Dybde

Sekstimarsdagen er kinderegget som samlar feministar og klimarørsla. Men har me råd til å jobba mindre etter koronakrisa?

Både nordmenn og amerikanere elsker frihet. Premissene de peker på for å oppnå frihet er derimot helt forskjellige. Lederen i Manifest Tankesmia og Harald Eia har begge undersøkt begrepet.

Tillit, samarbeid og dugnad er i tillegg til å vaske hender og å holde avstand, noen av de mest gjentatte ordene fra landets myndigheter under koronaepidemien. Ordene appellerer til noe dypt inne i oss: En for alle, alle for en.

Et historisk tilbakeblikk gjør et fagforeningshjerte varmt. Vi snakker om seieren i viktige kamper som gav oss 37,5 timers arbeidsuke, rettferdig lønn, bedre pensjon, lengre sommerferier, samt inkluderende arbeidsplasser. Spørsmålet er: Hva nå?

Ikke sjelden hører vi påstander om at den nordiske modellen er en bærebjelke i de skandinaviske landene. Vi nikker, fordi vi har blitt flasket opp med denne sannheten. Men hva innebærer det egentlig å være en bærebjelke?

Litt avhengig av hvordan man definerer fagorganisering, er det grunn til å tro at vi må langt tilbake i tid for å finne de første tegnene til arbeidere som kom sammen og stilte krav om endring. Her er noen høydepunkter i fagorganiseringens historie.

Mange tror at dersom vi skal redusere klimautslippene må vi bremse urbaniseringen, konsentrere oss om å dyrke jorda og leve mer slik våre forfedre en gang gjorde. Eller, kanskje ikke?

Skumle fremtidsscenarier om hva klimakrisen kan føre til får oss ikke til å endre adferd. Er det fordi vi tror at det blir for krevende og smertefullt, eller kan det også være andre grunner?

Hvordan vil egentlig verden se ut dersom vi ikke slutter å forurense, og temperaturen forsetter å stige? Stadig flere snakker om en fremtid bestående av massiv migrasjon, anarki og hungersnød.

Universiteter og høyskoler er av natur konservative akademiske institusjoner. Vil den digitale revolusjonen snu opp ned på den langsomme og grundige kulturen?

Vi er på vei dit. Til en verden der roboter og mennesker lever side om side. Vi gleder og gruer oss, og lurer på hvor harmonisk sameksistensen vil bli og hvordan dette nye samfunnet vil se ut.

Hvorfor tar det så lang tid før selvkjørende biler inntar veiene? Når kommer robotleger, eller hva med robotterapeuter? Og hvorfor svarer chatbotene oss med så idiotiske svar?

Essay for Samfunnsviternes jubileumsnummer 2019.

Empati handler om innlevelse i andres følelser. Men kan det bli for mye av det gode?

Illojalitet eller kvalitetssikring?

Hvordan ivareta gode demokratiske prosesser når alt og alle skal omstilles? Har vi tid til medbestemmelse og involvering? Hvilken rolle har politikerne, og må vi innimellom gå på kompromiss med folkestyret?

Det er ikke første gang at kommunekartet tegnes på nytt. Det er lettere i ettertid å se at nye grenser faktisk var det riktige, enn å se dette da en stod midt i prosessen. Nye samferdselsløsninger har også over tid endret våre oppfatninger av hvilke geografiske områder som naturlig hører sammen.

Er medbestemmelse og demokrati nøkkelen til å komme i mål med omstillingen? Hvor viktig er strategiplaner, hvorfor går det så ofte galt, og er fremtidens ledere rigget for stadige endringer?

I 2013 bestemte regjeringen seg for å redusere antall kommuner, og året etter var kommunereformen en realitet. Prosessen videre har vært preget av følelser og polariserte debatter. Spørsmålet er, går omstillingene på bekostning av lokaldemokratiet?

Professor Thomas Hylland Eriksen skriver en artikkel om noen utviklingstendenser som har kjennetegnet både verden omkring og norsk samfunnsforskning siden Samfunnsviterne ble grunnlagt i 1994.