Dybde

Universiteter og høyskoler er av natur konservative akademiske institusjoner. Vil den digitale revolusjonen snu opp ned på den langsomme og grundige kulturen?

Vi er på vei dit. Til en verden der roboter og mennesker lever side om side. Vi gleder og gruer oss, og lurer på hvor harmonisk sameksistensen vil bli og hvordan dette nye samfunnet vil se ut.

Hvorfor tar det så lang tid før selvkjørende biler inntar veiene? Når kommer robotleger, eller hva med robotterapeuter? Og hvorfor svarer chatbotene oss med så idiotiske svar?

Essay for Samfunnsviternes jubileumsnummer 2019.

Empati handler om innlevelse i andres følelser. Men kan det bli for mye av det gode?

Illojalitet eller kvalitetssikring?

Hvordan ivareta gode demokratiske prosesser når alt og alle skal omstilles? Har vi tid til medbestemmelse og involvering? Hvilken rolle har politikerne, og må vi innimellom gå på kompromiss med folkestyret?

Det er ikke første gang at kommunekartet tegnes på nytt. Det er lettere i ettertid å se at nye grenser faktisk var det riktige, enn å se dette da en stod midt i prosessen. Nye samferdselsløsninger har også over tid endret våre oppfatninger av hvilke geografiske områder som naturlig hører sammen.

Er medbestemmelse og demokrati nøkkelen til å komme i mål med omstillingen? Hvor viktig er strategiplaner, hvorfor går det så ofte galt, og er fremtidens ledere rigget for stadige endringer?

I 2013 bestemte regjeringen seg for å redusere antall kommuner, og året etter var kommunereformen en realitet. Prosessen videre har vært preget av følelser og polariserte debatter. Spørsmålet er, går omstillingene på bekostning av lokaldemokratiet?

Professor Thomas Hylland Eriksen skriver en artikkel om noen utviklingstendenser som har kjennetegnet både verden omkring og norsk samfunnsforskning siden Samfunnsviterne ble grunnlagt i 1994.

Fritt ord leverte i 2014 en rapport om humanistiske fags situasjon i Norge. Målet var å kartlegge et fagfelt som undergår store forandringer, og som har problemer med å hevde seg. Flere positive hendelser har skjedd, blant annet ved noen av landets universiteter.

Da Marianne F. Walderhaug avsluttet sin mastergrad i filosofi for 13 år siden hadde hun ett mål, å få jobbe som filosof. Ikke teoretisk, men i praksis. Hun klarte det, og ble landets første fast ansatte fengselsfilosof.

Som arbeidstakerorganisasjon samarbeider Samfunnsviterne tett med NHO, vår motpart i arbeidslivet. En sentral del av dialogen handler om at vi i fellesskap prøver å definere hvilken kompetanse arbeidslivet trenger fremover.

NIFUs forskere kan ikke spå fremtiden, men de kan si noe om utdanningsmønster og trender. Sterke og tydelige mønster har riktignok en tendens til å prege fremtiden.

Alle som tilbyr tjenester er enige om at dialog med brukerne er viktig. Kriteriene for å få det til å bli en suksess er dessverre vanskelige å avdekke. Et unntak er Bymiljøetaten i Oslo kommune som ikke bare har avdekket kriteriene, men også mestrer dem.

Vern eller fleksibilitet, eller begge deler? Vi har tatt et rettslig blikk på arbeidstidsreglenes sol- og skyggesider.

De fleste virksomheter har i dag en eller annen form for sosial samhandlingsplattform. Form, innhold og bruk varierer – blant annet basert på behov. Hvorvidt en slik plattform øker produktiviteten er heller tvilsomt.

- Jobber skiftes ut i rekordfart, men på samme tid ser vi at nye oppgaver må løses. Når det sies at 30 prosent av jobbene vi har i dag vil forsvinne innen 2040, har jeg også tro på at de vil bli erstattet med nye, sier Høyre-politiker Heidi Nordby Lunde.

Få endringsprosesser skaper mer temperatur blant ansatte enn overgangen fra cellekontorer til åpent landskap. Blir man i tillegg pålagt «free-seating» og «clean desk», ligger forholdene til rette for stor uro. Hvorfor er det slik, og er det bare negativt å forlate tanken om ett kontor til hver ansatt? Hva kan vi gjøre for å lykkes med åpne landskap?