.

Aktuelt

Hvorfor verne om tillitsvalgtrollen?

I nordiske land har tillitsvalgte en sentral posisjon som talerør mellom ledelsen og de ansatte, men med et arbeidsliv i endring svekkes denne posisjonen. I tillegg er vilkårene svært ulike mellom forskjellige bransjer.
  • Gunn Kvalsvik
  • FAFO, Arbeiderbevegelsen arkiv og bibliotek, Unplash/Hivan Arvizu Soyhivan

Nyere forskning viser at tillitvalgtmodellen blir utfordret av endringene i arbeidslivet. En av hovedgrunnene er svekkelsen av tradisjonelle industriarbeidsplasser.

– Mens det ved tradisjonelle industriarbeidsplasser har vært, og er, sterke tradisjoner knyttet til fagorganisering og tillitsvalgtposisjonen, er det mindre befestet i andre deler av arbeidslivet. For eksempel i den private delen av servicenæringen. Et moderne arbeidsliv skaper også nye utfordringer på grunn av at arbeiderne er mer løselig knyttet til arbeidsstedet, forklarer Fafo-forsker Sissel Trygstad.

 

Trygstad er en av forfatterne bak et FAFO-notat som ble lansert i juni 2019. Notatet, som har tittelen «De tillitsvalgte og medlemmene», har hentet sine data gjennom en spørreundersøkelse som ble gjort i perioden november 2018 til januar 2019 på oppdrag av Norsk Arbeidsmandsforbund (NAF).

 

Hvorfor tillitsvalgte

Før vi går inn på innholdet i notatet, er det naturlig å se tilbake på historien bak tillitvalgtrollen, samt forklare hvorfor og hvordan tillitsvalgtapparatet er en sentral del av fagorganiseringsmodellen vår. Noen vil endog si at rollen er en av de viktigste delene av fagbevegelsen.

 

I 1935 ble den første hovedavtalen signert, og kort tid senere ble den omfattet av regler om samarbeid og tillitsvalgtes rettigheter. Målet med avtalen var blant annet at den skulle være stabiliserende, gi forutsigbarhet i forhandlingsordninger for arbeidsgiver og arbeidstaker og legge grunnlaget for et best mulig samarbeid mellom partene for at de ansatte skal ha gode lønns- og arbeidsvilkår.

 

Tillitt og medbestemmelse har vært og er en svært viktig del av hovedavtalen. Søker man i hovedavtalen på ordet medbestemmelse, gir det 35 treff. Da er også ord som «medbestemmelsesretten» og «medbestemmelsesordning» telt med. Ordet «drøfting» og ord som inneholder drøfting, nevnes 30 ganger. Ord relatert til forhandling opptrer totalt 41 ganger.

 

Ordningen med tillitsvalgte, og dermed svært mye delegering av myndighet på virksomhetsnivå, er spesiell for Norden. I Europa finnes det ulike modeller, men mønsteret er at i hovedsak foregår forhandlinger på sentralt nivå. I for eksempel Frankrike, som har en svært aktiv og fremoverlent fagforeningstradisjon, foregår samtalene sentralt.

– Tillit og samarbeid gjennom trepartssamarbeidet er unikt for Norden. Ikke sjelden sier man at samarbeidet dominerer elleve måneder i året, mens man krangler den siste måneden, sier Sissel Trygstad.

Forskningssjef ved Fafo, Sissel Trygstad.
Trygstad er en av forfatterne bak et Fafo-notat som ble lansert i juni 2019. Notatet har tittelen "De tillitsvalgte og medlemmene".

 

Færre og færre industriarbeidsplasser

Industriarbeidsplasser var en viktig del av norsk næringsliv da hovedavtalen ble undertegnet, og grunnformen i avtalen er skissert med basis i industrinæringen. Etter hvert har arbeidslivet forandret seg, og de siste tiårene er industri i en viss grad blitt byttet ut med andre næringer. Dette er noe som også kommer frem i Fafo-notatet om tillitsvalgtrollen.

– Hos industribedrifter ligger ofte tillitsvalgtrollen og partsamarbeidet bokstavelig talt «i veggene». Det er en naturlig del av kulturen. På arbeidsplasser i andre deler av arbeidslivet har tillitsvalgte en mindre rolle. Nye forretningsmodeller, for eksempel plattformselskaper som formidler tjenester og arbeid, representerer utfordringer for modellen, forklarer hun.

 

Trygstad mener at arbeidstakerorganisasjonene, særlig LO, er klar over at dette utfordrer både organisasjonsgraden og tillitsvalgtrollen.

