.

Aktuelt

Gründernes krasjmøte med pandemien

Alle er rammet av koronakrisen, men noen mer enn andre. Det er for eksempel stor forskjell på en som har en fast jobb i staten og gründere eller ansatte i oppstart- og vekstbedrifter.
  • Gunn Kvalsvik
  • Ode Hveem, 657 Oslo, Eirin Larsen/SMK

Å være gründer eller å drive en oppstart- eller vekstbedrift er sårbart. Særlig fordi man sjelden eller aldri har pengebuffere eller en sikkerhet. Når pandemien rammet landet vårt var det mange som over natten mistet inntekstgrunnlaget sitt og måtte tenke nytt.

 

– Når kriser eller store endringer skjer må man ofte handle lynraskt for å tilpasse seg de endrede omstendighetene. Egentlig er det omstilling, som i offentlig sektor, men for oppstartbedrifter omstiller man på steroider, forklarer seriegründer og investor i startups, Anniken Fjelberg.

Fjelberg er medeier i et av landets største gründerhus, 657 Oslo, hvor to hundre medlemmer gjennom samlokalisering drar veksler på hverandre.

 

Nytenkere og gode ideer

Vi er avhengige av mennesker som tør å tenke nytt og satse for å få til nyvinninger. Det sier landets myndigheter og det predikerer samfunnsforskere når de skal snakke om hva landet vårt skal leve av i fremtiden. Men det er mange komplekse faser i oppstarts- og vekstbedrifters liv. Det handler om økonomi, å treffe riktig i sine markedsanalyser, og konjunktursvingninger som er vanskelig å forutsi.

 

– Det å være gründer er en kamp for tilværelsen. Det er et nåløye bare å klare seg til markedsintroduksjon og mye skal klaffe på veien dit. Når man kommer så langt, er det enda et nåløye å klare å vokse seg skikkelig stor, og bli en solid aktør internasjonalt. Norge trenger flere gründerbedrifter som vokser seg store, også internasjonalt. Innovasjon Norge er opptatt av å ivareta bredden av oppstartsbedrifter, for å sikre grobunn for de riktig store selskapene som landet vårt skal leve av i fremtiden, sier Fjelberg.

 

– Hva gjør en startup suksessrik?

– Vi må skille mellom levebrøds- og vekstbedrifter. Begge er gründerbedrifter, men de har ulike forutsetninger for vekst. Levebrødsbedrifter, som for eksempel er blomsterbutikken på hjørnet eller tannlegekontoret du alltid har gått til, har ofte ikke vekstbaserte (skalerbare) forretningsmodeller. Vekstbedrifter derimot, er ofte teknologibedrifter som bruker mye ressurser i tidlig fase på å bygge en digital plattform, som man tjener store penger på senere når man får mange brukere av plattformen. Deretter kan den vokse «til himmels» dersom den digitale plattformen er bygget riktig og treffer markedet godt. For en vekstbedrift krever det at en stadig endrer og tilpasser forretningsmodellen, skaffer investorkapital og staker ut kursen fremover for neste fase, forklarer hun.

 

12. mars 2020

Anniken Fjelberg er altså medeier i 657 Oslo, et av landets største gründerhus og blant de første i landet som bidro til å skape et økosystem rundt gründere.

– Et av hovedproblemene for mange startups er at når verden stopper opp på denne måten så forsvinner først markedet, og deretter skrur investorene igjen pengekranen. Mange investorer blir forsiktige med pengebruken i krisesituasjoner, hvilket er forståelig.

Anniken Fjelberg, seriegründer og tidligfaseinvestor i startups
657 Oslo har vært gjennom en tøff periode, men i juli mottok de kjærkommen støtte fra Innovasjon Norge. Foto: 657.

De fleste som er medlemmer av 657 har sitt virke innenfor kreative yrker eller på startup-scenen. Samtlige ble rammet da pandemien slo inn. Ikke alle i like stor grad, fordi bedriftene var på ulike steder i oppstartsprosessen, og i forskjellige bransjer.

 

Fjelberg husker godt den dagen da Norge ble stengt ned, og hvordan 657-huset i løpet av noen få dager ble tømt.

– Som alle andre husker jeg veldig godt den torsdagen. I tillegg til at jeg begynte å ane konturene av det som hadde rammet oss, vandret tankene mine fort til medlemmene på 657. Hvordan skulle det gå med gründerne? I løpet av uken var huset nesten tomt, bare noen få ble værende på kontorene sine på grunn av stasjonært utstyr eller uholdbare hjemmekontor, sier Fjelberg.

 

Alle ansatte ble permittert og hun flyttet sitt eget virke til resepsjonen på 657, kjøpte inn antiback, og besvarte henvendelser der.

– Jeg tror det var etter et par uker at vi fikk de første henvendelsene fra bedrifter som holder til på huset og som ønsket betalingsutsettelse, sier hun.

