.

Ung

Markant økning i psykiske problemer blant studenter

I 2018 ble det gjennomført en studie som avdekket at fire av ti norske studenter sliter psykisk. Det er en dobling fra 2014. Ensomhet, prestasjonsstress, mye alkohol, lite søvn og selvskading virker å være mønsteret heller enn unntaket blant studenter.
  • Gunn Kvalsvik
  • Pixabay, Samfunnsviterne

Studien med de nedslående tallene heter SHoT, og er en gjentakende studie som siden 2010, med fireårs intervaller, har kartlagt hvordan studenter har det. Metodisk gjøres undersøkelsene primært gjennom at studenter svarer på spørsmål.

Både myndigheter, studiesteder, studentorganisasjoner og forskere er nå på «ballen». Dette er alvorlige tall og noe må gjøres. Ifølge seniorforsker Robert Smith ved Folkehelseinstituttet, trenger vi mer kunnskap om hva økningen av studenters innrapporterte psykiske helseproblemer betyr.

 

Må bak tallene

Etter at resultatet av den siste SHoT-undersøkelsen ble kjent har Folkehelseinstituttet (FHI) og Universitetet i Bergen (UiB) valgt å nøste videre i årsakene til økningen i antall personer med psykiske helseutfordringer. Det gjør de blant annet gjennom et forskningsprosjekt som har fått navnet Psykiske plager og livskvalitet hos norske universitetsstudenter: Stabilitet, endring, og sammenheng med helseutfall og fungering.

 

I følge Robert Smith, lederen for prosjektet, er formålet å undersøke utviklingen av psykiske plager og livskvalitet blant norske studenter over tid. Studien skal avdekke og identifisere faktorer som kan forklare hvorfor studenter rapporterer om stigene psykiske helseutfordringer, samt undersøke om ulike forløp av psykiske plager også predikerer helse og fungering.

– I tillegg skal vi estimere longitudinelle modeller for å få en bedre forståelse på hvordan viktige aspekter i livet til studentene, som sosial integrasjon, bruk av alkohol og dataspill henger sammen med utviklingen og opprettholdelse av psykiske plager, forklarer Smith.

 

Covid-19 og psykisk helse
Smith innrømmer at pandemien har rota det til, men at det positive er at forskerne nå sitter på et spennende materiale som kan gi innsikt i hvordan nedstengingen har påvirket studentenes hverdag og psykiske helse.

– At vi nå, i tillegg til tversnittanalysene som er gjennomført siden 2010, også sitter med et materiale etter å ha fulgt en stor gruppe studenter siden januar i år, gjør at man kan sammenligne og dermed si noe om effekten av nedstengingen og pandemien, sier forskeren.

 

Ved FHI og UiB jobber de fremdeles med å systematisere de siste resultatene, men Smith sier at de har noen foreløpige funn.

-Vi ser at studentgruppen vi har med i vår undersøkelse viser liten endring i psykisk helse som følge av pandemien og tiltakene som ble gjennomført. Med unntak av et «hopp» de første ukene, er kurven stabil.

 

Forskeren presiserer at det ikke betyr at ikke enkelte har hatt det vanskelig. Materialet viser, understreker han, at gruppen totalt sett viser ubetydelige endringer.

– Jeg tror nok at mange av våre høyere utdanningsinstitusjoner kan gjøre mange ting bedre, blant annet i sin kommunikasjon. I tillegg er det særs viktig at hjelpetjenestene har en lav terskel.

Tidligere studentleder i Samfunnsviterne, Njål Kjølholdt-Gustavsen
Tidligere studentleder i Samfunnsviterne, Njål Gustavsen. Foto: Samfunnsviterne

 

Hva sier studentene?

Samfunnsviternes tidligere studentleder, Njål Benkestoch Kjølholdt-Gustavsen, sier at studentutvalget i Samfunnsviterne har psykisk helse blant studenter som en av fire politiske satsningsområder for denne perioden.

– Vi er helt klart bevisste på problematikken, og har derfor spilt inn temaet til handlingsplanen i Samfunnsviterne, forteller han.

 

Kjølholdt-Gustavsen synes at landets universiteter og høyskoler generelt sett gjør et godt arbeid for å støtte sine studenter med å forebygge og bearbeide ulike helseutfordringer.

– Men jeg tror nok at mange av våre høyere utdanningsinstitusjoner kan gjøre mange ting bedre, blant annet i sin kommunikasjon. I tillegg er det særs viktig at hjelpetjenestene har en lav terskel, sier Kjølholdt-Gustavsen.

 

En av grunnene til at studenter dropper ut av studiet er at de opplever prestasjonspress. Dette mener Samfunnsviternes studentleder er trist og beklagelig.

