Nr 3 – 2020

Pandemien har slått beina under økonomien i storparten av verda, og dei svakaste gruppene i samfunnet må betale den høgaste prisen. Det er ein av grunnane til at opprør og politisk uro pregar ei rekke land under pandemien.

Utenforskap, diskriminering og psykiske problemer er kjente problemstillinger som det jobbes kontinuerlig med i samfunnet. Men hva skjer når en pandemi setter alt vi tar for gitt på spill? Hva får det å si for sårbare grupper og de som allerede lever i utenforskap?

Vi har lenge snakket om det moderne og fremtidige arbeidslivet med teknologiske nyvinninger, men dagens koronasituasjon har kastet oss inn i en omstilling preget av store endringer.

Alle er rammet av koronakrisen, men noen mer enn andre. Det er for eksempel stor forskjell på en som har en fast jobb i staten og gründere eller ansatte i oppstart- og vekstbedrifter.

Covid-19-pandemien har snudd opp-ned på arbeidslivet vårt. Men nokre smittetiltak vil nok bli med oss vidare, og heimekontoret har fått ein permanent status, meiner forskarane.

I en undersøkelse fra 2017 kommer det frem at mange unge ikke vet hva en fagforening er og gjør. Har fagforeninger blitt for usynlige, og snakker dagens fagforeninger til fremtidige generasjoner?

Koronakrisa vart ikkje ei krise for alle. Medan folk i trygge jobbar nyt godt av låge renter, risikerer nokre grupper å hamna i permanent utanforskap.

I bransjer der arbeidsforholdene er rotete, kan terskelen for etiske overtramp og sosial dumping ofte være lav. Skjulte regnskap, seksuell trakassering og en ledelse som ber de ansatte tie, er ikke en uvanlig hverdag for unge arbeidstakere i utelivsbransjen. Nå velger flere ansatte å fortelle om familieløgnen.

Pandemien viste oss kva yrkesgrupper me er avhengige av og ikkje. Men vil den endre kva balanse som er mellom viktig og vilkår?

Mens helsepersonell har fått applaus og fyndord, har det vært stille rundt de mange som har stått på for å forvalte de som trenger NAV-bistand på grunn av koronapandemien. Når er det NAVs tur å få heder og glans?

Renholder Miriam Suárez begynte å fagorganisere seg da finanskrisen traff Spania for ti år siden. Nå står hun og andre utsatte arbeidstakere overfor en enda større utfordring.

Mediers rolle som opplyser, kritiker og vaktbikkje er viktig for et levende demokrati. Nå debatteres det om hvordan rollen har blitt forvaltet etter at Covid-19-viruset rammet oss. Jussprofessor Hans Petter Graver mener at skremselsjournalistikken vi har vært vitne til truer rettstaten.

I 2018 ble det gjennomført en studie som avdekket at fire av ti norske studenter sliter psykisk. Det er en dobling fra 2014. Ensomhet, prestasjonsstress, mye alkohol, lite søvn og selvskading virker å være mønsteret heller enn unntaket blant studenter.

I mars skrev Dagens Næringsliv om frykten for en «tapt ungdomsgenerasjon» som vil stå utenfor arbeidslivet som konsekvens av COVID-19. Vi har spurt tidligere studentlagsleder Frida Skjei og rådgiver i fag og karriere, Marie Asheim om hvilke tiltak som er iverksatt for å hindre at dagens unge ender opp som en tapt generasjon i koronaens tid.