.

Aktuelt

Matens rolle i krisetider

Mat er mye mer enn kun ernæring. Det er kultur, det er en viktig identifikasjonsvariabel og det påvirker hvordan vi organiserer livene våre. Vi ser også at mat blir ekstra relevant for folk under pandemien som herjer akkurat nå.
  • Gunn Kvalsvik
  • UIO, Unsplash/A. G. Aslan, privat.

Kriser gjør at mat blir viktig fordi, logisk nok, vil vi instinktivt ønske å dekke våre primærbehov og av den grunn blir vi redde for å gå tomme for mat. Det er det dyriske urinstinktet som slår seg på, noe som er en naturlig reaksjon hos mennesker.

 

Det er ikke mange måneder siden mange hamstret varer, som følge av panikken folk fikk, når Covid-19 spredde seg i Norge.

 

Tillit

Det skjedde ikke bare i Norge, også i resten av verden hamstret folk mat. Forsker Karen Lykke Syse, som jobber ved Senter for utvikling og miljø (SUM) ved Universitetet i Oslo (UiO), sier at vi i et europeisk perspektiv faktisk var relativt edruelige.

 

– I Norge var vi moderate sammenlignet med mange andre. Grunnen er at vi har høy tillit til myndighetene og innerst inne visste vi at de ikke ville tillate å la det gå så langt at vi ville sulte. I Storbritannia og flere andre europeiske land handlet folk nærmest som gale de første dagene og ukene. De rett og slett tømte butikkene, sier Syse.

 

Karen Lykke Syse har ikke selv forsket direkte på sammenhengen mellom mat og tillit, men refererer til en europeisk studie publisert i boken Trust in Food av Unni Kjærnes m.fl. (2007). Studien mener hun gir god og verdifull innsikt i hvordan innbyggerne i europeiske land agerer i forhold til mat.

 

– Den dokumenterer hvor viktig tillit er for å forstå motivasjon og handlingsmønster når det gjelder mat. Dette er kunnskap vi fint kan bruke for å forstå handlingsmønster under pandemien vi er inne i, sier hun.

 

SUM-forskeren forklarer at vi i Norge stoler på staten, men også bøndenes organisasjoner. I Storbritannia derimot er tilliten til myndighetene svakere og de velger derfor i større grad å stole på butikkjedene og markedet. Drar vi lenger ned på kontinentet, til Italia, ser vi at tillit til både staten og markedet er langt svakere, og at tilliten er høyest dersom transaksjonene foregår mellom individer.

 

Nostalgi, nasjonalromantikk og trøst

Etter noen dager og uker med hamstring, virket det som fornuften slo inn hos Ola Nordmann. Skuffer og skap var tross alt fulle av hermetikk og dopapir, og det bugnet fremdeles i butikkhyllene.

 

Nå flyttet fokuset seg til «rene» norske matvarer. I handlevognene puttet vi større mengder enn normalt av blant annet mel, melk, smør og yoghurt.

 

Resultatet lot ikke vente på seg. TINEs salgskurver svingte potent oppover. Faktisk var salget av dagligvarer så mye større enn forventet at konsernet var tvunget til å lansere sitt nye design én måned tidligere enn planlagt.

 

– Vi var rett og slett tomme for kartonger og emballasje, og måtte framskynde lanseringen, sier merkevaresjef i TINE, Amela Koluder. Hun forklarer det økte salget av TINE-produkter på følgende måte:

 

– Norske varer blir sett på og vurdert som sikre. TINE leverer produkter som ikke bare defineres som norske. Vi leverer også mattrygghet og kvalitet. Når det er sagt kan vi heller ikke underslå effekten av at folk på hjemmekontor har bedre tid, og dermed baker og lager mer mat fra grunnen av, sier Koluder.

 

Karen Lykke Syse mener at salgsøkningen av TINE-produkter viser at konsernet kommuniserer bra med konsumentene.

-TINEs salgskurver svingte potent oppover de første ukene av pandemien. Faktisk var salget av dagligvarer så mye større enn forventet at konsernet var tvunget til å lansere sitt nye design én måned tidligere enn planlagt.

Merkevaresjef i TINE, Amela Koluder
Foto: Privat

– Renhet, det norske og bestandighetsbudskapet gir resonans når verden rundt er kaotisk. Da vil vi ha sunne kuer, budeier og fjellgeiter. Som markedssjef i TINE tror også jeg at salgsøkningen har andre forklaringer enn bare higen etter det norske. For eksempel at folk fikk bedre tid. Men det er tydelig at mange omfavnet tradisjonell kokkekunst som for eksempel surdeigsbakst, fermentering, sylting, bakst og langstekt kjøtt, fastslår hun.

 

Hun forteller at å koble mat, tradisjon og trygghet ikke er spesielt for Norge. Også i Malawi, der hun har forelest om matkultur, omfavner de visse matsorter som er «deres» og som de definerer som rene og ubesudlede. Et annet land der mat er gjort viktig på grunn av nasjonsbygging er Skottland. Her blomstrer tradisjonell matkultur som folkefavoritten haggis.

 

– Et annet trekk ved mat er at det har en trøstende rolle, sier SUM-forskeren.

 

– En av mine studenter skrev en masteroppgave om forsøket på å innføre kjøttfri mandag i Forsvaret. Det var ikke lett, og ble møtt med massiv motstand. Konklusjonen var at kjøtt var en viktig markør for maskulinitet for soldatene, og spilte en viktig rolle for måltidet. Maten var noe de så frem til, noe som ikke skulle forandres og noe som var trøstende, sier hun og legger til:

 

– Kanskje er det ikke uten grunn at jeg, med flere, snakker om at koronaen har gjort oss litt tjukkere. Vi har hatt god tid til å søke trøst og spise godt.

