Nr 1 – 2020

Den norske modellen med sentrale lønnsoppgjør og lokale tilpasninger viser seg å være overraskende robust. Fremtidens arbeidsliv ser med andre ord ut til å være her allerede - og er til forveksling lik gårsdagens.

37,5 timers arbeidsuke, rettferdig lønn, bedre pensjon og lengre sommerferier. Fagforeningenes kamper og seire har vært mange. I de siste tiårene ser man likevel en nedadgående kurve i antall fagorganiserte. Hvorfor er færre personer fagorganiserte og hvilken betydning kan dette få? Hvordan kan man motvirke frafallet?

Generasjon Z er betegnelsen på de som er født etter 1990. Disse ungdommene vil prege det norske arbeids- og samfunnslivet i tiårene framover. Et interessant spørsmål er for eksempel hvorvidt de vil holde fagbevegelsen i hevd.

Då eg starta å systematisere innhaldet i eit temanummer som skulle omhandle fagrøyrsla tenkte eg automatisk at ein av vinklane måtte være sentrert kring den fransk-sveitsiske reformatoren Jean Calvin og kalvinismen.

Et historisk tilbakeblikk gjør et fagforeningshjerte varmt. Vi snakker om seieren i viktige kamper som gav oss 37,5 timers arbeidsuke, rettferdig lønn, bedre pensjon, lengre sommerferier, samt inkluderende arbeidsplasser. Spørsmålet er: Hva nå?

Hvorfor velger man å være organisert, og i tillegg tillitsvalgt? Vi har spurt tre medlemmer; en offentlig ansatt, en som jobber i privat sektor og et studentmedlem.

Ikke sjelden hører vi påstander om at den nordiske modellen er en bærebjelke i de skandinaviske landene. Vi nikker, fordi vi har blitt flasket opp med denne sannheten. Men hva innebærer det egentlig å være en bærebjelke?

Litt avhengig av hvordan man definerer fagorganisering, er det grunn til å tro at vi må langt tilbake i tid for å finne de første tegnene til arbeidere som kom sammen og stilte krav om endring. Her er noen høydepunkter i fagorganiseringens historie.

I Norge har vi et relativt egalitært samfunn. Iallfall har vi hatt det de siste 70 – 80 årene. En av grunnene er stor oppslutning rundt fagforeninger. Nå øker ulikheten også her til lands.

I nordiske land har tillitsvalgte en sentral posisjon som talerør mellom ledelsen og de ansatte, men med et arbeidsliv i endring svekkes denne posisjonen. I tillegg er vilkårene svært ulike mellom forskjellige bransjer.

Lurer du på hvorvidt det er økonomisk smart å bruke penger på fagforeningskontingenten? Svaret er ja. Her kan du lese hvorfor.