.

Les også

Tar mediene dugnaden for langt?

Mediers rolle som opplyser, kritiker og vaktbikkje er viktig for et levende demokrati. Nå debatteres det om hvordan rollen har blitt forvaltet etter at Covid-19-viruset rammet oss. Jussprofessor Hans Petter Graver mener at skremselsjournalistikken vi har vært vitne til truer rettstaten.
  • Gunn Kvalsvik
  • Vidar Kristiansen/Unsplash, UiO

Før vi går inn på Gravers og andres analyser av medias rolle under pandemien, spoler vi tilbake til de første ukene etter 12. mars. Det var som et vakuum der vi satte oss selv på vent og pressemeldingene med siste nytt fra myndighetene, som ofte kom klokken 15.00, var dagens høydepunkt.

Det som ble sagt, ble nesten ordrett delt av mediehusene. Gjentakende ord både av myndigheter og medier var dugnad, fellesskap og tillit. Vår felles identitet ble dugnad, fellesskap og 100 prosent tillit. Implisitt i denne identiteten var budskapet at de som ikke er lydige og går i takt truer dugnaden og blir uglesett.

 

200 dager senere

Det har nå gått seks måneder siden nedstengningen. Landet vårt og verden er fremdeles i en pandemi. Ennå maner myndighetene, og mediene, oss til å gå i takt. Heldigvis er landet mer fysisk åpent og mediezoomen har utvidet seg til å også omtale andre saker. I tillegg har flere sider ved pandemien blitt rullet opp. Blant annet har Aftenposten detaljbeskrevet de første dagene av pandemien der de hevder at landets ledende politikere var lite transparente da de tok svært alvorlige avgjørelser.

Men altså, kanskje måtte det være sånn? Kanskje måtte mediene legge alt annet til side, også sin kritiske rolle, og fokusere på å være mest mulig lojale mot landets myndigheter?

 

Ved Institutt for Samfunnsforskning (ISF), løftet de frem konsekvenser og erfaringer av pandemien under en digital konferanse  i midten av august. ISFs medieforsker Kjersti Thorbjørnsrud var en av deltakerne, hun forklarer at en slik krise fordrer ulike faser.

Den første perioden av Covid-19, sier hun, var helt spesiell og mediene var, sammen med resten av oss, i en slags unntakstilstand. Torbjørnsrud beskriver det hun omtaler som en klassisk krisefase der mediene konsentrerer seg om å få frem myndighetenes budskap og råd, og til å mane publikum til å følge dem.

 

Først etter påske, sier ISF-forskeren, gikk journalistikken tilbake til mer tradisjonell nyhetsdekning der ulike grupper og interesser ble løftet fram.

Thorbjørnsrud hevder at det i overraskende grad har vært større medieinvolvering under Covid-19 sammenlignet med tidligere kriser, som for eksempel svineinfluensa og HIV/Aids-epidemien. Hun roser mediene for å ha vært gode opp-piskere, og for å ha tatt opplysningsrollen på alvor ved å skrive folkelig og trekke ut essensen.

 

– Mediene var med på å få folk til å forstå viktigheten av å stå sammen og å følge myndighetens politikk og anbefalinger, sier hun.

 

Må vi gå i takt?

Norsk redaktørforening inviterte i slutten av august til et streamet seminar der medias dekning av pandemien ble debattert. Også her var grunntonen at medier har gjort en bra jobb. Seminaret startet med at folkehelsedirektør Stoltenberg nærmest hyllet mediene som gode medhjelpere.

 

Redaktører fra henholdsvis Klassekampen, Aftenposten og Nordlys deltok også. Deres gjennomgående analyser var at mediene hadde gjort en god jobb sett i lys av situasjonen.

 

Kristin Klemet, leder for tankesmia Civita, roste mediene.

– Jeg føler meg opplyst, sa hun fornøyd.

 

Den mest kritiske deltakeren på redaktørforeningens seminar var jussprofessor Hans Petter Graver. Hans forskningsfelt er ikke media som sådan, men rettsstatens funksjon, særlig i land der den er truet.

– Medias rolle er særlig viktig for å opprettholde en demokratisk rettsstat. De skal opplyse og dele, samt formidle det som skjer. Men de skal også være kritiske. Jeg synes at mediene under pandemien har sviktet deler av sin rolle, særlig ble dette tydelig i forbindelse med hytteforbudet i begynnelsen av pandemien. Forbudet skapte en unyansert debatt, og toppet seg da det ble snakk om å sette inn heimevern og sivilforsvar.

Jussprofessor Hans Petter Graver
Jussprofessor Graver er aktuell med boken Pandemi og unntakstilstand. Hva Covid-19 sier den norske rettsstaten. Den ble gitt ut på Dreyers forlag i august i år.

– Da Covid-19 rammet verden og landet vårt ble plutselig mitt interessefelt noe som utspilte seg foran øynene mine. Da var det naturlig for meg å bruke min bakgrunn og kunnskap til å analysere det som skjedde og skjer hertil lands og å dele kunnskapen, sier han i et intervju med Samfunnsviteren.

