.

Dybde

Hva handler frihet om, egentlig?

Både nordmenn og amerikanere elsker frihet. Premissene de peker på for å oppnå frihet er derimot helt forskjellige. Lederen i Manifest Tankesmia og Harald Eia har begge undersøkt begrepet.
  • Gunn Kvalsvik
  • Saketh Garuda/Unsplash, Manifest Tankesmie, Julie Caesar/Unsplash

Magnus Marsdal, leder for Manifest Tankesmie, hadde pappapermisjon i USA. Erfaringene og observasjonene av kontrasten mellom det norske og det amerikanske samfunnet deler han i boken Frihetens mødre (Forlaget Oktober 2018). Særlig drøfter han forståelsen av frihet. Markedsfriheten står ekstremt sterkt i USA, mens den demokratiske friheten står sterkere i Norge.

 

– Da jeg satt med lille Vemund på fanget kjente jeg på et intenst ønske om at gutten min skulle vokse opp til å bli et selvstendig menneske, en som uredd sier sin ærlige mening, et fritt individ, forteller han i et intervju med Samfunnsviteren.

Rundt seg, i USA – frihetens land, så han at de også var opptatt av individuell frihet. Men når amerikanerne snakket om veien til frihet og selvstendighet, snakket de om helt andre forhold enn de han selv hadde i hodet.

 

Vi må ikke glemme

I Marsdals bok følger vi livsløpet til to søstre fra en husmannsplass på Helgeland. Den ene, Sanna, Marsdals oldemor, ble værende i Norge og giftet seg med Trygve. En mann som fikk tunge verv i fagrørsla og Arbeiderpartiet, og var med på å danne grunnlaget for den norske velferdsmodellen. Søsteren Lina valgte derimot å gjøre som svært mange andre nordmenn, nemlig å pakke sakene sine og flytte til USA.

I Frihetens mødre vever Marsdal livsløpene til de to søstrene inn i landenes historier, et slektstre som etterhvert bygger seg ut i to grener atskilt av et hav og av politiske kulturer.

 

– Du vil gjøre folk bevisst på hvor viktige våre institusjoner er for vår frihetsforståelse. Hvorfor velger du denne litterære formen?

– Jeg bruker slekt og levd liv for å gjøre budskapet mer tilgjengelig. Alle har en slektning som emigrerte til USA og de fleste har et forhold til de historiske epokene jeg går igjennom i boken, når de minnes om at disse epokene svarer til slektsledd som «oldemor» og «farfar».

 

Han presiserer at researchen også inkluderer mye politisk filosofi og økonomisk historie, ved siden av livene til de to søstrene.

 

Frihet – hva er vel det

– En av mine agendaer, forklarer Marsdal, er å aktivere folks historiske hukommelse.

– Det er nemlig ikke tilfeldig at vi i Norge endte opp med den nordiske modellen, trepartssamarbeidet og en sterk velferdsstat. Noe som igjen har skapt rom for den friheten vi har med for eksempel gode barselsordninger og et fritt og gratis utdanningssystem, sier han.

 

Forfatteren snakker entusiastisk om hvordan den norske arbeiderbevegelsen i løpet av 30-tallet klarte å forhandle seg frem til frihet, i betydningen frigjøring fra bedriftseiernes vilkårlige dominans og maktesløs underordning. Da regjeringen Nygaardsvold innførte en lov mot usaklig oppsigelser, var det ikke for å innskrenke den enkeltes frihet, men for å beskytte den.

Magnus Marsdal, leder for Manifest Tankesmie. Foto. Manifest Tankesmie

 

Hva skjedde i USA i den samme tidsperioden?

– Mens vi opplever at statens reguleringer kan trygge individets frihet, vil svært mange amerikanere motsette seg regulering fordi de tenker at statlige inngrep krenker en fordeling som dannes naturlig, gjennom markedet: «Det du får ut, motsvarer innsatsen du har lagt inn.»

 

De forbinder frihet med markedskonkurranse og konkurranse med rettferdighet, så kampen for frihet blir en kamp mot at staten skal gripe inn i markedet og den enkeltes liv. Dette kommer særlig tydelig frem på høyresiden, som i Tea Party-bevegelsen, der alt fra felles helsevesen og økt kapitalskatt til strengere våpenlover oppfattes som dødelige trusler mot friheten.

 

Nordmenn flest synes budskapet til Tea-party bevegelsen er uforståelig. Ikke minst når man ser på resultatet. Svært dyr utdanning og barnehager, som igjen gjør at mange, særlig kvinner, tvinges til å velge mellom yrkeskarriere og å få de barna de ønsker seg. De har ingen lovfestet rett til ferie eller foreldrepermisjon med lønn, kan sies opp på flekken og rundt 10 prosent av befolkningen står uten tilgang til helsetjenester.

