.

Dybde

Maraton i finansdepartementet

Departementet som forvalter pengene våre har jobbet på spreng for å dempe konsekvensene for både enkeltpersoner og samfunnet under krisen vi står i. Statssekretær Kari Olrud Moen (H) forteller at de til tider har hatt døgnkontinuerlig drift.
  • Gunn Kvalsvik
  • Regjeringen, Equinor, Torbjørn Kjosvold/Forsvaret

– Det følger alltid et stort ansvar med å styre landets økonomi. I krisen har vår oppgave vært å dempe de økonomiske konsekvensene for den enkelte og for samfunnet som helhet. Betydningen av dette ansvaret har preget oss som jobber i Finansdepartementet gjennom krisen, og har også motivert oss til å stå på, sier Moen, som i en fullbooket timeplan har tatt seg tid til å svare på noen av Samfunnsviterens spørsmål.

 

Hun forklarer at koronapandemien har stilt oss overfor utfordringer vi ikke har opplevd maken til i nyere tid.

– For myndighetene handler det selvfølgelig først og fremst om å bevare liv og helse, men samtidig finne en måte å leve med smitteverntiltakene til lavest mulig økonomisk kostnad, sier Moen.

 

Faser, kompetanse og samarbeid 

I den første fasen, ifølge statssekretær Moen, handlet det om å sikre inntektene til den enkelte og sørge for at virksomheter som ellers ville vært levedyktige, ikke bukket under. De første støttetiltakene ble annonsert dagen etter nedstengingen i mars, og deretter kom det nye tiltakspakker nesten hver uke frem til midten av april. I denne fasen var det ikke tid til grundige utredninger og høringer. Tiltakene måtte komme på plass så raskt det var praktisk mulig. Mange virksomheter hadde mistet inntekten nærmest over natten. Hensynet til hurtighet og effektivitet ble veid tyngre enn hensynet til millimeterrettferdighet i denne akutte fasen av krisen.

 

– I utformingen av tiltakene hadde vi kontakt med helsemyndighetene, partene i arbeidslivet, næringslivet og akademia. Særlig er de største generelle ordningene utviklet i samråd med partene i arbeidslivet og i tett samarbeid med andre departementer og etater, og på tvers av fagområder.

 

Statssekretær Kari Olrud Moen forteller at utover våren endret arbeidsformen seg, og oppmerksomheten ble i større grad rettet mot å støtte opp under sysselsetting, omstilling og økonomisk vekst. Fremover er vår viktigste jobb å hindre at arbeidsledigheten fester seg på et høyt nivå, og at vi får flere til å delta i arbeidsmarkedet. Samtidig må tiltakene til enhver tid være tilpasset smittevernreglene. Noen næringer og virksomheter er hardere rammet enn andre, og der iverksetter vi målrettede tiltak.

– Samlet sett har finanspolitikken, sammen med pengepolitikken, bidratt i vesentlig grad til å holde hjulene i økonomien i gang under pandemien. Lærekurven har vært bratt og arbeidet har vært svært givende. Vi skal gjøre det vi kan for at norsk økonomi kommer seg gjennom krisen på en mest mulig skånsom måte.

Statssekretær Moen forteller at bruken av oljepenger ligger klart høyere enn i fjor, selv om de fleste av de midlertidige koronatiltakene fases ut. Hun mener at samlet sett gir finanspolitikken i 2020 og 2021 sterke ekspansive impulser på økonomien neste år.

- Når det gjelder utviklingen fremover, er det ganske stor grad av samstemthet mellom de norske prognosemakerne. Alle tror at den økonomiske aktiviteten skal tilbake til nivået fra før krisen i løpet av neste år, sier statssekretær i Finansdepartementet, Kari Olrud Moen. Foto: Regjeringen

 

– Dere har jobbet tett med forskningsmiljøer, er dette noe dere vanligvis gjør?

– Utredninger av større økonomiske problemstillinger skjer nesten alltid med bistand fra ulike forskningsmiljøer, og det er ikke uvanlig å basere seg på faglige eksterne råd i politikkutformingen. Under krisen ble det satt ned en arbeidsgruppe av akademikere for å vurdere tiltak når økonomien åpnet opp etter at de mest inngripende tiltakene ble lettet på, ledet av Steinar Holden, med flere akademikere fra ulike læresteder som deltakere, sier hun.

