.

Aktuelt

Den moderne kunnskapsformidleren

Som liten ble Arnt Maasø flau når morens elever stoppet dem på gaten for å fortelle hvor viktig hun var eller hadde vært som lærer. Mange år senere får han selv en eksklusiv merittutmerkelse som kunnskapsformidler ved UiO.
  • Gunn Kvalsvik
  • Odile Blanvillain, Jarli & Jordan, UiO

Det var «voksne» samtaler som dominerte rundt middagsbordet da Arnt Maasø vokste opp. Begge foreldrene var lærere, og temaene handlet ofte om lærer/elev-situasjonen og kunnskapsformidling. Samtalene var preget av at foreldrene, som var født i henholdsvis 1919 og 1924, hadde gjort en klassereise. De var de første i familien som hadde tatt høyere utdanning og blitt lærere. Mammaen og pappaen til Arnt Maasø var stolte av yrket sitt og de rollene de hadde i samfunnet.

 

De gode kunnskapsformidlerne
Alle har en lærer eller foreleser som har betydd eller betyr noe spesielt. Mens noen «bare» var gode eller dårlige, var enkelte avgjørende for vei- og yrkesvalg.

 

En god kunnskapsformidler kan være som en tryllekunstner. Han eller hun evner å gjøre kompleks kunnskap tilgjengelig, relevant og interessant i tillegg til at tilhørerne føler seg sett og tatt på alvor.

 

En viktig del av god og konstruktiv undervisning tilskrives taleevner. Store norske leksikon definerer god retorikk som «kunsten å tale for å overbevise». Hvordan blir man en en god formidler? Er det noe man lærer eller er det en personlig egenskap? Arnt Maasø, som jobber ved Institutt for medier og kommunikasjon, mener det handler mer om fokus og prioriteringer, enn talent.

 

– For meg er formidling et kall. Noe jeg brenner for og som driver meg. Jeg har ikke den samme følelsen for forskning og publisering. Det er «bare» jobb. Det betyr at jeg tidlig i stipendiatperioden kunne bruke 10 timer for å forberede én forelesning. Heldigvis har jeg mer erfaring nå, og bruker derfor mindre tid.

 

– Har du selv noen forbilder – altså noen gode kunnskapsformidlere?

– Ja, jeg har flere. Både medforskere og veiledere, men også tidligere lærere. En spesiell person jeg vil trekke frem er min doktorgradsveileder, Trine Syvertsen. Hun kan kunsten, sier Maasø.

 

Akademisk statusløft

Få er uenige i det faktum at forskning og publiseringspoeng lenge har hatt en langt høyere status enn formidling i akademiske kretser. Både målt i intensivordninger, lønn og ære. Å gjøre noe med ubalansen var en av begrunnelsene bak Universitetet i Oslos valg om å merittere syv kandidater for rollen som særlige gode kunnskapsformidlere.

– I søknaden beskrev jeg faktisk kunnskapsformidling som et kall, og la vekt på å beskrive systematisk jobbing og utvikling med undervisningsopplegg. I tillegg beskrev jeg kunnskapsdeling både med studentene og med kollegaer.

Arnt Maasø
Arnt Maasø. Foto: UiO

 

Utnevnelsen er den første i sitt slag og i en artikkel på universitetets hjemmesider skriver de følgende:

«UiO ønsker å fremheve de beste underviserne i større grad, og har derfor utnevnt syv såkalt meritterte undervisere. Dette ble i dag formelt vedtatt i universitetsstyret. De meritterte underviserne får denne statusen i en treårsperiode. Statusen gir lønnsforhøyelse, men størrelsen og innretning på denne gis gjennom ordinære lønnsforhandlinger. Underviserne får også tildelt en utdanningstermin.»

 

Nominasjonsprosessen foregikk ved at kandidaten selv sendte inn søknad med begrunnelse for hvorfor akkurat deres innsats var verdt en pris. Etter å ha blitt oppfordret av sjefen sin samt kjent på egen motivasjon, sendte Arnt Maasø en søknad.