 

Graver har publisert flere kritiske artikler der han stiller spørsmål ved myndighetenes og mediers håndtering av pandemien. Han er også aktuell med boken Pandemi og unntakstilstand, som kom ut i slutten av august.

 

Medias rolle i en rettsstat

Jussprofessor Graver presiserer at det er mange som har gjort en strålende jobb under pandemien, særlig innenfor feltene medisin og samfunnsøkonomi. Medienes unnfallenhet mener han derimot i sin ytterste konsekvens truer rettstaten.

– Medias rolle er særlig viktig for å opprettholde en demokratisk rettsstat. De skal opplyse og dele, samt formidle det som skjer. Men de skal også være kritiske. Jeg synes at mediene under pandemien har sviktet deler av sin rolle, særlig ble dette tydelig i forbindelse med hytteforbudet i begynnelsen av pandemien. Forbudet skapte en unyansert debatt, og toppet seg da det ble snakk om å sette inn heimevern og sivilforsvar, sier Graver.

 

Graver mener at mediene valgte store fryktfonter istede for å stille kritiske spørsmål. Det er dramatisk, særlig når det er snakk om virkemidler som går på tvers av det meste av det en rettstat står for.

 

– Camilla Stoltenberg, folkehelseministeren sier at «det er en tid for alt». Er du enig i at demokratiske prinsipper innimellom må vike for å ikke skape kaos?

- Jeg synes at mediene under pandemien har sviktet deler av sin rolle, særlig ble dette tydelig i forbindelse med hytteforbudet i begynnelsen av pandemien. Forbudet skapte en unyansert debatt, og toppet seg da det ble snakk om å sette inn heimevern og sivilforsvar, sier Graver. Foto: Vidar Kristiansen/Unsplash

– Jeg vet ikke helt hva hun legger i dette, men slik jeg ser det er det nettopp i krisetider man må stille de kritiske spørsmålene og mediene har en viktig rolle i å bidra til en opplyst debatt. Altså, jeg mener ikke at mediene må være forsiktige, men de må ikke piske opp stemningen, og de må bruke sin opplysningsplikt slik at vi får en saklig og kunnskapsbasert debatt, sier Graver.

 

– I en situasjon der de fleste valgte å sitte stille i båten, skrev du i slutten av mars en kritisk artikkel om hvordan myndighetene håndterte pandemien i Morgenbladet. Fikk du mange tilbakemeldinger?

– Jeg fikk endel tilbakemeldinger, både positive og kritiske. Men alle var saklige, og jeg opplevde ingen som ubehagelige.

 

Fryktkommunikasjon

På redaktørforeningens digitale konferanse brukte du begrepet; «pressen balanserer på en knivsegg mellom informasjon og frykt». Kan du forklare hva du mener med det?

– Jeg opplever at mediene har valgt, og fremdeles velger å spille mye på frykt i sin rapportering. Dette på bekostning av opplysning og informasjonsplikten. Daglig skrives det, gjerne med store fonter, om smittetilfeller som virker farligere enn de kanskje er. Selvsagt bidrar det til å holde folks bevissthet på plass, men ofte blåses det ut av sine proporsjoner, sier Graver.

 

Jussprofessor Graver mener at pressen legger, ved å rapportere på denne måten, grobunn for polariseringer. En stemning der enkelte grupper eller folk blir moralsk stemplet.

– Dette så vi nylig i forbindelse med fadderukene ved landets høyskoler og universiteter. Her kastet mediene seg rundt og skrev sinte artikler om ungdom som ikke forholdt seg til smittevernreglene. Underforstått «dette er en gruppe som ikke går i takt, er egoistiske og følger reglene». I ettertid ser vi at kun 44 av flere tusen studenter, 39 av disse i Bergen, ble smittet, sier Graver.

 

– Ditt fagfelt er rettstaten, mener du at Covid-19 har styrket eller svekket denne?

– Det er vanskelig å si på nåværende tidspunkt, men jeg drøfter dette i boken min. På noen områder er rettstaten styrket. Blant annet i prosessen som førte til Koronalovene. Vi har fått flere «rettsstatlige» innovasjoner, som ordningen der et mindretall av stortingsrepresentantene kan kreve å få oppheve forskrifter. I tillegg har vi fått nye regler for domstolskontroll i unntakssituasjoner, sier Graver.

 

– Men dersom vi opplever mer kaos og mister kontrollen på smittesituasjonen er jeg redd vi har skapt et landskap, der mediene har bidratt inn og om kan svekke rettstaten. På den annen side kan det vi har sett under pandemien også gi oss kunnskap som bør tas med i neste runde. For eksempel om vi opplever store kriser i forbindelse med flyktningsituasjonen eller dersom økonomien kollapser, avslutter jussprofessor Hans Petter Graver.