.

Aktuelt

Er fagforeninger relevante for den kommende generasjonen?

I en undersøkelse fra 2017 kommer det frem at mange unge ikke vet hva en fagforening er og gjør. Har fagforeninger blitt for usynlige, og snakker dagens fagforeninger til fremtidige generasjoner?
  • Gunn Kvalsvik
  • Marvin Meyer/Unsplash, Håvard Schei

For å få svar på om fagforeningene følger med i timen, har vi snakket med generalsekretær i Samfunnsviterne, Gunn Elisabeth Myhren.

 

Myhren har vært i bransjen i 25 år og fulgt utviklingen i arbeidslivet tett. Hun fastslår at fagforeninger er avhengige av å følge med på samfunnsutviklingen, og se hvordan arbeidsliv og behov endrer seg. Det handler om å følge med på trender, men også være forberedt på uforutsette hendelser, som for eksempel en pandemi.

 

En fagforening som vokser

Et av de viktigste suksessbarometrene i fagforeninger er vekst i antall medlemmer. En økning i antall medlemmer viser om man fortsatt er relevant. I en rapport fra OECD viser tall fra EU at det er en dramatisk nedgang i antall fagorganiserte i utlandet. Heldigvis er det ikke så galt her hjemme. Tallene fra Samfunnsviterne er grønne – altså vokser foreningen.

– Samfunnsviterne har de siste årene vært en av de raskest voksende fagforeningene i Norge og i Akademikerne. I 2019 hadde vi en medlemsvekst på 9,4 prosent, forklarer Myhren.

 

Myhren mener at en av årsakene til veksten ligger i at foreningen har etablert seg som et naturlig valg for sentrale faggrupper i offentlig sektor. Det siste året har Samfunnsviterne imidlertid sett at veksten har vært størst i privat sektor, og da innenfor virksomheter og bransjer der de tidligere ikke har hatt mange medlemmer.

 

– Hvor mange medlemmer forventer Samfunnsviterne å ha i 2030?

– Samfunnsviterne har et stort vekstpotensial, og organiserer i dag om lag 25 % av uteksaminerte samfunnsvitere. Gitt samme medlemsutvikling vi har hatt de siste ti årene vil det være naturlig å passere 20 000 medlemmer i 2030. Dette fordrer at vi tilpasser oss endringene i arbeidsmarkedet, og utvikler politikk og tilbud i tråd med endrede behov. Ellers er jeg redd vi ikke blir attraktive for fremtidens arbeidstagere, som vil ha en yrkeskarriere med andre arbeids- og tilknytningsformer enn det som er normen i dag, sier Myhren.

 

Den største endringen i Samfunnsviternes medlemsmasse skjedde da også humanister kunne få medlemskap. I tillegg har dagens tverrfaglighet i utdanningsløpene gitt økt spredning i den faglige bakgrunnen hos medlemmene.

 

– Endringen i medlemsmassen er stort sett positiv, men det skaper også noen utfordringer. Blant annet gir det ikke samme profesjonsidentitet og tilhørighet som for eksempel hos profesjonsforeningene. Vi kan ikke bygge vår identitet rundt fag og profesjon, men må satse mer på den individuelle yrkesidentiteten, sier Gunn Elisabeth Myhren, og tilføyer:

– Våre medlemmer representerer bredden i arbeidslivet. Vi er i takt med tiden hvor tverrfaglighet etterspørres, og behovet for nesten kontinuerlig jobbskifte og faglig påfyll vil rokkere med den tradisjonelle profesjon og fagidentiteten.

– Samfunnsviterne har et stort vekstpotensial og organiserer i dag om lag 25 % av uteksaminerte samfunnsvitere. Gitt samme medlemsutvikling vi har hatt de siste 10 årene vil det være naturlig å passere 20 000 medlemmer i 2030. Dette fordrer at vi tilpasser oss endringene i arbeidsmarkedet, og utvikler politikk og tilbud i tråd med endrede behov.

Gunn Elisabeth Myhren
Foto: Håvard Schei

 

Stø kurs også under endring
Arbeidslivet er alltid i endring. De siste årene har det vært dramatiske endringer på grunn av teknologien og den digitale utviklingen. Parallelt forandres også medlemmenes behov.

 

– Behovene er vel ganske forskjellige mellom en som har vært lenge i arbeidslivet og en ung student uten arbeidserfaring?

– Det blir, slik jeg ser det, altfor skjematisk å skille fagforeningsmedlemmers behov for tjenester basert på om de er studenter eller «godt voksne». Blant annet ser vi i Samfunnsviterne et økende behov for fag- og karrierveiledning gjennom hele yrkesforløpet. Samt et fokus på mer fleksible løsninger i forhold til hvilken livsfase man er i, forklarer generalsekretær Myhren.

 

– Er det vanskelig å få studenter, altså de som ikke er i yrkeslivet, til å forstå meningen med å være fagorganisert?

– Studenter føler ikke alltid den samme tilknytningen til arbeidslivet som det «godt voksne» gjør. Så ja, studenter ser ikke umiddelbart de samme behovene for tradisjonelle fagforeningstjenester. Vi bruker tid på å informere studenter om nytteverdien av fagforeningstilhørighet, sier Myhren.