– Hardt og gjennomgående arbeid er en del av den akademiske hverdagen, men jeg tror universitetene kan bli flinkere til å sette søkelyset på hvordan en organiserer sin studiehverdag på en konstruktiv måte.  Altså et større fokus på studieteknikk, og at de gir en realistisk innføring i hvordan en students hverdag arter seg, sier Kjølholdt-Gustavsen.

 

Leder for studentlaget ved Universitetet i Stavanger (UiS), Joachim Enoksen, forteller at universitetet nylig har gjennomført en kartlegging av studenters helse og at studentlaget også prioriterer psykisk helse i denne perioden.

– Kartleggingen viser at studentene har delte meninger om hvorvidt UiS møter og følger opp studenters psykiske helseutfordringer. Mens noen mener de ble godt og tett fulgt opp, sier andre at de opplever at systemet ikke fungerer, sier Enoksen.

 

Enoksen forteller at han selv har benyttet seg av psykologiske tjenester for noen år siden, da han tok en bachelor i Oslo.

– Jeg opplevde at jeg trengte hjelp og tok selv kontakt. Min erfaring dengang var at jeg raskt fikk hjelp, innen en uke tror jeg, og at det var profesjonelt, sier Enoksen.

 

Mange debatter og ingen svar

Ingen vet med sikkerhet hvorfor studenters psykiske helse virker å ha blitt verre de siste årene. Derfor har det naturlig nok blitt mange debatter og forsøk på forklaringer.

– Mange spørsmål er stilt og flere svar florerer. Kanskje forklaringen skyldes at det er økt åpenhet om mentale helseproblemer, eller at studentgruppene er større og mer variert, som kanskje gjør at det er relativt flere med litt færre ressurser til å takle studentenhverdagen? Eller kan det være dagens overeksponering av sosiale medier? undrer Robert Smith fra Folkehelseinstituttet (FHI).

Roger Smith forsker på psykisk helse hos norske studenter. Foto: FHI.

Om undersøkelsen
15. 000 studenter ved Universitet i Bergen ble spurt om å delta i studien. Spørreskjemaene blir distribuert på ulike tidspunkt mellom januar 2020 og mars 2021.
Undersøkelsen som kartlegger studenters psykiske helse er et samarbeid mellom Universitetet i Bergen (UiB) og Folkehelseinstituttet (FHI) med Oddrun Samdal, viserektor for utdanning ved UiB, og seniorforskerne Robert Smith og Jens Christoffer Skogen ved FHI som sentrale aktører.

 

Meningen var først å avslutte kunnskapsinnhentingen i høst, men på grunn av Covid-19 pandemien og endrede premisser har forskerne sett seg nødt til å utvide tidsrammen noen måneder.

Norsk senter for forskningsdata (NSD) har ansvaret for datainnsamlingen og datalagring.

 

Samfunnsviternes studentlag

Samfunnsviternes studentlag er bindeleddet mellom Samfunnsviterne og ditt studiested. I studentlaget arrangerer vi faglige og sosiale eventer for medstudenter, enten det er debattmøter, pizzakvelder, quiz, jobbsøkerkurs eller helt nye konsepter. Også ikke-medlemmer som kanskje vurderer et medlemskap er velkommen til arrangementene.

Sosial inkludering blant ordinære medlemmer og tillitsvalgte er en helt sentral verdi for oss. En er alltid velkommen på arrangementer med et av våre studentlag i Samfunnsviterne.

Som studentlagets leder deltar du også på sosiale og faglige samlinger med studentlagsledere fra andre studiesteder. En mulighet til å få verdifull organisasjons- og ledererfaring gjennom et verv som tar seg godt ut på CV-en.

 

Trenger du noen å snakke med?

Mental Helse kan nås på 116 123.

Kirkens SOS kan nås på 22 40 00 40

 

 

Han sier at forskere også ennå ikke vet hva utviklingen betyr for samfunnet og fremtiden, fordi tallene er vanskelig å tolke. Et sentralt spørsmål er uansett følgende: Hva betyr økningen i psykiske plager for studentenes daglige fungering og hva betyr det i det lange løp?

– Når vi får koblet resultatet av spørreskjemaene opp mot helseregisteret vil vi få et tydeligere bilde på slike konsekvenser. Da vil vi blant annet se sammenhengene mellom tallene fra undersøkesen og statistikker som registrerer arbeidsledighet, medisinbruk, dropoutraten også videre, forklarer seniorforskeren i FHI.

 

– Har du noen råd om hvordan studiestedene kan ivareta studentene?

– Å ta studenters psykiske helse på alvor og blant annet ha et lavterskeltilbud slik at man lett kan søke hjelp, er rådet til Smith.