 

Fjelberg sier det var forventet:

– Et av hovedproblemene for mange startups er at når verden stopper opp på denne måten så forsvinner først markedet, og deretter skrur investorene igjen pengekranen. Mange investorer blir forsiktige med pengebruken i krisesituasjoner, hvilket er forståelig.

 

Å finne nye veier

Også for eierne av 657 ble situasjonen raskt dramatisk etter nedstengingen. Det koster å drifte et stort coworkingspace, og etter fire uker hadde flere av medlemmene signalisert at de ville ut av kontrakter som representerte faste månedlige kostnader. De fleste av de ansatte i 657 og i støttefunksjonene rundt var fremdeles permitterte.

– Det opplevdes dramatisk og i en liten periode trodde vi at vi måtte gi opp. I tillegg til betalingsproblemer blant medlemsbedriftene og dermed også utsettelse av leieinntektene, mistet vi alle inntekter fra eventer som vi vanligvis arrangerer på huset, sier Fjeldberg.

 

– Etter den første «sjokk-perioden» så vi at huset begynte å fungere igjen etter at myndighetene slapp opp delvis. Ikke bare ved at folk fysisk kom tilbake, men ved at nettverket ble aktivisert og samarbeidet med myndighetene kom på plass. Vi kunne igjen innta den aktive rollen vi alltid har hatt i samarbeid med etablert næringsliv, Virke, Innovasjon Norge, Oslo kommune og støtteapparatet forøvrig. I tillegg sparret bedriftene med hverandre og delte erfaringer og kunnskap om muligheter og begrensninger i coronasituasjonen gjennom livestreams, webinarer, Teams-møter, og i små fysiske møter. På 657 streamet vi live sendinger sammen med Virke hvor flere tusen mennesker deltok for å få informasjon og råd om hva de burde gjøre i møte med den nye tøffe hverdagen der alle ansatte satt hjemme på hver sin tue og kundene uteble, sier Fjelberg.

Erna Solberg på pressekonferanse om tiltak for å bekjempe koronaviruset. Foto: Eirin Larsen, SMK.

 

– Men, hvorfor er det å ha hjemmekontor egentlig en ulempe? Bringer det ikke med seg mye frihet og høy produktivitet i den digitale tidsalderen vi lever i?

– Ikke nødvendigvis. Gründere, særlig vekstbedrifter og faktisk også store industrikonsern, har veldig godt av å møtes fysisk for å kunne tenke kreativt sammen for eksempel i innovasjonsprosesser, sier Fjeldberg.

 

Særlig har vekstbedriftene stor nytte av å sitte tett på et økosystem, mener Fjelberg.

– Vekstbedrifter får mye næring av å være koblet på investorer, virkemiddelapparatet og samarbeidspartnere. I Norge har vi et offentlig «klyngeprogram» som består av organiserte enheter fra fem grupperinger; entreprenører, næringsklynger og industri, offentlige aktører, forskning og utvikling, og risikokapital. Et slikt samspill skaper ofte et innovativt økosystem, og på denne måten kan man dele erfaringer med hverandre. Næringsklynger utvikler ofte en entreprenørskapskultur som gjør at verdiskapningen blir høy, innovasjonsgraden stor og med høy grad av omstillingsevne. Gründerhus som 657 og andre inkubatorer representerer en utvidet del av et slikt økosystem som hjelper gründerbedrifter å lykkes.

 

Innovasjon Norge

Anniken Fjelberg og 657 Oslo har vært gjennom en tøff periode, men i juli mottok de kjærkommen støtte fra Innovasjon Norge.

– Staten valgte å fordele «gründerpenger» gjennom etablerte aktører i økosystemet rundt gründere, og satt av 50 millioner kroner til å hjelpe hardt rammede miljøer under ordningen «tilskuddsmidler til innovasjon- og gründermiljøer». Det var redningen for mange og pengene kommer til å nå langt gjennom sånne som oss, sier Fjelberg.

 

– Er det noen som klarte å snu seg rundt og som har opplevd vekst i Covid-19?

– Absolutt! I en krise ligger jo som kjent også et stort mulighetsrom – noe mange gründere vet å benytte seg av. Confrere, en norsk gründerbedrift som lar leger møte sine pasienter digitalt på en trygg måte, har naturlig nok opplevd en enorm pågang, sier Fjelberg.

 

– Hvordan ser det ut på 657 Oslo nå?

– I dag er vi tilbake til fullt hus. Selvsagt organisert etter råd fra Folkehelseinstituttet med smitteverns- og smittesporingstiltak. Noen medlemmer klarte seg dessverre ikke og noen nye har kommet til. Nye typer medlemmer har dukket opp, for eksempel corporate-kunder som ikke har tilgang på kontorplass i egne lokaler før til neste år. Innovasjonsprosesser er vanskelige å drive fra hvert sitt hjemmekontor over tid. I en hverdag hvor omstilling går på steroider blir det viktigere enn noensinne å tenke utenfor boksen, være kreative og identifisere nye mulighetsrom. Og akkurat dét er det vanskelig å gjøre alene på kjøkkenbenken, sier Fjeldberg.