.

Dybde

Sammen i 3000 år

Litt avhengig av hvordan man definerer fagorganisering, er det grunn til å tro at vi må langt tilbake i tid for å finne de første tegnene til arbeidere som kom sammen og stilte krav om endring. Her er noen høydepunkter i fagorganiseringens historie.
  • Gunn Kvalsvik
  • Puxabay, Arbeiderbevegelsens Arkiv og Bibliotek - Løyve for Allkunne

1490 f.Kr.: Verdens første arbeidskonflikt og streik
Det første opprøret vi vet om skriver seg tilbake til hebreere i Egypt som gjorde opprør fordi de ikke fikk halm til murstein. Ifølge historiebøker omtales dette som den første kjente arbeidskonflikten.

 

Noen hundre år senere, i år 1152 f.Kr. gjennomføres den første steiken. Da la nemlig egyptiske håndverkere ned arbeidet fordi de ikke fikk betalt. Ifølge kilder førte streiken til at de fikk økt lønningene sine.

 

1383: Massivt forbud i London
En annen stor hendelse skjedde i vårt naboland England da myndighetene i London bestemte seg for å forby møter, organisasjoner og konspirasjoner av og for arbeidstakere. Bakgrunnen var, ifølge kilder, at ansatte håndverkere og kroppsarbeidere i flere runder hadde stått sammen mot arbeidsgiverne.

 

1858: Første norske fagforening
Norges eldste fagforening, som fortsatt eksisterer, er Norges Farmaceutiske Forening, som ble stiftet i 1858. Stifterne var unge menn; ifølge historien var den eldste 26 år.

 

1872: Den kravstore foreningen
Sommeren 1872 ble Den Typografiske Forening i Christiania stiftet, Norges nest eldste fortsatt eksisterende fagforening.  Bare åtte måneder senere går alle trykkeriene i byen, unntatt ett, ut med på krav om høyere betaling og senere start på arbeidsdagen.

 

1894: Lov om ulykkesforsikring
Et viktig skritt for å sikre arbeidernes rettigheter kom i 1894 da Lov om ulykkesforsikring for arbeidere i fabrikker ble vedtatt. Dette er den første forløperen til folketrygdloven som vedtas langt senere, den 17. juni 1966.

 

1899: Etablering av landets første sammenslåing av fagforbund, LO
Fra midten av 1850-tallet og utover blir det etablert flere fagforbund, disse ble etter hvert organisert i nasjonale hovedsammenslutninger. Først ute var LO som ble etablert i 1899.

 

1903: Norges første storstreik
I 1903 går 1000 organiserte i Jern- og metallarbeiderforbundet ut i streik. De mekaniske verkstedene svarer med å erklære lockout for ytterligere 2000. Partene blir enige etter tre måneder, men arbeidsgiverne nekter enkelte av arbeiderne å komme tilbake i jobb.

 

1907: Første tariffavtale
Jernindustrien får Norges første landsomfattende tariffavtale. Minstelønnsbestemmelsene var det viktigste stridsspørsmålet i avtalen.

Arbeidere demonstrerer ved kontoret på Menstad losse- og lasteplass i protest mot bruken av streikebrytere.

 

1910: Bombe mot LA Times
USA har en bråkete historikk rundt fagorganisering. Tidlig ble nemlig mafiaen innblandet i arbeidet. Dette er bakteppet da 21 mennesker dør i en eksplosjon i bygningen til Los Angeles Times 1. oktober i 1910. Avisen hadde engasjert seg sterkt mot organisering av arbeidstakere. Senere tilsto to menn med forbindelser til jernarbeiderforbundet IWU å ha plantet sprengstoffet i bygningen.

 

1915: Arbeidstvistloven
Arbeidstvistloven vedtas 6. august. Loven er opptakten til at det året etter både er en arbeidsrett og Riksmeklingsmann på plass. Det er viktig å merke seg at LO, på denne tiden, sa at de ikke ønsket at det skulle gis en slik mulighet til statlige inngrep i arbeidskonflikter.

 

1921: Norges største streik
Rederiforbundet krever en lønnsnedgang på 33 prosent, med utsikt til en nedgang på enda 25 prosent i neste omgang. Det blir startskuddet for den største streiken i Norge noensinne. Politi og militære mobiliseres. Resultatet var at en tredjedel av medlemmene i datidens LO, valgte å forlate sammenslutningen.

 

1931: Slaget i Menstad – Menstadslaget
Det store børskrakket i 1929 fører til dårlige tider i Norge og resten av verden. Arbeidsledigheten kryper oppover og nærmer seg 30 prosent, og arbeidsgiverne krever en lønnsreduksjon på 15 prosent.

På Norsk Hydros anlegg på Menstad i Telemark (derav Menstadslaget) braser streikende arbeidere sammen med politiet. I løpet av konflikten går nesten åtte millioner dagsverk tapt.

 

1935: Den første hovedavtalen
Norsk Arbeidsgiverforening og LO signerer den første hovedavtalen i 1935. For fagbevegelsen innebærer dette en forpliktende anerkjennelse fra arbeidsgivernes side, mens arbeidsgiverne beholder styringsretten og får garantier for at arbeidsfreden sikres i tariffperioden.

 

1941: Motstandsarbeidet mot nazistene
Ved flere bedrifter i Oslo protesteres det mot stadig dårligere matforsyninger. Det topper seg da melken til flere arbeidsplasser uteblir den 8. september. Dagen etter streiker om lag 25 000 arbeidere. 10. september samme år henrettes to arbeidere som, ifølge historien, var et forsøk på å ramme fagbevegelsens rolle i det økende motstandsarbeidet mot nazistene.

 

1945–65: Trepartssamarbeidet
Trepartssamarbeidet mellom arbeidsgivere, arbeidstakere og myndigheter er i god flyt. Bak modellen står to sterke skikkelser, statsminister Einar Gerhardsen og LOs leder Konrad Nordahl.

 

1977: Arbeidsmiljøloven
En svært viktig lov ble etablert den 4. februar 1977, nemlig arbeidsmiljøloven. Loven sikrer arbeidstagerne godt arbeidsmiljø, samt regulerer arbeidstid og rettigheter i form av sykdom, ferie, arbeidstid og turnusordninger.

 

1986: Lockout, lavlønngaranti og 37,5 timers uke
Norges Arbeidsgiverforening går til lockout 8. april. Den rammer 102 000 organiserte. NAF opphever lockouten en uke senere, lavlønnsgarantien overlever og fra 1987 innføres 37,5 timers arbeidsuke.

 

1989: Akademikernes Fellesorganisasjon
Etter hvert som utdanningsnivået øker, blir det behov for en egen paraply for folk med høyere utdanning. Akademikernes Fellesorganisasjon ble stiftet, men ble etter splittelser lagt ned i 2001. Etter splittelsen ble Akademikerne «født». Akademikerne har i dag 13 medlemsforeninger, blant annet Samfunnsviterne, med til sammen over 200 000 medlemmer.

 

2015: Generalstreik
I forbindelse med at regjeringen annonserer at de ønsker å gjøre endringer i arbeidsmiljøloven går 1,5 millioner ut i streik. For første gang står LO, YS og Unio sammen om en politisk generalstreik.

 

Kilder:
«De lange linjer – Arbeiderbevegelsens historie i Norge», Trond Gram og Ole Martin Rønning, Res Publica 2017.
«The History of Trade Unionism», Sidney Webb og Beatrice Webb, selvpublisert 1894.
Arbeidslivet.no.
Store Norske Leksikon.
Wikipedia.
Encyclopædia Britannica.
Biography.com.
Delta.no.
History.com