.

Aktuelt

Et økonomisk jordskjelv, uten de store ødeleggelsene

Kort tid etter at smittepandemien rammet oss, åpnet landets myndigheter pengesekken. Vi ble vitne til at milliarder av kroner ble fordelt utover landet. Noen måneder senere lurer vi på hvilket økonomisk landskap vi kan forvente oss fremover.
  • Gunn Kvalsvik
  • Krzysztof Hepner/Unsplash, Victoria Heath/Unsplash, UiO

Seniorforsker og samfunnsøkonom Knut Røed ved Frischsenteret, som er en del av Universitetet i Oslo (UiO), bekrefter at myndighetene har brukt mye penger. Mer spesifikt mellom 130 og 150 milliarder i ekstraordinære overføringer siden midten av mars.

 

Han hevder imidlertid at det var nødvendig å åpne pengesekken for å holde samfunnsmaskineriet i gang. Samfunnsøkonomen sier også at han ikke tror pengebruken på sikt vil gjøre statsfinansene noe dårligere enn de ville vært uten denne satsingen. Jeg ville vært mer bekymret for framtidige pensjoner og velferdsgoder om myndighetene ikke hadde kommet med disse krisetiltakene.

 

Forskning og politikk – hånd i hånd

Bare dager etter at koronapandemien rammet landet vårt ble det tydelig at dette kom til å få store ringvirkninger, ikke bare helsemessig, men også økonomisk. I Norge ble trepartssamarbeidet aktivisert og de mest trengende næringene fikk utdelt økonomiske krisepakker. Personer som jobber innen reiseliv, service og selvstendig næringsdrivende stod langt frem i køen.

 

Det gikk fort, fryktelig fort, og milliardene fløy som papirfly.

– Da krisen var et faktum ble alle tatt på senga, og myndighetene hadde ikke noe valg. De måtte sprøyte inn penger. En av hovedutfordringene, da krisen rammet, var i tillegg til å rigge helsesystemet nemlig å holde pengestrømmene i gang, forklarer Røed.

 

Han legger ut om hvordan ringvirkningene og de multiplikative effektene ville blitt forsterket dersom man lot næringer blø.

– Det ville blitt som en gressbrann som etter hvert hadde spredd seg gjennom hele samfunnet og økonomien vår. En dominoeffekt der stadig flere ville blitt permitterte eller arbeidsledige, noe som igjen ville bremset forbruket. Pakkene myndighetene delte ut gjorde at de som ble rammet fikk penger å leve av, men det hadde også en psykologisk effekt ved at man forstod at myndighetene ville bistå, sier Røed.

 

Det måtte handles raskt, likevel ble forskere og kunnskapsmiljøer tidlig koblet på. Allerede halvannen uke etter at Covid-19 hadde rammet oss ble økonomiprofessor Steinar Holden satt til å lede et utvalg som kontinuerlig skal vurdere de økonomiske effektene av tiltak mot koronaepidemien.

 

– I tillegg til Holden-utvalget ble det relativt tidlig etablert flere fora og grupperinger som bistår myndighetene i deres vurderinger og tiltak. Det er nok en fordel at vi er et lite land og at mange kjenner hverandre. I tillegg hjelper det at vi har stor grad av tillit, sier seniorforsker Røed.

 

Fungerer “gamle” økonomiske modeller?
Etter mange «numne» måneder er mange rimelig lei av å høre at «vi er inne i en spesiell tid». Nå vil vi vite konsekvensene. Ikke bare for egen lommebok, men også for samfunnet. Spørsmålet er om de «gamle» økonomiske modellene fremdeles kan brukes til å si noe om fremtiden.

 

– Selv om det er mange usikre variabler, og det ikke eksplisitt står i lærebøkene om sammenhengen mellom pandemi og økonomi, betyr det ikke at økonomiske modeller bør kastes på bålet. Det er nemlig mange fellestrekk ved økonomiske kriser. Vi utvikler og utvider gamle modeller, forbedrer teoriene og får stadig ny innsikt og forståelse. Nå jobber vi både for å forstå og for å lære, forklarer Røed, som innrømmer at det faglig sett er spennende tider.

 

Selv jobber han i en forskergruppe som har sett på arbeidsmarkedsdata. Deres rolle har vært å gi myndighetene en kontinuerlig situasjonsbeskrivelse av utviklingen knyttet til arbeidsledighet. Om dette arbeidet bruker Røed uttrykket «å kartlegge konsekvensene ved å følge krisens anatomi».

– Vi må huske at til tross for at regjeringens tiltak har vært mange, så mistet mange jobbene sine eller ble permitterte. For mange familier griper altså koronaen inn i deres daglige liv og virke. Ut fra det vi ser og vet nå, er jeg redd vi må leve med relativt høy arbeidsledighet og slike ringvirkninger en god stund også etter at vaksinen har kommet.

Seniorforsker og samfunnsøkonom Knut Røed
Knut Røed (født 1961) er økonom og seniorforsker ved Frischsenteret for Samfunnsøkonomisk forskning ved Universitetet i Oslo. Foto: UiO

 

– Sett i forbindelse med at vi er midt i en pandemi, er forslaget til statsbudsjett nøkternt og det ligger lite ekstrabevilgninger inne. Er myndighetene for fremtidsoptimistiske?

– Tross myndighetenes grep, som har bremset den negative effekten, har BNP falt med 3 prosent grunnet pandemien. Det er et historisk fall. Ved å legge frem et slikt budsjettforslag viser regjeringen at de tror samfunnet og økonomien vår er på rett spor, og at vi ganske tidlig i 2021 er i relativt god drift igjen. Det gjenstår å se om dette stemmer. Uansett tror jeg det etter hvert må flere penger på bordet, da det høyst sannsynlig vil være behov for nye tiltak, sier Røed.

 

Norge og verden

Statistisk Sentralbyrå kaller koronapandemien det største tilbakeslaget for den norske økonomien i nyere tid, og understreker at det har vært unntakstilstand i store deler av verden siden den rammet oss. Det økonomiske alvoret blir også kommentert i FN, som skriver at pandemien er langt mer enn en helsekrise fordi den også rammer samfunn og økonomier.

 

– Med slike kraftsalver, både nasjonalt og internasjonalt, er det betimelig å spørre hvordan myndighetene kan være så positive til fremtiden for norsk økonomi? Er vi ikke helt avhengig av at resten av verden, som vi samhandler tett med, også er oppe og går?

– De fleste land vi samhandler tett med har gjort som Norge. Det vil si stimulert landets økonomi slik at den ikke skal stoppe opp, men holde seg gående. De landene som ikke har økonomisk reserve, har lånt eller trykket opp penger. Når vaksinen er på plass er det derfor grunn til å tro at den økonomiske situasjonen ganske fort vil nærme seg en form for normalitet. Jeg er mer bekymret for fremtidens økonomi sett i lys av handelskrigen mellom Kina og USA og ustabiliteten i EU, sier samfunnsøkonom Knut Røed.

 

– Er det noe du er bekymret for og mener myndigheten burde gjort annerledes?

– Sentralbanken i Norge har, som sentralbankene i både USA og de fleste andre OECD-land, ført en ekspansiv pengepolitikk gjennom kutt i styringsrentene. Jeg tenker at dette er og var smart på kort sikt, men det er skummelt på lengre sikt. Allerede nå ser vi effekten det har på prisutviklingen i boligmarkedet. En overoppheting er det siste vi trenger nå, avslutter Røed.