NR 2 – 2020

I 2020 har tusenvis mistet jobben over natten som følge av COVID-19. Dette skjer samtidig som helsevesenet skriker etter flere arbeidere. For mange år siden ble det rapportert at jobber vil forsvinne på grunn av effektivisering, og i dag ønsker stadig flere sekstimersdager. Hva slags arbeidsliv vil vi se fremover?

Hvordan ser arbeidsmarkedet ut nå? Er det noe som helst positivt som kommer ut av COVID-19-situasjonen? Vi har spurt lederen og studentlederen i Samfunnsviterne.

Over ein av tre unge tek høgare utdanning. Samstundes skrik helsevesen og næringsliv etter faglærte arbeidarar.

For seks år siden skrev teknologirådet at man kan forvente at om lag 50 prosent av alle jobber vil forsvinne i løpet av 20 år grunnet effektiviseringsgevinster. Heldigvis kommer andre arbeidsoppgaver inn fra sidelinjen.

Vi skriver 2020, og med unntak av de som lærer seg et godt håndverk på videregående skole, kan de færreste forvente å gå rett ut i jobb etter videregående opplæring.

I skrivende stund herjer korona-epidemien fortsatt kloden over. Omtrent over natta har folk stått uten jobb, massepermitteringer er gjennomført og NAV er blitt allemannseie. Fortellingen går på at vi alle er i samme båt. Men noen grupper er alltid mer utsatte enn andre. For selv om Norge er en velkalkulert velferdsstat med internasjonalt ry, vil ethvert samfunn dessverre alltid sette visse rammer og begrensninger.

Sekstimarsdagen er kinderegget som samlar feministar og klimarørsla. Men har me råd til å jobba mindre etter koronakrisa?

Sterke fagforeiningar er suksessfaktoren bak den nordiske modellen. Men fagforeiningsgraden går ned og det blir stadig større skilnadar mellom kven som organiserer seg.

Både nordmenn og amerikanere elsker frihet. Premissene de peker på for å oppnå frihet er derimot helt forskjellige. Lederen i Manifest Tankesmia og Harald Eia har begge undersøkt begrepet.

Sett gjennom mediebriller kan det virke som om Frankrike har sterke og dominerende fagforeninger. Realiteten er lav organiseringsgrad, dårlig dialog mellom arbeidslivspartene og mange streiker. Grunnen er manglende tillit, og manglende dialog. Men hvorfor skiller den franske fagbevegelsen seg så radikalt fra den nordiske fagbevegelsen?

Innholdet i Akademikernes ferske klimapolicydokument er lite kontroversielt, men har et tydelig budskap. Nemlig at klima- og miljøpolitikken må være basert på kunnskap.

Tillit, samarbeid og dugnad er i tillegg til å vaske hender og å holde avstand, noen av de mest gjentatte ordene fra landets myndigheter under koronaepidemien. Ordene appellerer til noe dypt inne i oss: En for alle, alle for en.