.

Aktuelt

Klima må med – også i fagbevegelsen

Innholdet i Akademikernes ferske klimapolicydokument er lite kontroversielt, men har et tydelig budskap. Nemlig at klima- og miljøpolitikken må være basert på kunnskap.
  • Gunn Kvalsvik
  • Akademikerne, Greg Nunes/Unsplash

Et av hovedpunktene i Akademikernes policydokument, som ble vedtatt mot slutten av 2019, er at klima- og miljøpolitikken må være basert på kunnskap og må sees i sammenheng med andre politikkområder. Et naturlig og lite kontroversielt innspill fra hovedorganisasjonen som representerer 13 medlemsforeninger, med totalt 220 000 medlemmer med høyere utdanning.

Samfunnsviteren har spurt lederen i Akademikerne, Kari Sollien, om prosessen bak, innholdet i dokumentet og hvorfor hovedorganisasjonen bør ha meninger og en felles politikk om klima.

 

– Er dette det første klimapolitiske dokumentet i Akademikerne?

– Nei. Bakgrunnen for å jobbe frem en ny strategi rundt klima er at Akademikerne så et behov for å ha en felles front på dette feltet. For eksempel rundt interne rutiner, reisevirksomhet og ressursbruk. Men også å være tydelige i hva vi mener inn mot landets myndigheter.

– Mer ambisiøse internasjonale klimaavtaler vil i økende grad påvirke etterspørselen etter nye klimavennlige teknologier, varer og tjenester internasjonalt. Her ligger det store muligheter til å skape nye arbeidsplasser og samtidig bidra til å redusere klimautslippene, ikke bare i Norge men også i andre land. Norge med sine rike naturressurser bør utnytte disse mulighetene. Dette krever blant annet investering i forskning og utvikling, kompetanse i stat og kommune og at det offentlige bruker sin markedsmakt til å etterspørre lavutslippsløsninger og teknologier. Politikkdokumentet staker ut retningen for dette arbeidet.

 

– Er klima noe dere også opplever medlemsorganisasjonene er opptatt av?

– Ja, det er det. Selvsagt noen tydeligere enn andre, som for eksempel Tekna og Naturviterne. Akademikernes medlemsforeninger er generelt sett svært samfunnsengasjerte. Dessuten henger klima klart sammen med våre viktigste interessefelt; utdanning, forskning og arbeidsliv. Derfor må vi ha noen felles strategier og målsetninger. Vi opplever at dette også kommer naturlig siden vi ser en tendens til, særlig blant de yngre medlemmene, at flere ønsker at fagforeningene skal vise et større samfunnsengasjement og ha et større nedslagsfelt.

– Vi skal nå blant annet måle vårt klimaavtrykk. Myndighetene er også en viktig målgruppe fordi vi ønsker å kommunisere innspill på klimapolitikkområdet. Vi ser også, i tråd med det grønne skriftet, et behov for å sette dette temaet tydeligere i dialogen mellom partene.

Leder i Akademikerne, Kari Sollien
Foto: Greg Nunes/Unsplash.

 

– Hvordan mener dere at Akademikerne politisk kan bidra inn på dette feltet?

– Vi er en organisasjon som representerer mennesker med mye kompetanse og som dermed er særlig opptatt av utdanning og kompetansebygging. Også på dette feltet. Vi ønsker å kommunisere at akademisk kompetanse og tverrfaglighet er en forutsetning for å lykkes med omstillingen til lavutslippssamfunnet, håndtere klimarisiko og tilpasse oss klimaendringer. Dette fordrer, poengterer vi i policydokumentet, en god skole og solide universitets- og høyskoleutdanninger som integrerer klima- og miljøspørsmål i studieprogrammene.

 

– Mange vil kanskje si at dokumentet er lite spisset. Hvorfor blir det sånn?

– Alle våre policydokumenter bygger på enighet i fellesskapet. Vi må finne et nivå, både når det gjelder form, omfang og innhold, som vi alle kan være enige i. Så må detaljene avklares fra sak til sak.

 

– Hva er prosessen bak utarbeidelsen av et policydokument for Akademikerne?

– Prosessen bak er egentlig lik på alle våre policydokument. Det er styret som er igangsetter.  Deretter settes det ofte ned en arbeidsgruppe, der alle medlemsforeningene blir invitert inn, som får et mandat om å produsere et forslag som kan styrebehandles. Ofte sendes også dokumentet på høring i medlemsorganisasjonene før endelig styrebehandling.

 

– Hvem er målgruppen for dokumentet?

– Det er først og fremst et dokument Akademikerne sentralt skal bruke i sitt arbeid. Vi skal nå blant annet måle vårt klimaavtrykk. Myndighetene er også en viktig målgruppe fordi vi ønsker å kommunisere innspill på klimapolitikkområdet. Vi ser også, i tråd med det grønne skriftet, et behov for å sette dette temaet tydeligere i dialogen mellom partene.

 

Ønsker du å lese Akademikernes klimadokument, finner du det HER.