.

Hallo samfunnsviter

To syn på Norge og verden fremover

Koronautbruddet ble starten på en ny og annerledes verden. Hva har vi lært i året som har gått? Vi har spurt to samfunnsvitere som skisserer ulike perspektiver på Norge og verden i 2020.
  • Sophie Ravn Spurkeland
  • Privat

Tor Morten Normann, seniorrådgiver ved seksjon for inntekts- og levekårsstatistikk, Statistisk sentralbyrå.

 

Har koronautbruddet ført til noe positivt?

Det er ikke så lett å se noe positivt når vi står midt oppi det. På sikt må vi håpe det fører til at verdenssamfunnet blir bedre i stand til å møte denne typen kriser i framtida. I så måte er samarbeidet om vaksineutvikling og fordeling av vaksiner løfterikt. Jeg håper også at vi kan bli mer bevisste på hvor avhengige vi er av et fungerende internasjonalt samarbeid og at en slik krise ikke kan løses av hvert enkelt land alene. På et litt annet nivå, tror jeg at krisen tvang fram nye måter å arbeide på, som kan ha positive effekter på sikt. Mer bruk av hjemmekontor og elektronisk samhandling kan bidra til noe større fleksibilitet i arbeidslivet og mindre behov for miljøbelastende reisevirksomhet.

 

Hvilke farer tror du norsk økonomi potensielt kan stå ovenfor i tiden fremover?

Jeg er ingen økonom, men jeg tror at mye vil avhenge av hvor langvarig pandemien blir. Jeg frykter at deler av næringslivet kan komme til å slite hardt, og at vi kan se en arbeidsledighet som biter seg fast på et høyere nivå enn det vi har vært vant til. Det vil også skape et press på de offentlige finansene. Hvis verdensøkonomien får seg en varig knekk som følge av pandemien, vil det også ramme oss hardt. Mindre handel over landegrensene vil ramme en liten og åpen økonomi som vår.

 

Enkelte vil hevde at verden er mer utrygg enn tidligere. Tenker du at det er en større fare for krig og ustabilitet i tiden framover?

Verden har vel egentlig alltid vært utrygg. Det bare forsvant litt fra bevisstheten vår i en kort periode etter den kalde krigen. «The end of history» var en forlokkende, men forledende tanke. Så ja, sammenlignet med de siste 30 årene tror jeg det er større fare for konflikter også i vår del av verden. De antidemokratiske tendensene vi ser utvikle seg både i Europa, våre nærområder og i USA gir grunn til bekymring. Dersom det nå blandes med økonomisk nedgang som følge av pandemien, er det all grunn til uro. Utfallet av valget i USA var et lyspunkt, men det kreves mer for å snu denne utviklingen.

 

Hva har vi lært i 2020?

Vi har lært at verden er liten, og at selv ikke vi her oppe i vårt lille hjørne forblir uberørt av hva som skjer på et lokalt marked i Kina. Jeg håper vi har lært at vi ikke må ta vår velstand og trygghet for gitt, men at det faktisk krever en innsats av oss alle.

 

Olav Burkeland, seksjonsleder og forsker ved St. Olavs hospital, Kompetansesenter for sikkerhets-, fengsels-, og rettspsykiatri.

 

Har koronautbruddet ført til noe positivt?

Situasjonen i mars ga oss et kraftig puff mot å søke digitale løsninger. Før Covid-19 var mange skeptiske til digitale løsninger i møte med pasienter, men nå ser vi at slike tiltak kan være et godt supplement i gitte situasjoner. Situasjonen gjorde at utviklingen av sikre IKT-løsninger kom på plass i løpet av dager. Vanligvis tar slike prosesser flere måneder å utarbeide.

 

Det tok ikke lang tid før dyktige kollegaer omstilte seg og de første helseforskningsartiklene om Covid-19 ble publisert, og vi fikk solid kunnskap om pandemien. Jeg tror det norske helsevesenet har stor tillit i befolkningen, og pandemien har vist oss betydningen av å ha et robust helsevesen som er tilgjengelig for alle.

I et miljøperspektiv, så tror jeg vi har blitt mer bevisste. Nå har vi blitt vant til å ta et halvdagsmøte digitalt, og vi må tenke over om det er nødvendig å delta på fysiske møter.

 

I et beredskapsperspektiv tror jeg Covid-19 ble en vekker for mange, at vi er sårbare når det plutselig blir en global etterspørsel etter knappe ressurser. Der jeg bor har det blitt en økt bevissthet på betydningen av matjord og matproduksjon. Videre er vi globalt sårbare for virus som Covid-19, og en slik pandemi har en sammenheng med hvordan vi forvalter vår klode.

 

Hvilke farer tror du norsk økonomi potensielt kan stå ovenfor i tiden fremover?

Vi lever godt på olje og gass som ikke er bærekraftig på sikt. Samtidig har vi ikke veldig konkrete tiltak på hva som skal erstatte næringen. Covid-19 har vist at i kriser så går vi tilbake til det primære og nødvendige, og behov som er langt oppe i behovspyramiden, blir raskt lagt bort.

 

Enkelte vil hevde at verden er mer utrygg enn tidligere. Tenker du at det er en større fare for krig og ustabilitet i tiden framover?

Kriser gjør at en del ekstreme krefter med enkle løsninger fremstår som attraktive. Når man samtidig har globale ledere som har et lettvint forhold til fakta og virkelighet, så blir jeg skremt.

Knapphet på ressurser kan være en kilde til konflikter, og da er det desto viktigere at man har internasjonale institusjoner og ledere som tenker på helheten.

 

Hva har vi lært i 2020?

At ting kan skifte fort. Hvis du i november 2019 hadde sagt at neste år blir alt stengt ned på grunn av et virus, så ville kanskje noen sendt deg bekymrede blikk tilbake. Vi har lært at gjennom felles løsninger kan vi håndtere kriser, forutsatt at alle er med på et felles løft.

Jeg er bekymret for studentene våre. Jeg tror mange sitter ensomme på hybler med kun digital undervisning. Vår eldste datter begynte på Universitetet i Bergen i høst, og hun gledet seg til å treffe masse nye folk og leve studentlivet. Oppholdet har ikke blitt helt som forventet, for å si det mildt.