Covid-19-pandemien har snudd opp-ned på arbeidslivet vårt. Men nokre smittetiltak vil nok bli med oss vidare, og heimekontoret har fått ein permanent status, meiner forskarane.

I en undersøkelse fra 2017 kommer det frem at mange unge ikke vet hva en fagforening er og gjør. Har fagforeninger blitt for usynlige, og snakker dagens fagforeninger til fremtidige generasjoner?

Koronakrisa vart ikkje ei krise for alle. Medan folk i trygge jobbar nyt godt av låge renter, risikerer nokre grupper å hamna i permanent utanforskap.

For seks år siden skrev teknologirådet at man kan forvente at om lag 50 prosent av alle jobber vil forsvinne i løpet av 20 år grunnet effektiviseringsgevinster. Heldigvis kommer andre arbeidsoppgaver inn fra sidelinjen.

I skrivende stund herjer korona-epidemien fortsatt kloden over. Omtrent over natta har folk stått uten jobb, massepermitteringer er gjennomført og NAV er blitt allemannseie. Fortellingen går på at vi alle er i samme båt. Men noen grupper er alltid mer utsatte enn andre. For selv om Norge er en velkalkulert velferdsstat med internasjonalt ry, vil ethvert samfunn dessverre alltid sette visse rammer og begrensninger.

Sett gjennom mediebriller kan det virke som om Frankrike har sterke og dominerende fagforeninger. Realiteten er lav organiseringsgrad, dårlig dialog mellom arbeidslivspartene og mange streiker. Grunnen er manglende tillit, og manglende dialog. Men hvorfor skiller den franske fagbevegelsen seg så radikalt fra den nordiske fagbevegelsen?

I Norge har vi et relativt egalitært samfunn. Iallfall har vi hatt det de siste 70 – 80 årene. En av grunnene er stor oppslutning rundt fagforeninger. Nå øker ulikheten også her til lands.

I nordiske land har tillitsvalgte en sentral posisjon som talerør mellom ledelsen og de ansatte, men med et arbeidsliv i endring svekkes denne posisjonen. I tillegg er vilkårene svært ulike mellom forskjellige bransjer.

Lurer du på hvorvidt det er økonomisk smart å bruke penger på fagforeningskontingenten? Svaret er ja. Her kan du lese hvorfor.

Klima- og miljøminister Ola Elvestuen mener Norges hovedoppgave er å vise hvordan et land kan klare å kutte utslipp raskt nok, samtidig som vi opprettholder høy levestandard, trygge arbeidsplasser og et fritt samfunn.

Alle må bidra dersom vi skal klare å redusere våre klimautslipp, unngå miljøkatastrofer og nå internasjonale forpliktelser. Også landets kommuner. En fersk undersøkelse viser at satsingen på klimatilpasning i landets kommuner er svært ulik.

For noen år siden var fokuset den geografiske friheten digitalisering gir. Nå handler det om at vi må jobbe tett og faglig på tvers, også fysisk.

Digitaliseringsminister Nikolai Astrup (H) er opptatt av mulighetene kunstig intelligens kan gi oss. Han tror de overskygger farene. Litt politisk korrigering må imidlertid til.

Da FNs klimapanel i oktober lanserte rapporten om hva det vil kreve å holde oss til under 1,5 grader oppvarming, var det ett spørsmål journalister over hele verden stilte klimaforskerne, gang på gang: Hva tror dere? Kan vi få til dette? Er det mulig å omstille verden fort nok til å gjennomføre de dramatiske kuttene i klimagassutslipp som må til?

Skal vi forstå samfunnet vårt, må vi forstå de store økonomiske rammene vi lever innenfor, og hva slags ideologi de rammene er bygget på. Med andre ord: Vi må forstå vår tids kapitalisme, som påvirker våre indre liv, som igjen styrer oss mot ytre livsvalg.