 

Myhren sier at Samfunnsviterne derimot ser en utvikling av mer bevissthet rundt spørsmål knyttet til lønn- og arbeidsvilkår, også før man starter i en jobb og i forbindelse med jobbsøknader.

– Mens vi tidligere primært så et fokus på CV- og søknadssjekk i forbindelse med den første jobbsøknaden, ser vi nå en utvikling i retning med behov for veiledning i lønn- og arbeidsvilkår og ikke minst veiledning i fagenes anvendelse og karrieremuligheter. I tillegg ser vi at de unge i større grad enn tidligere ønsker seg jobber i det private næringslivet, og ikke minst søker til yrker som ikke tradisjonelt har vært utført av samfunnsvitere.

 

– Hva med de som er godt voksne, hvilke tilbud finnes for denne gruppen?

– Vi har kurs i senkarriere for de litt eldre, samt karriereveiledning for medlemmer i omorganisering. Selv om fokuset kan variere litt, er tilnærmingen den samme: Hva har jeg av kompetanse, hva kan jeg brukes til, hvor kan jeg jobbe, og hva trenger jeg av ny kompetanse for å møte behovet i arbeidslivet, sier Myhren.

 

– Trenden med vekst i privat sektor har faktisk fortsatt under korona, men det er ennå tidlig å fastslå om korona har hatt en stor effekt på for eksempel medlemsveksten, sier Myhren.

 

Å stå støtt gjennom kriser

Kanskje er lakmustesten for en fagforening hvordan den klarer seg i kriser, som for eksempel pandemien som har rast over oss siden mars. Myhren forteller at det stoppet litt opp de første ukene, både på innmeldinger og utmeldinger, før det normaliserte seg.

 

– Har flere medlemmer tatt kontakt under pandemien?

– Det er registrert noe økning i noen typer henvendelser til sekretariatet så langt i perioden, men vi har hatt mindre pågang enn mange andre foreninger. Vi forventer større pågang utover høsten.

 

– Hvilke temaer var medlemmene opptatt av under koranakrisen?

– De fleste av Samfunnsviternes medlemmer jobber i offentlig sektor, og vi har derfor inntil nå hatt svært få medlemmer som er permitterte eller oppsagte som følge av korona. Vi så derimot et økt behov for informasjon om rettigheter knyttet til permitteringer, endring i arbeidsoppgaver og arbeidsvilkår som følge av pandemien, samt spørsmål knyttet utøvelse av medbestemmelse på arbeidsplassen. Vi arrangerte derfor et webinar om rettigheter knyttet til korona.

 

Generalsekretæren forteller at de har tatt høyde for at det kunne komme flere henvendelser om karriereveiledning og hjelp til jobbskifte, og forsterket derfor deres karriere- og veiledningstjeneste for de som ble permitterte og oppsagt.

– Pågangen til disse tjenestene var lav, noe som forhåpentligvis tilsier at de fleste av våre medlemmer klarer seg nokså bra under pandemien.

 

Ulike kanaler

Når det gjelder måten medlemmene anvender tjenester på, ser generalsekretæren et markant skille på unge og «godt voksne». Mens de yngre i større grad bruker digitale kanaler, ønsker «godt voksne» kontakt med Samfunnsviterne på telefon. Dette krever at foreningen tilpasser seg nye kommunikasjonsformer med fokus på utvikling av digitale kanaler og møteplasser.

Myhren presiserer at kjernen i alle nye tilbud, uavhengig av plattform, er hvilke behov som avdekkes. Et behov for noen medlemmer kan for eksempel være å innstille seg på store endringer gjennom hele yrkeskarrieren.

 

Solidaritet, samhold og fellesskap

– Solidaritet, samhold og fellesskap er historiske nøkkelord for fagbevegelsen. Er dette gammeldags, eller er det begreper som gir gjenklang også i 2020?

– Fra vår relativt ferske medlemsundersøkelse svarte åtte av ti medlemmer i Samfunnsviterne at fagforeningsmedlemskap vil være viktig eller meget viktig for dem fremover. Fra undersøkelsen er det de som er under 25 år som er minst opptatt av dette, altså studentene, forklarer Gunn Elisabeth Myhren.

 

Hun presiserer at dette ikke nødvendigvis betyr at de unge er mindre solidariske enn de eldre, andre undersøkelser viser nemlig det motsatte.

– De unge knytter kanskje solidaritet til andre fora enn fagbevegelsen, noe som er naturlig da de har relativ liten erfaring fra arbeidslivet. De unge viser sitt solidaritetsengasjement i for eksempel klima- og samfunnsansvarsproblematikken, og ved at de ønsker mer fritid enn lønn osv. Jeg tenker derfor at solidaritetsbegrepet også er i utvikling. Jeg tror også at etter noen år i arbeidslivet vil de unge se nytten fagbevegelsen har som ett ledd i solidaritet, samhold og felleskap, avslutter generalsekretær Myhren.

 

Eksterne kilder: