart bringer med seg.

 

Økt produktivitet

Korrelasjonen mellom fagorganiseringsprosent ved et arbeidssted og lønn er for så vidt interessant, fastslår Dale-Olsen. Mer spennende er det, ifølge forskeren, å måle en kausaleffekt og å se hva organiseringsgrad gjør med produktiviteten til virksomheter.

– I faglitteraturen rundt korrelasjonsstudier er det ikke uvanlig å finne at fagorganisering medfører høyere lønn. At vår studie også kan vise til en klar økning i produktiviteten er imidlertid unik, sier han.

- Mye tyder for eksempel på at offentlig sektor, som allerede har en organiseringsgrad på 80 prosent, ikke vil merke noen forskjell på lønninger eller produktivitet på grunn av en økning i andel organiserte, sier Dal-Olsen. Her fra Oslo Rådhus der man kan anta svært mange er fagorganiserte.

Om forskningen

«Work Life Challenges – workforce management and worker involvement solutions» er et forskningsprosjekt finansiert gjennom det samfunnsvitenskapelige VAM-programmet i Norges forskningsråd.

 

Forskerne har sett på norske arbeidsplasser og norske arbeidstagere. De har også sett på hva som inkluderer og hva som ekskluderer, og på samspill mellom ansatte og ledere. Et mål har vært å peke på viktige trender i norsk arbeidsliv.

 

Prosjektet er blitt ledet fra Institutt for samfunnsforskning (ISF) i Oslo.

 

Studien viste nemlig at produktiviteten økte så mye at det gir gevinst for virksomheter at de ansatte organiserer seg, på tross av at lønningene økte.

– Da vi startet forskningen hadde vi sett på et britiske arbeider rundt produktivitet og fagorganisering. Der fremkom det ofte en negativ sammenheng. At våre tall viste det motsatte var interessant. Enda mer spennende ble da det av vårt materiale kom frem at produktiviteten faktisk økte mer enn lønnsøkningene etter en stigning i andelen organiserte.

 

Forskeren bruker begrepet kausale effekter, for å si noe om hvorfor også en økning i organiseringsgrad er svært positivt for bedriftene.

– I norsk kontekst betyr det at lønn faktisk øker motivasjonen til å trå til litt ekstra. Flere organiserte betyr etablering av komiteer, at man tar vare på arbeidsstokken sin, samt involvering. Det lønner seg altså for bedrifter å motivere de ansatte til å organisere seg.

 

Tenke fremover, både bedrifter og myndigheter

Med frontfagsmodellen er lønnsfastsettelsene som skjer i industrien avgjørende for også andre områder i arbeidslivet. Derfor er funnene i studiene interessante på flere måter. Studien har også overføringsverdi fordi det gir oss indikasjoner på tilstanden i andre sektorer.

 

– Mye tyder for eksempel på at offentlig sektor, som allerede har en høy organiseringsgrad på 80 prosent, for eksempel ikke vil merke noen forskjell på lønninger eller produktivitet på grunn av en økning i andel organiserte, sier Dal-Olsen. Her er rutiner allerede etablert for å ivareta ansattes rettigheter og plikter, og ytterligere organisering kan dermed tenkes å gi mindre effekt.

 

– Hvem er det som i større eller mindre grad har respondert på skattetrekket? Har for eksempel kjønn noe å si?

 – Det vi så var at unge mennesker beveger seg raskere, men har funnet få kjønnsforskjeller. Det er heller ikke så store ulikheter på «high-tech» og «low-tech»-næringer. Dessuten skjer det mer i mindre virksomheter enn større, rett og slett fordi organiseringsgraden oftest er større i store foretak enn i mindre.

 

Funnene i studien er interessante, også internasjonalt. Det jobbes derfor for å tilpasse materialet til et kjent internasjonalt tidsskrift.

– Det er i prosess og vi håper det snart er akseptert. Nå jobber vi for å kunne forske mer på årsakssammenhenger. Blant annet på for eksempel hvilken effekt tariffavtaler har på organiseringsgraden. Her skjer det også noe, uten av vi helt vet hvorfor, avslutter samfunnsøkonom Harald Dale-Olsen ved Institutt for samfunnsforskning (ISF).