Ung

Pandemien har endret arbeids- og hverdagslivet for oss alle. Hjemmekontor og Zoom-møter er den nye normalen. For studenter har Covid-19 ført til kraftige omveltninger og kanskje vil langtidskonsekvensene bli større enn vi tror.

I 2018 ble det gjennomført en studie som avdekket at fire av ti norske studenter sliter psykisk. Det er en dobling fra 2014. Ensomhet, prestasjonsstress, mye alkohol, lite søvn og selvskading virker å være mønsteret heller enn unntaket blant studenter.

Over ein av tre unge tek høgare utdanning. Samstundes skrik helsevesen og næringsliv etter faglærte arbeidarar.

Generasjon Z er betegnelsen på de som er født etter 1990. Disse ungdommene vil prege det norske arbeids- og samfunnslivet i tiårene framover. Et interessant spørsmål er for eksempel hvorvidt de vil holde fagbevegelsen i hevd.

I kjølvannet av klimadebatten og den oppvoksende generasjonen har det dukket opp flere negativt ladede nyord, blant annet «flyskam», «klimaangst» og «klimapedagog». Er det noe som helst positivt i den retningen vi beveger oss i?

Ønsk fremtiden velkommen, ikke kjemp imot. Roboter og kunstig intelligens vil nemlig ikke skape arbeidsledighet. Alt tyder på at de vil bidra til et annerledes arbeidsliv som vil gi oss nye typer jobber.

Når samfunnsdebatten pågår noen tastetrykk unna, hvordan kan dette påvirke opplevelsen av troverdighet til avsenderen?

«Agility», eller smidighet på «gammelnorsk», er det nye moteordet i næringslivet. Overalt hører vi om omstillinger og endringsprosesser. Og straks omstillingen er gjennomført, venter en ny.

Det samme året som Samfunnsviterne så dagens lys, ble tre personer født. Ingen visste at de 25 år senere skulle ende opp med utdanninger innenfor nettopp samfunns- eller humaniorafag. Deniz, Sofia og Birgitte er samstemte i en ting; de har god tro på at fagene våre vil ha en plass også i fremtiden.

Det sies at for å forstå fremtiden, må man se hva ungdom gjør. Spørsmålet er om dette også gjelder bruken av sosiale medier. Hva med den massive digitaliseringstakten og tendensene til en motkultur?

Når man er ung og forholdsvis ny i arbeidslivet er det lett å skyve spørsmålet om pensjon og pensjonssparing foran seg. Men det kan lønne seg å være litt i forkant og gjøre noen gode vurderinger. Start med å lese rådene fra Elisabeth Østreng, fagsjef i Samfunnsviterne.

Forskning fra Ungdataundersøkelsen de siste årene har konkludert med at ungdom er «skikkeligere» enn tidligere ungdomsgenerasjoner. De er også mer aktive medborgere.

Omlag én av ti studenter ved høgskoler og universiteter melder at de opplever å bli mobbet eller krenket ved sitt lærested. Enda flere forteller at de er ensomme og føler seg alene. – Urovekkende, mener Norsk studentorganisasjon (NSO).

Søker framtidens arbeidstakere frihet og fleksibilitet, eller er de like trygghetssøkende som dagens arbeidstakere?

NorSIS har publisert en rapport om ungdom og digital sikkerhetskultur, der de ser nærmere på aldersgruppen under 20 år.

De som er vokst opp på 1990-tallet eller senere, tilhører internettgenerasjonen. Kanskje påvirker det også evnen til å skille mellom nettsannheter og -usannheter?

En ny rapport fra Samfunnsviterne viser at unge samfunnsvitere og humanister setter pris på mange av verdiene som står sterkt i det norske samfunnet, som trygghet, tillit og relativt små forskjeller.

Tre av Samfunnsviternes studentmedlemmer deler sine tanker om fremtidens arbeidsliv.

De viktigste funnene i NIFUs ferske kandidatundersøkelse er at den økte arbeidsledigheten i Norge rammer nyutdannede veldig ulikt, at karakterer spiller en større rolle enn tidligere og at folk med innvandringsbakgrunn har større problemer enn andre.

I USA har de gjort det lenge, mens resten av verden og Norge nå henger seg på. Pro bono-konsulenter er kompetente fagpersoner som driver med kompetansebasert frivillighet.