– I søknaden beskrev jeg faktisk kunnskapsformidling som et kall, og la vekt på å beskrive systematisk jobbing og utvikling med undervisningsopplegg. I tillegg beskrev jeg kunnskapsdeling både med studentene og med kollegaer, sier Maasø.

 

Han sier at han likte at utlysningen var tydelig på at prisen ikke er en ego-greie, og at både samarbeid og kontinuitet var vektlagt som viktige premisser.

– Både samarbeid og det å jobbe over tid måtte dokumenteres. For noen var nok det skremmende og de unnlot derfor å søke. Ved mange fakultet er det nemlig lite tradisjon og kultur for samarbeid. Selv om nytten er stor både for foreleser og ikke minst for studentene. Selv har jeg satt nettopp samarbeid høyt både i egen undervisning, da jeg i en periode var undervisningsleder, og i utvikling av praksisopplegg  for mediestudenter. Jeg har lært mye av å samarbeide og snakke med arbeidsgivere der studenter har vært utplassert de siste 12-13 årene.

 

Forske seg frem til god kunnskapsformidling

Arnt Maasø sier videre at han også likte at juryen ønsket seg kandidater med en forskende tilnærming til god og konstruktiv undervisning.

– Slik jeg tolker ordlyden betyr det at universitetet ikke bare ønsker at ansatte skal forske i vitenskapelig forstand, men at vi også skal forske oss frem til god formidling. Dette er helt i tråd med hvordan jeg tenker kvalitet rundt kunnskapsformidling.

 

– Hvordan gjør du det? Forsker du i undervisningssituasjoner?

– Jeg bruker mye tid på å legge strategier samt å planlegge langsiktig. Det handler om å orientere seg om ny teknologi, nye læreformer og være åpen på mottakernes tilbakemeldinger, altså målgruppen. I tillegg fokuserer jeg på å tidlig avklare forventninger og roller, slik at både studentene og jeg skal kunne jobbe bra sammen om læring. Og som mange som underviser prøver jeg også å være god på «å lese rommet», og kunne si ting på forskjellige måter ut fra responsen jeg får, sier Maasø.

UiO ønsker å fremheve de beste underviserne i større grad, og har derfor utnevnt syv såkalt meritterte undervisere. De utnevnte er (f.v) Anders Malthe-Sørensen, Arnt Maasø, Birgitte Lerheim, Jarle Breivik, Morten Hjorth-Jensen, Kristin Vasbø og Lisbeth M. Brevik. Foto: Jarli & Jordan/UiO

 

Det kan tyde på at meritteringen av kunnskapsformidlere ved Universitetet i Oslo avspeiler en større utviklingstrend. Blant annet, formidlet nylig Kunnskapsdepartementet at de har satt av 70 millioner som skal gå til prosjekter med mål om å bedre undervisning og læring. I meldingen står det at de blant annet vektlegger nyskapende undervisnings- og vurderingspraksis.

– Dette er en viktig del av regjeringens satsing på høyere kvalitet i utdanningene, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim (H) i pressemeldingen fra Kunnskapsdepartementet.

 

Også Maasø tror vi er inne i en ny trend der formidling får en større plass i akademia.

– Jeg tror endringer presser seg frem fordi samfunnet setter andre krav til universitetene enn tidligere. Dette fremkommer også i stortingsmeldinger, samt signaler og føringer fra myndighetene. Dessuten tror jeg den nye generasjonen akademikere tenker annerledes. Selv har jeg fått mange gratulasjoner og takksigelser, noe som viser at mine kollegaer følger med og synes det er en staselig utmerkelse. Når det er sagt mener jeg oppriktig at for å få dette til på ordentlig, må alle med. Ikke minst administrasjonen ved universitetene, som jeg allerede har god erfaring med å jobbe tett sammen med, sier Maasø.