Samfunnsviteren

Nr 1 – 2018

Krenka eller lettkrenka?

Det jobbes systematisk for å redusere omfanget av mobbing og krenkelser i skoler og arbeidsliv, men likevel foregår det mobbing og trakassering. Er nulltoleranse et ideal vi må fortsette å kjempe for, eller blir vi bare lettere krenket nå enn før?

Merete Nilsson kommenterer

I kjølvannet av #metoo-kampanjen har det blant annet blitt satt søkelys på kultur og verdier på arbeidsplasser og i organisasjoner. Mange gjennomgår nå holdninger og organisasjonskulturer for å avdekke og snu uønskede trender.

Betraktninger rundt varslingsregler i organisasjoner og bedrifter

Advokat Geir Lippestad skriver om regler for håndtering av trakassering.

Møt tre sosiologer og tre forskjellige yrkeskarrierer

Slik bruker Roar Førde, Eli Kristin Langset og Tove Fredheim sin sosiologi i sitt daglige virke.

Redaktøren har ordet

Fenomenet dukkar opp allereie i barnehagen. Utestenging, trakassering, verbale negative utsegn og «blikking». Nokon kallar det mobbing, andre krenkelsar.

Studenters sårbarhet

Omlag én av ti studenter ved høgskoler og universiteter melder at de opplever å bli mobbet eller krenket ved sitt lærested. Enda flere forteller at de er ensomme og føler seg alene. – Urovekkende, mener Norsk studentorganisasjon (NSO).

Tafsing og seksuelle krenkelser i norsk arbeidsliv

For ganske nøyaktig ett år siden publiserte Fafo en undersøkelse av omfanget av seksuell trakassering blant servitører og pleie- og omsorgsarbeidere. Hadde rapporten blitt publisert i dag, etter #metoo-kampanjen, ville den trolig ha fått mye større oppmerksomhet.

Ledere i arbeidslivet ønsker å ta ansvar

Med seks enkle grep pakket inn i en veileder ønsker Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO), sammen med Arbeidstilsynet, å hjelpe ledere til å få bukt med seksuell trakassering i virksomheter.

Krenkelser i et kulturelt og historisk perspektiv

Den nyvunne interessen verden har fått for seksuelt krenkende atferd kan villede oss til å tro at dette er et moderne, eller i alle fall økende, fenomen.

Er vi for lettkrenka?

Fra tid til annen blusser debatten om arbeidstakeres tåleevne opp. Ordskiftet går i hvorvidt arbeidstakere er for kravstore og dermed lettkrenka, eller ikke.

Roten til mobbing og trakassering

Mobbing og trakassering har forekommet i alle kulturer til alle tider. Kjemper vi en forgjeves kamp mot mobbing og trakassering?

Tilbake til forsiden

NR 2 - 2020

Arbeidslivet fremover

I 2020 har tusenvis mistet jobben over natten som følge av COVID-19. Dette skjer samtidig som helsevesenet skriker etter flere arbeidere. For mange år siden ble det rapportert at jobber vil forsvinne på grunn av effektivisering, og i dag ønsker stadig flere sekstimersdager. Hva slags arbeidsliv vil vi se fremover?

Nr 1 – 2020

Fagforeningers betydning for norsk samfunnsutvikling

37,5 timers arbeidsuke, rettferdig lønn, bedre pensjon og lengre sommerferier. Fagforeningenes kamper og seire har vært mange. I de siste tiårene ser man likevel en nedadgående kurve i antall fagorganiserte. Hvorfor er færre personer fagorganiserte og hvilken betydning kan dette få? Hvordan kan man motvirke frafallet?

Nr 5 - 2019

Samfunnsvitere og klimakrisen

Naturforskere har konkludert med at klimaendringene er menneskeskapte. Nå skaper samfunnsvitere forståelse for hvorfor vi handler som vi gjør og hvordan vi kan få til en nødvendig endring.

Nr 4 – 2019

Kunstig intelligens

Utviklingen av kunstig intelligens og "robothjelpere" har fått stadig større plass i både arbeidsliv og privatliv. Hvordan kan menneske og teknologi utfylle hverandre best mulig?

Nr 3- 2019

Samfunnsdebatt

Hvorfor er samfunnsvitere viktig i klimadebatten? Hvordan kan vi ivareta vår troverdighet i samfunnsdebatten når budskap og retorikk må ta høyde for et svært fragmentert mediebilde? Det er noen av spørsmålene som stilles i dette ekstranummeret av magasinet Samfunnsviteren.

Hold deg oppdatert

Kontakt oss

Telefon:

E-post:

22 03 19 00

post@samfunnsviterne.no

Personvern