 

Kollektivistisk ideologi som premiss for frihet

En annen som i det siste har gravd litt i hva som er unikt med Norge og har drøftet frihetsbegrepet, er programlederen og komikeren Harald Eia. Gjennom seks programmer som ble sendt de siste månedene har han systematisk og på en samfunnsvitenskapelig måte ryddet seg gjennom en rekke påstander om «det norske» i NRK-programmet Sånn er Norge.

Som Marsdal bruker Eia kontrasten til USA for å få frem essensen i det unike med det norske samfunnet.

 

Et av programmene har tittelen Frihetsmaskinen. Eias påstand er følgende: Forutsetningen for det særnorske, som er uavhengighet, er frihet. Han hevder at Norge har funnet opp en Frihetsmaskin som er selve nøkkelen for at vi kan leve uavhengige og frie liv.

Eia peker på Staten lånekasses viktige bidrag for å handle uavhengig av våre foreldres ønsker og ressurser. Deretter går han inn på hvordan vi har systemer som regulerer arbeidslivet og dermed gir arbeiderne frihet.

 

– Mens man i Norge organiserer seg og har en fagforening i ryggen i møte med sjefen, har man for eksempel i land som USA veldig få som er organiserte. Resultatet er at arbeiderne står alene. På mange arbeidsplasser er det til og med ulovlig å organisere seg, forklarer Eia.

 

Han ramser opp alle de kollektive rettighetene man har som arbeidstaker i Norge: Arbeidsmiljøloven, sterke solide arbeidstakerorganisasjoner, solid arbeidsledighetstrygd og tilgang til et gratis offentlig helsetilbud.

Deretter går Eia inn og ser på hvordan man som foreldre og ektefeller også får et større handlingsrom ved hjelp av kollektive rettigheter. Barselpermisjon, fødselspenger, tilskudd til barnehager og senere gratis skolegang gir folk handlingsrom for frie valg.

 

I USA, sier han, er økonomisk sikkerhet noe som styrer både valg av partner og hvor mange barn du får. Staten er en ikke-aktør, og dersom den blander seg inn – en ekstra kostnad og i tillegg en frihetsberøver.

I NRK-programmet Sånn er Norge, konkluderer Harald Eia med at det mest signifikante med nordmenn er at vi er frihetssøkende. Foto: Julie Caesar/Unsplash.

 

Oppsummeringen til Harald Eia ligner til forveksling på det Magnus Marsdal sier og skriver i sin bok, nemlig at både amerikanere og nordmenn setter frihet høyt. Men i spørsmålet om hvorvidt det er den sterke velferdsstaten som gjør oss friere eller ikke, skiller amerikanere og nordmenn lag.

 

Frihetskonkurransen

Amerikanernes redsel for en sterk velferdsstat er uomtvistelig, de er redde for at offentlige reguleringer og velferdsrettigheter skal stjele friheten deres. Paradoksalt nok er det nettopp en sterk velferdsstat som er premisset for nordmenns frihet.

 

Mens Eia konkluderer i et «her og nå-univers» går Marsdals bok historisk til verks. Han mener at amerikansk historie, der uavhengighetserklæringen og innvandrere som var frihetssøkende individualister er grunnleggende elementer, er viktig for å forstå mentaliteten hos dagens amerikanere. Ikke minst peker han på den kalde krigen som en viktig ramme.

– For amerikanere forsterket den kalde krigen skillelinjene. Propaganda gjorde at folk ble skeptiske til sterk statlig styring og dyrket det som var det motsatte. Det var kapitalisme og frihet, mot kommunisme og ufrihet. Blått versus rødt, sier Marsdal.

 

Forfatteren av Frihetens mødre mener dette ligger dypt i folks verdisett og handlinger. Ideologien visker ut de delene av virkeligheten som ikke passer inn i verdensbildet.

– Jeg snakket en gang med min firemening John om at svigersønnen til Sanna, slektas store «self-made-man» i USA, fikk sin karrierestart som entreprenør gjennom velferdsstatens gratis yrkesutdanning under New Deal i 1930-årene. John sa at dette hadde han aldri hørt om. Nyere generasjoner har bare fortrengt at familiens velstand ble bygget på fellesskapets løsninger, forteller Marsdal.

 

På samme måte som slekta har glemt, synes lederen for Manifest Tankesmie at også nordmenn er i ferd med å glemme noen av frihetens forutsetninger.

– Vi må ikke glemme at individuell frihet for folk flest er sterkt knyttet til en sterk velferdsstat, den nordiske modellen med blant annet trepartssamarbeidet og rettighetene som er forhandlet fram blant annet av en sterk fagbevegelse, avslutter Magnus Marsdal.