 

Kortreist mat

Etter hvert som uker ble til måneder startet en ny matdebatt. Den handlet om at vi som forbrukere måtte «redde lokale matprodusenter». Igjen var engasjementet stort, i alle fall i sosiale medier. Vi skrev på Facebook, enkelte laget midlertidige ikoner på profilen sin og det virket som om flere enn normalt gravde dypt ned i lommeboken for å kjøpe små, rare gårdsoster.

– Jeg gjorde det samme, innrømmer Syse. Og forteller at hun handlet inn en økologisk spekepølse og fikk takkebrev fra selveste pølsemakeren.

 

Hun forstår bønder og andre småprodusenter som trengte og trenger avkastning under pandemien, og hun mener at det er store aktører som TINE og Mattilsynet som gjør det problematisk for dem å få varene sine i salg eller å overleve.

 

Dessuten mener hun at begrepet kortreist er problematisk.

 

– Det er ingen klar formening om hva kortreist faktisk betyr. Handler det om norsk mat versus utenlandsk? Det virket sånn da jeg satt «askefast» og fikk servert kortreist ost i Kirkenes og det viste seg at ostens opprinnelse var på Vestlandet. Jeg vet det er en klisje, men det er faktisk like langt mellom nord og sør i Norge, som mellom Oslo og Roma, sier Syse.

 

Ifølge FN er det heller ikke bra for verden å tenke kortreist, særlig under en pandemi. Dette sa Maximo Torero, økonomisk sjef for FNs mat og jordbruksorganisasjon til The Guardian den 25. mars 2020. Kun få dager etter at pandemien var et faktum:

 

“The worst that can happen is that governments restrict the flow of food,” he said. “All measures against free trade will be counterproductive. Now is not the time for restrictions or putting in place trade barriers. Now is the time to protect the flow of food around the world.”

Ifølge forsker Karen Lykke Syse er det ingen klar formening om hva kortreist mat faktisk betyr. Ofte blir det referert til som «utenlandsk» versus «norsk» mat noe som er villedende til kortreist-termen. Foto: Unsplash/A. G. Aslan

 

Matsikkerhet og matutvikling

Det er 9 måneder siden pandemien rammet oss, og forhåpentligvis er det kun måneder før en vaksine er på plass, og verden er friskmeldt. I Norge har vi verken opplevd sult eller tomme butikkhyller. Matutvalget har vært det samme som før pandemien.

 

Likevel har matsikkerhet vært et stadig tilbakevendende tema. Ikke bare har politikere tatt opp denne tråden, som ifølge Syse ikke er noe nytt, men også folk flest.

 

– Jeg har liggende et matblad her på kontoret, som er fra 1975. Her intervjues daværende landbruksminister Treholt, og han snakker blant annet om kosthold og matsikkerhet. Særlig vektlegger han korn, og det å øke bevisstheten og bruken rundt norske kornsorter. Han var virkelig forut for sin tid.

 

Syse forteller at Treholts fokus er interessant for henne siden hun har forsket på nordmenns kjøttvaner. Blant annet synes hun det er interessant hvordan bøndene og deres organisasjoner har definisjonsmakt, og kan definere hvorfor vi bør spise kjøttet de produserer. «Vi har så mye utmark», sier de, mens nær 40% av kjøttet vi spiser er svinekjøtt og rundt 30% er kylling. Disse dyrene spiser kraftfor, ikke gress!

 

Konklusjonen som Treholt kom med i 1975, er like aktuell i dag, mener forskeren. Nemlig at vi kan klare oss ganske godt i en krise dersom vi spiser mindre kjøtt og mer norske kornslag som bygg og havre. For å få det til må man slutte å subsidiere kraftfor og kjøttprisen må opp.

 

– Vi kan selvsagt sikre oss ved å bygge kornlager eller spise mer norsk korn. Som samfunn kan vi imidlertid ikke melde oss helt ut av verden. Dersom en katastrofe som i Tsjernobyl gjør maten vår uspiselig, har vi et veldig stort problem hvis vi ikke kan importere, sier hun, og legger til:

 

–  Jeg tror at koronapandemien ikke bare har gjort oss innovervendte, den har også minnet oss om hvor avhengige vi er av utenlandsk arbeidskraft. Når plutselig hverken tyske eller norske bønder får billig arbeidskraft fra Litauen, merker vi også at vi enten er avhengig av et globalt arbeidsmarked, eller at vi må brette opp ermene og dyrke maten selv.

 

Intet nytt under solen.

 

Det er ikke nytt at mennesker vender seg mot det rene og autentiske når katastrofer rammer oss. Kanskje er det både naturlig og forståelig. Syse mener at menneskets søken mot det rene og autentiske, også fremkommer i litteratur om pester.

 

For eksempel skildrer Giovanni Boccaccio hvordan folk agerte under svartedauden i hans hjemby Firenze. Rammefortellingen til Dekameronen er ti unge mennesker som forlater den pestbefengte byen og setter seg i isolasjon i to uker. Dette kan sammenlignes med flukten til fjellhyttene som norske myndigheter måtte sette en stopper for. I Dekameronen forteller de ti hverandre historier, spiser godt og hygger seg. De gjør alt for å bevare sin livsglede og menneskelighet, avslutter Karen Lykke Syse.

 

Også her søkte folk til det ekte, naturlige og autentiske, det bestående.