Nr 2 -2019

Økte krav til brukerretting og effektivisering av tjenester stiller store krav til omstilling, kontinuerlig forbedring og innovasjon i offentlig sektor. Ny teknologi er med på å gjøre dette mulig. Samtidig reiser effektivisering og digitalisering spørsmål ved måten offentlig sektor er organisert på.

I vårt moderne samfunn blir vi eksponert for omstilling både horisontalt og vertikalt, - og i en stadig raskere takt. Er omstilling den nye hverdagen? Hvordan kan vi sikre et demokrati når større strukturer omorganiseres fortløpende?

Hva er likheten mellom en rådmann på Høylandet, seniorrådgivere i Helsedirektoratet og en kommunikasjonsrådgiver i Statens vegvesen? Usikker? Her er svaret: De er alle under omstilling.

Hadde vi hatt en oppskrift på suksessfull omstilling kunne vi spart ressurser og penger, og unngått frustrasjon og slitasje. Det store spørsmålet er: Hvorfor finnes det ingen abrakadabra-oppskrift på omstilling?

Hvordan ivareta gode demokratiske prosesser når alt og alle skal omstilles? Har vi tid til medbestemmelse og involvering? Hvilken rolle har politikerne, og må vi innimellom gå på kompromiss med folkestyret?

Det er ikke første gang at kommunekartet tegnes på nytt. Det er lettere i ettertid å se at nye grenser faktisk var det riktige, enn å se dette da en stod midt i prosessen. Nye samferdselsløsninger har også over tid endret våre oppfatninger av hvilke geografiske områder som naturlig hører sammen.

«Agility», eller smidighet på «gammelnorsk», er det nye moteordet i næringslivet. Overalt hører vi om omstillinger og endringsprosesser. Og straks omstillingen er gjennomført, venter en ny.

Etter å ha skrevet ein litt tørr og faglig korrekt leiar om omstilling, endring og demokrati, trykka eg på slett og starta på nytt. I staden for prøver eg meg på ein tekst som reflekterer korleis omgrepa har relevans for oss, men kanskje meir; korleis dei har endra valør gjennom tidene.

Er medbestemmelse og demokrati nøkkelen til å komme i mål med omstillingen? Hvor viktig er strategiplaner, hvorfor går det så ofte galt, og er fremtidens ledere rigget for stadige endringer?

I 2013 bestemte regjeringen seg for å redusere antall kommuner, og året etter var kommunereformen en realitet. Prosessen videre har vært preget av følelser og polariserte debatter. Spørsmålet er, går omstillingene på bekostning av lokaldemokratiet?

Bestillinga var å skrive om nye Trøndelag fylke og utfordringene de har hatt i forbindelse med sammenslåingen. I stedet ble resultatet en artikkel om en lykkelig og relativt sett knirkefri gjenforening. Og om de tillitsvalgtes rolle i prosessen.

Professor Thomas Hylland Eriksen skriver en artikkel om noen utviklingstendenser som har kjennetegnet både verden omkring og norsk samfunnsforskning siden Samfunnsviterne ble grunnlagt i 1994.