.

Ung

Hva skjer når generasjon Z skal overta?

Generasjon Z er betegnelsen på de som er født etter 1990. Disse ungdommene vil prege det norske arbeids- og samfunnslivet i tiårene framover. Et interessant spørsmål er for eksempel hvorvidt de vil holde fagbevegelsen i hevd.
  • Gunn Kvalsvik
  • Simon Maage/Unsplash

For å undersøke hvem generasjon Z er og hvilke verdier de har, har Fafo på oppdrag av Fagforbundet snakket med 1001 ungdommer. Av respondentene var 66 prosent under utdanning, 30 prosent i jobb, mens de resterende fire prosentene verken var i utdanning eller jobb.

 

Svarene ble systematisert og analysert, og samlet gir de oss et bilde på hvilke holdninger, drømmer og ønsker ungdom besitter i forhold til arbeids- og samfunnslivet.

 

Fremtidens arbeidstakeres forventninger og drømmer

Ifølge Fafos analyser var det flere klare funn som avdekker et tydelig mønster rundt ungdommers yrkesvalg. Det som synes viktig for dagens 16- til 25-åringer var å få et yrke som er en kombinasjon av egenutvikling, trygghet samt gir en opplevelse av å være til nytte for samfunnet.

 

Fast arbeid og stabilitet er stikkord som gjentok seg i svarene. Fafo konkluderer med at yrkesvalg i liten grad virket å være drevet fram av karrierefaktorer som høy lønn og status. Dette er kanskje ikke særlig overraskende, men gjør, skriver de, at vi kan parkere oppfatningen om at en stor del av denne generasjonen bare er interessert i fleksibilitet og selvrealisering.

 

Ungdommene fikk også spørsmål om hvilket yrke de drømmer om å ha i framtida. Det viste seg at tradisjonelle yrker som sykepleier, ingeniør og lærer var populære. Når det gjelder troen på hvorvidt det vil være jobbmuligheter i fremtiden svarte hele 70 prosent av respondentene at de hadde god tro på at det kommer til å bli bruk for deres utdanning i lang tid framover.

 

Svært mange understreket også at de regner med at de må gjennom flere utdannings- og kompetanseløft i løpet av sitt yrkesliv.

 

Tillit til folk, institusjoner og samfunnet

Tillit er en viktig variabel når man skal si noe om fremtiden. Det er nok også grunnen til at Fafos rapport har brukt mye plass på analyser av ungdommenes tillit.

 

Forfatterne av rapporten skriver at hele 59 prosent av de spurte svarte at de hadde god tillit til andre mennesker, mens 29 prosent mente man må̊ være svært forsiktig i møte med andre. De unges svar viste også stor grad av tillit til politi, domstoler og rettsvesen.  Gjennomsnittsskåren for disse samfunnsinstitusjonene var 8 på̊ en skala fra 0 til 10.

 

Tilliten var derimot lavere til politikere og politiske partier, som fikk en skår på 5,5. «De er bare løgnere alle sammen», svarte en selvstendig næringsdrivende som Fafo intervjuet. Dette utsagnet var, ifølge forfatterne av Fafo-rapporten, typisk for ungdommene de snakket med.

 

Heldigvis svarte et stort flertall at de ønsket og ville bruke stemmeretten sin, noe de mente var en samfunnsplikt.

HER ER NOEN AV HOVEDFUNNENE I FAFO-RAPPORTEN   

  • Et mindretall på 26 prosent i aldersgruppa 16–25 år er medlem i en fagforening. I aldersgruppa 21–24 år er 41 prosent fagorganisert.
  • De som svarte nei på spørsmål om de var fagorganisert, fikk deretter spørsmål om de trodde at dette kom til å bli aktuelt på et senere tidspunkt. Over halvparten av de unge svarer at de vil melde seg inn i en fagforening senere.
  • 55 prosent sier at de er interessert i politikk. 13 prosent svarer at de jobber aktivt med politiske saker.
  • Den politiske interessen blant ungdommen øker med alder, noe som kan indikere at engasjementet kommer når de får stemmerett.
  • Hele 96 prosent av de unge er helt eller litt enig i at det er viktig å betale skatt for å beholde sentrale velferdsordninger som gratis utdanning, helsevesen og eldreomsorg.
  • Et stort flertall (nesten 80 prosent) av de unge synes det er riktig at full lønn utbetales ved sykdom.

 

Kilde: Artikkelen er basert på en rapport publisert på Fafos hjemmesider. Hele rapporten finner du ved å klikke her.

 

Forhold til fagbevegelsen

Fafo sine analyser viser dessverre at unge stort sett ikke er fagorganiserte. Bare 26 prosent av deltakerne i undersøkelsen var medlem av en fagorganisasjon eller et fagforbund.

 

Bildet endrer seg heldigvis med alder og jobbtilknytning. Dersom man segmenterer og ser kun på aldersgruppa 21–24 år var nemlig 41 prosent fagorganiserte, noe som kun er åtte prosent lavere enn organisasjonsgraden generelt i Norge.

 

Blant de som ble intervjuet, skriver Fafo, det var delte meninger om fagforeninger og organisering. Et tydelig mønster var uansett at de fleste unge kan og vet svært lite om fagbevegelsen og derfor også hvorfor man burde være organisert.

 

Interessen for fagorganisasjoner avspeilet seg også i hvilke yrker man hadde eller ønsket seg. Her viser Fafos analyse et typisk mønster med at de som så for seg å jobbe i offentlig sektor var positive til å organisere seg, mens for eksempel økonomistudenter var mer lunkne.

 

Det kommer også frem at kjønn var en variabel som dannet et tydelig mønster. Mens 60 prosent av kvinnene sa de var positive til å organisere seg, var det bare 48 prosent av mennene som svarte det sammen. Det var ingen signifikant forskjell i svarene for unge med fagutdanning fra videregående og unge med studiespesialisering.

 

Hvis ungdommen faktisk gjør som de sier i denne undersøkelsen, så er det altså mye som tyder på̊ at dagens organisasjonsgrad vil bli opprettholdt – og kanskje vel så det.