I skrivende stund herjer korona-epidemien fortsatt kloden over. Omtrent over natta har folk stått uten jobb, massepermitteringer er gjennomført og NAV er blitt allemannseie. Fortellingen går på at vi alle er i samme båt. Men noen grupper er alltid mer utsatte enn andre. For selv om Norge er en velkalkulert velferdsstat med internasjonalt ry, vil ethvert samfunn dessverre alltid sette visse rammer og begrensninger.

Sett gjennom mediebriller kan det virke som om Frankrike har sterke og dominerende fagforeninger. Realiteten er lav organiseringsgrad, dårlig dialog mellom arbeidslivspartene og mange streiker. Grunnen er manglende tillit, og manglende dialog. Men hvorfor skiller den franske fagbevegelsen seg så radikalt fra den nordiske fagbevegelsen?

Innholdet i Akademikernes ferske klimapolicydokument er lite kontroversielt, men har et tydelig budskap. Nemlig at klima- og miljøpolitikken må være basert på kunnskap.

I nordiske land har tillitsvalgte en sentral posisjon som talerør mellom ledelsen og de ansatte, men med et arbeidsliv i endring svekkes denne posisjonen. I tillegg er vilkårene svært ulike mellom forskjellige bransjer.

Lurer du på hvorvidt det er økonomisk smart å bruke penger på fagforeningskontingenten? Svaret er ja. Her kan du lese hvorfor.

I Norge har vi arbeidslinjen, trepartssamarbeidet, en solid velferdsmodell og mye oljepenger. Vi har et godt, relativt rettferdig og stabilt samfunn. Alt dette kan hjelpe oss på veien til lavutslippssamfunnet.

Alle må bidra dersom vi skal klare å redusere våre klimautslipp, unngå miljøkatastrofer og nå internasjonale forpliktelser. Også landets kommuner. En fersk undersøkelse viser at satsingen på klimatilpasning i landets kommuner er svært ulik.

For noen år siden var fokuset den geografiske friheten digitalisering gir. Nå handler det om at vi må jobbe tett og faglig på tvers, også fysisk.

Rapporter viser at i 2060 vil én av tre arbeidstakere måtte jobbe i helsesektoren, dersom vi ikke tar teknologi og roboter i bruk.

Da FNs klimapanel i oktober lanserte rapporten om hva det vil kreve å holde oss til under 1,5 grader oppvarming, var det ett spørsmål journalister over hele verden stilte klimaforskerne, gang på gang: Hva tror dere? Kan vi få til dette? Er det mulig å omstille verden fort nok til å gjennomføre de dramatiske kuttene i klimagassutslipp som må til?

Skal vi forstå samfunnet vårt, må vi forstå de store økonomiske rammene vi lever innenfor, og hva slags ideologi de rammene er bygget på. Med andre ord: Vi må forstå vår tids kapitalisme, som påvirker våre indre liv, som igjen styrer oss mot ytre livsvalg.

Hadde vi hatt en oppskrift på suksessfull omstilling kunne vi spart ressurser og penger, og unngått frustrasjon og slitasje. Det store spørsmålet er: Hvorfor finnes det ingen abrakadabra-oppskrift på omstilling?

Samfunnsviter-medlemmet Wibecke Johansen har bygget sin karriere i en mannsdominert bransje og vært heldig med en arbeidsgiver som har gitt henne muligheter underveis. Johansen håper at Samfunnsviterne kan være et sted for faglig påfyll og nettverksbygging.

Trepartssamarbeidet er, i følge Arbeids- og sosialminister Anniken Haugli, avgjørende for å følge tett på endringene i arbeidslivet. Hun mener at generalistutdanninger er heldige siden de ikke blir rammet av robotiseringen.

Forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø (V) sier det må jobbes videre med å bevisstgjøre både studenter, arbeidsgivere og lærere om verdien av generalistkompetanse.