– Det er konsensus om at vi ønsker en solid arbeidstakerorganisering. Ikke bare på arbeidstakersiden, også den organiserte arbeidsgiversiden og myndighetene ser det som problematisk dersom organiseringsgraden svekkes ytterligere.

 

Hverdagen som tillitsvalgt
Innholdet i Fafo-notatet er basert på svarene fra en spørreundersøkelse om hvordan hverdagen er som tillitsvalgt. Spørsmålene handler om for eksempel behov for opplæring, hvorvidt man opplever hjelp og støtte, og om man erfarer å bli involvert i viktige beslutningsprosesser som berører medlemmene og virksomheten.

– Møter, både formelle og uformelle, er viktige for å få tillitsvalgtmodellen til å fungere, fastslår Trygstad. Hun forklarer at en viktig side ved den norske arbeidslivsmodellen er uformelt samarbeid og tillit mellom den tillitsvalgte og ledelsen på den enkelte arbeidsplass.

 

– Godt over halvparten av de tillitsvalgte i vår spørreundersøkelse svarte at de har uformelle møter som angår medlemmer eller bedriften en gang i måneden eller oftere. Det er en bra frekvens, sier Trygstad.

 

Bak tallene skjuler det seg imidlertid en litt mer kompleks virkelighet. Det er nemlig ikke overalt samarbeidet fungerer.

– Svarene i spørreundersøkelsen forteller om store forskjeller mellom bransjer. Mens det i industrien er stor grad av medbestemmelse og involvering, er det lite av dette innenfor deler av privat service. Respondenter i industrien fortalte om hvordan partene møtes uavhenig av om de hadde spesifikke saker å drøfte. Dette skaper tillit, sier forskeren.

 

– Hva vet vi om motivasjonen mennesker har for å tiltre rollen som tillitsvalgt?

– Vi har spurt om dette i ulike undersøkelser, og svarene spriker. I noen virksomheter er det stor gjennomtrekk, og rollen går på omgang. I andre virksomheter er det stabilitet som råder. Noen svarte at de liker å være tett på ledelsen og i en posisjon der de kan påvirke, forklarer Fafo-forskeren.

– Godt over halvparten av de tillitsvalgte i vår spørreundersøkelse svarte at de har uformelle møter som angår medlemmer eller bedriften en gang i måneden eller oftere. Det er en bra frekvens, sier Forskningssjef ved Fafo, Sissel Trygstad.

 

Trygstad understreker at det særlig er servicebransjen sliter med kontinuitet av tillitsvalgte.

– I vår undersøkelse kommer det frem at mange i serviceyrker opplever at det er vanskelig å samarbeide med ledelsen, samt at det kan være komplisert å få støtte fra medlemmene. Bakteppet med lav organiseringsgrad og manglende kultur for fagforeninger og medbestemmelse er noen av forklaringene.

 

– Fikk dere en forståelse av at de tillitsvalgte opplever seg som kompetente?

– Også her varierte svarene, men fagforbundene (arbeidstakersiden) har generelt sett gode kurs for tillitsvalgte. Men også her virker det som om kulturen og samarbeidsklimaet i virksomhetene virker inn på om tillitsvalgte ber om å få fri til å gå på kurs, sier Trygstad, og legger til:

 

– Manglende opplæring og tid til å skjøtte vervet som tillitsvalgt, kan føre til en nedadgående spiral. Har man ikke god nok kompetanse, blir man fort en dårligere motpart til ledelsen. Dette vil kunne virke negativt inn på den tillitsvalgtes muligheter til å ivareta medlemmenes interesser.

 

Hva skjer om tillitsvalgtrollen svekkes

Sissel Trygstad mener det på sikt er alvorlig dersom tillitsvalgtrollen svekkes. Både fordi det kan påvirker klimaet mellom ledelsen og arbeidstakerne på den enkelte arbeidsplass, men også fordi det på sikt vil gjøre noe med oppslutningen rundt fagforeninger.

– Gode, kompetente og trygge tillitsvalgte fører til stabilitet og god kultur. Det handler om tillit og åpenhet, og kan for eksempel gjøre omorganiseringer lettere.

 

– Du har flere ganger påpekt at alle arbeidslivspartene ønsker en solid organiseringsgrad. I praksis virker det som om det er arbeidstakersiden som drar det tyngste lasset. Stemmer det?

– Det er viktig at både arbeidstakere og arbeidsgivere er organisert. Vi vet egentlig for lite om hvorfor arbeidsgivere velger å organisere seg, og hvilken interesse de har i å opprette tariffavtaler. Vi er derfor i ferd med å starte opp et prosjekt for å se på nettopp dette.