Aktuelt

Enkelte hevdar at den sikkerheitspolitiske situasjonen i Noreg er farlegare og meir uføreseieleg no, enn under den kalde krigen. Er gamle forsvarsalliansar framleis til å stole på?

Mat er mye mer enn kun ernæring. Det er kultur, det er en viktig identifikasjonsvariabel og det påvirker hvordan vi organiserer livene våre. Vi ser også at mat blir ekstra relevant for folk under pandemien som herjer akkurat nå.

Som liten ble Arnt Maasø flau når morens elever stoppet dem på gaten for å fortelle hvor viktig hun var eller hadde vært som lærer. Mange år senere får han selv en eksklusiv merittutmerkelse som kunnskapsformidler ved UiO.

Kort tid etter at smittepandemien rammet oss, åpnet landets myndigheter pengesekken. Vi ble vitne til at milliarder av kroner ble fordelt utover landet. Noen måneder senere lurer vi på hvilket økonomisk landskap vi kan forvente oss fremover.

I skrivende stund er vi inne i en ny kritisk fase av pandemien. Flere land, inkludert Norge, har innført sosial lockdown, og vi har vi de strengeste smittevernstiltakene siden mars.

Alle er rammet av koronakrisen, men noen mer enn andre. Det er for eksempel stor forskjell på en som har en fast jobb i staten og gründere eller ansatte i oppstart- og vekstbedrifter.

Covid-19-pandemien har snudd opp-ned på arbeidslivet vårt. Men nokre smittetiltak vil nok bli med oss vidare, og heimekontoret har fått ein permanent status, meiner forskarane.

I en undersøkelse fra 2017 kommer det frem at mange unge ikke vet hva en fagforening er og gjør. Har fagforeninger blitt for usynlige, og snakker dagens fagforeninger til fremtidige generasjoner?

Koronakrisa vart ikkje ei krise for alle. Medan folk i trygge jobbar nyt godt av låge renter, risikerer nokre grupper å hamna i permanent utanforskap.

Pandemien viste oss kva yrkesgrupper me er avhengige av og ikkje. Men vil den endre kva balanse som er mellom viktig og vilkår?

For seks år siden skrev teknologirådet at man kan forvente at om lag 50 prosent av alle jobber vil forsvinne i løpet av 20 år grunnet effektiviseringsgevinster. Heldigvis kommer andre arbeidsoppgaver inn fra sidelinjen.

I skrivende stund herjer korona-epidemien fortsatt kloden over. Omtrent over natta har folk stått uten jobb, massepermitteringer er gjennomført og NAV er blitt allemannseie. Fortellingen går på at vi alle er i samme båt. Men noen grupper er alltid mer utsatte enn andre. For selv om Norge er en velkalkulert velferdsstat med internasjonalt ry, vil ethvert samfunn dessverre alltid sette visse rammer og begrensninger.

Sett gjennom mediebriller kan det virke som om Frankrike har sterke og dominerende fagforeninger. Realiteten er lav organiseringsgrad, dårlig dialog mellom arbeidslivspartene og mange streiker. Grunnen er manglende tillit, og manglende dialog. Men hvorfor skiller den franske fagbevegelsen seg så radikalt fra den nordiske fagbevegelsen?

Innholdet i Akademikernes ferske klimapolicydokument er lite kontroversielt, men har et tydelig budskap. Nemlig at klima- og miljøpolitikken må være basert på kunnskap.

I Norge har vi et relativt egalitært samfunn. Iallfall har vi hatt det de siste 70 – 80 årene. En av grunnene er stor oppslutning rundt fagforeninger. Nå øker ulikheten også her til lands.

I nordiske land har tillitsvalgte en sentral posisjon som talerør mellom ledelsen og de ansatte, men med et arbeidsliv i endring svekkes denne posisjonen. I tillegg er vilkårene svært ulike mellom forskjellige bransjer.

Lurer du på hvorvidt det er økonomisk smart å bruke penger på fagforeningskontingenten? Svaret er ja. Her kan du lese hvorfor.

I Norge har vi arbeidslinjen, trepartssamarbeidet, en solid velferdsmodell og mye oljepenger. Vi har et godt, relativt rettferdig og stabilt samfunn. Alt dette kan hjelpe oss på veien til lavutslippssamfunnet.

Klima- og miljøminister Ola Elvestuen mener Norges hovedoppgave er å vise hvordan et land kan klare å kutte utslipp raskt nok, samtidig som vi opprettholder høy levestandard, trygge arbeidsplasser og et fritt samfunn.

Alle må bidra dersom vi skal klare å redusere våre klimautslipp, unngå miljøkatastrofer og nå internasjonale forpliktelser. Også landets kommuner. En fersk undersøkelse viser at satsingen på klimatilpasning i landets kommuner er svært ulik.