 

Hun mener at det som er nytt, er en tettere kommunikasjonen mellom departementene.

– Det som kanskje har vært nytt for oss nå under håndteringen av pandemien, er den tette kommunikasjonen vi har med helsemyndighetene og at vi til enhver tid må være oppdatert på smittesituasjonen og de helsefaglige rådene. Å bevare liv og helse kommer først og smittevernreglene må overholdes. Vår oppgave i Finansdepartementet blir å tilpasse den økonomiske politikken slik at de negative konsekvensene av virusutbruddet og smittevernreglene blir så begrenset som mulig. Å følge med på smittesituasjonen og være oppdatert på helsemyndighetenes vurderinger og planer, er viktig for at vi skal kunne være i forkant i vår planlegging av eventuelle økonomiske tiltak. Holden-utvalget bisto også helsemyndighetene med økonomifaglige råd. Opprettelsen av denne gruppen bidro til et godt samarbeid mellom helsemyndighetene og Finansdepartementet.

 

Den økonomiske fremtiden

Flere hevder at årets statsbudsjettforslag var nøkternt sett i lys av at vi de siste månedene har vært i og fremdeles er i en krisesituasjon. Statssekretær Moen i finansdepartementet innrømmer at den økonomiske situasjonen er usedvanlig usikker.

 

– Det økte smittetrykket vi har sett i mange land den siste tiden er ikke noe godt tegn. I noen grad har vi sett det samme i Norge, men i mye mindre målestokk. Likevel er situasjonen både her hjemme og i mange andre land under bedre kontroll nå enn tilbake i mars. Den gang var den reelle smitten i samfunnet trolig langt høyere enn i dag, verdiskapingen var i fritt fall, og her hjemme økte antall permitterte og arbeidsledige til nivåer vi ikke har sett i etterkrigstiden.

 

Moen mener at situasjonen uansett er mer oversiktlig enn den var i mars og april.

– Når det gjelder utviklingen fremover, er det ganske stor grad av samstemthet mellom de norske prognosemakerne. Alle tror at den økonomiske aktiviteten skal tilbake til nivået fra før krisen i løpet av neste år. Finansdepartementets anslag er at dette skjer før sommeren, mens Norges Bank og SSB tror at dette skjer litt etter sommeren. Prognosene innebærer at aktivitetsnivået vil ligge lavere enn det vi kan kalle et normalnivå i lang tid fremover. Det har vi tatt hensyn til i utformingen av budsjettet for 2021. Bruken av oljepenger ligger klart høyere enn i fjor, selv om de fleste av de midlertidige koronatiltakene fases ut. Samlet sett gir finanspolitikken i 2020 og 2021 sterke ekspansive impulser på økonomien neste år.

Departementene har måtte jobbe ekstra på grunn av Covid-19. I Finansdepartementet har det til tider vært maratonlignende tilstander. Regjeringen Solberg 24. januar 2020. Foto: Torbjørn Kjosvold/Forsvaret

 

– Er dere klare med flere tiltak om det er nødvendig?

– Usikkerheten har økt med den smitteutviklingen vi har sett de siste ukene. Skulle det gå vesentlig svakere enn vi har sett for oss, er vi klare til å sette inn nye tiltak om det skulle bli nødvendig. Vi viste i vår at det kan skje raskt hvis situasjonen krever det. Men dette er ikke bildet nå, sier Moen.

 

– Dersom en vaksine er på plass og store deler er ferdigvaksinert i løpet av første halvdel av 2021, hvor lang tid vil det da ta før norsk økonomi er tilbake til «februar 2020»-standard?

– Godt spørsmål, og ikke så lett å gi et presist svar. Ettervirkningene av denne krisen vil nok sitte i ganske lenge. For det første vil nok ikke resten av verden like raskt kunne bli ferdigvaksinert, slik at den internasjonale økonomiske aktiviteten fortsatt vil bli holdt nede. For det andre vil nok noen bedrifter gå over ende i løpet av krisen, både ute og hjemme. Det kan ta tid å få hjulene i gang igjen for fullt. Å komme helt tilbake til den gamle vekstbanen vil ta mange år og noen vil kunne oppleve langvarig arbeidsledighet. Men de fleste vil være ute av ledighetskøen i løpet av neste år hvis premisset i spørsmålet holder, avslutter statssekretær Moen i Finansdepartementet.