Nyheter

Annenrangs nyheter

Amnesty International har nylig lagt frem en nedslående rapport om menneskerettighetssituasjonen i verden. Men er det noen som hører etter?

-2021 skulle vært året der vi tok oss inn igjen. I stedet ble det et inkubasjonsår for dyptgripende ulikheter og for økt ustabilitet, sier Agnès Callamard, generalsekretær i Amnesty. Dette sier han i forbindelse med publiseringen av menneskerettighetsorganisasjonens årsrapport for 2021-2022.

Mens verdens øyne er rettet mot krigen i Ukraina, er det lett å glemme at de politiske realitetene verden slet med i 2021, fremdeles eksisterer. Den nesten 600 sider lange Amnesty-rapporten er en regelrett tungtveiende påminnelse om nettopp det.

Selv om aktivistene i Amnesty også inkluderer positive utviklingstrekk, er det stort sett nedslående tall organisasjonen kommer med. I minst 67 land, noe som tilsvarer 54 prosent av alle undersøkte stater, ble det i 2021 innført nye lover som Amnesty mener begrenser ytrings- og forsamlingsfriheten, samt gjort det vanskelig å gjennomføre en fredelige demonstrasjoner. I 31 prosent av undersøkte land ble flyktninger og migranter avvist eller repatriert på ulovlig vis, og i 55 prosent av de undersøkte landene ble det brukt unødvendig sterk makt mot demonstranter.

Drastisk forverring i Myanmar, Afghanistan, Etiopia og Hviterussland

Ifølge talsperson for Amnesty International i Italia, Riccardo Noury, som presenterte rapporten på en pressekonferanse i Roma mandag, var det spesielt fire kriser som bidro negativt til den generelle menneskerettighetssituasjonen i verden i året som gikk. Det var statskuppene i Myanmar og Afghanistan, krigen i Etiopia og den politiske situasjonen i Hviterussland.  Dette som følge av presset mot politiske demonstranter samt den hviterussiske manipuleringen av flyktningestrømmen fra Midtøsten og andre steder mot Polen.

– Alle disse fire krisene førte til en drastisk forverring av menneskerettighetene i landene det gjelder, understrekte Noury.

Potrettbilde

Riccardo Noury talsperson for Amnesty International Italia.

Foto: Eva Kristin U. Pedersen

Kvinner, journalister og LGBT-samfunnet er spesielt utsatte

Disse fire krisene kommer i tillegg til en menneskerettighetssituasjon som forblir svært kritisk for mange lag av befolkningen ulike steder i verden, skal man tro Amnesty International, som blant annet viser til sikkerheten for kvinner, journalister og LGBT-samfunnet i flere sør-amerikanske land. Deriblant Colombia og Mexico og der sistnevnte ifølge Amnesty er verdens farligste land for både kvinner og journalister.

I Midtøsten og Nord-Afrika er situasjonen knapt bedre. Amnesty International viser til 108 henrettelser i Saudi Arabia, og gjentatt og systematisk undertrykking av menneskerettighetene i hele regionen.

Egyptisk samvittighetsfange: Mye verre enn det Amnesty kan dokumentere

– Bildet er mye verre enn det Amnesty viser til i rapporten, påpekte Rami Shaat, en egyptisk samvittighetsfange som slapp ut av fengsel i hjemlandet for få måneder siden. Her har han sittet fengslet i to og et halvt år uten lov og en dom. Shaat er gjest hos Amnesty International Italia sammen med sin kone, Céline Lebrun Shaat, og de to forteller en hjerteskjærende historie om hvordan de opplevde både arresten og årene som fulgte.

Shaat er klar på at situasjonen i Egypt har forverret seg de siste årene.

– De siste to årene har stadig flere vanlig egyptere blitt arrestert uten grunn, ikke bare aktivister og menneskerettsforkjempere, understreker han.

1500x

Samvittighetsfange Rami Shaat og hans kone Celine Lebrun Shaat forteller sin historie.

Foto: Eva Kristin U. Pedersen

Ikke mulig med individuelle kampanjer for alle politiske fanger

Ahmed Shaat forteller om tortur og mishandling i løpet av den tiden han satt fengslet, og om generelt uverdige forhold. I sammenheng med arresten ble også hans kone Céline Lebrun Shaat deportert fra Egypt, og det var hun som fra hjemlandet Frankrike ledet kampanjen for å få mannen fri fra fengsel.

Céline Lebrun Shaat kritiserer imidlertid vestlige regjeringers manglende engasjement og sier at det ikke er mulig å lage individuelle kampanjer for alle de politiske fangene i egyptiske fengsler og andre steder i regionen for at de skal slippe fri.

– Egypt er veldig nærtakende for internasjonal oppmerksomhet, forklarer Shaat, og oppfordrer vestlige myndigheter og journalister til å legge press på egyptiske styresmakter for å bedre situasjonen.

Ikke gitt at det finnes politisk vilje til endring

Skal man tro Amnesty Internationals generelle inntrykk, er det imidlertid ikke gitt at en slik vilje finnes.

– Politiske ledere og storbedrifter har systematisk mangel på respekt for menneskerettighetene, hevder Emanuele Russo, leder for Amnesty International Italia.

Russo viser spesielt til hvordan det han mener er nasjonal egoisme og bedrifters profittmotiv har forkludret responsen på Covid-19 pandemien, slik at bare knappe fire prosent av befolkningen i lavinntektsland faktisk er vaksinert mot sykdommen[1]. Videre peker han på hvordan migrantkrisen og klimaendringene fortsetter å true menneskers rettigheter stort sett over hele kloden.

 

red-mindre-aspect-ratio-9-16
red mindre

Emanuele Russo leder for Amnesty International Italia.

Foto: Eva Kristin U. Pedersen

I skyggen av krigen

Men er det vanskelig å nå frem med dette budskapet nå som verdens øyne stort sett er rettet mot Ukraina?

På det spørsmålet svarer talsperson Riccardo Noury et ubetingent «ja».

– Det er vanskelig å nå frem med fortellinger som skjer i skyggen av krigen, innrømmer han, og uten å ville kritisere noen for å være opptatt av Ukraina, legger han ikke skjul på at situasjonen er blitt vanskelig.

– Det ikke er til å unngå at andre kriser nå forblir annenrangs nyheter, sier han.

 

[1] Mot i overkant av 65 % på verdensbasis