Nr 5 – 2019

Naturforskere har konkludert med at klimaendringene er menneskeskapte. Nå skaper samfunnsvitere forståelse for hvorfor vi handler som vi gjør og hvordan vi kan få til en nødvendig endring.

2019 kan godt vise seg å bli året vi ser tilbake på som en «gamechanger» for klimasaken: Greta Thunberg, fly- og kjøttskam, klimastreikende ungdom, men også stadig dystrere rapporter fra FN både på klima og biologisk mangfold. Følelsen av at vi står ved et veiskille har blitt tydelig for de fleste.

Mange tror at dersom vi skal redusere klimautslippene må vi bremse urbaniseringen, konsentrere oss om å dyrke jorda og leve mer slik våre forfedre en gang gjorde. Eller, kanskje ikke?

Skumle fremtidsscenarier om hva klimakrisen kan føre til får oss ikke til å endre adferd. Er det fordi vi tror at det blir for krevende og smertefullt, eller kan det også være andre grunner?

I Norge har vi arbeidslinjen, trepartssamarbeidet, en solid velferdsmodell og mye oljepenger. Vi har et godt, relativt rettferdig og stabilt samfunn. Alt dette kan hjelpe oss på veien til lavutslippssamfunnet.

Klima- og miljøminister Ola Elvestuen mener Norges hovedoppgave er å vise hvordan et land kan klare å kutte utslipp raskt nok, samtidig som vi opprettholder høy levestandard, trygge arbeidsplasser og et fritt samfunn.

Hvordan vil egentlig verden se ut dersom vi ikke slutter å forurense, og temperaturen forsetter å stige? Stadig flere snakker om en fremtid bestående av massiv migrasjon, anarki og hungersnød.

Alle må bidra dersom vi skal klare å redusere våre klimautslipp, unngå miljøkatastrofer og nå internasjonale forpliktelser. Også landets kommuner. En fersk undersøkelse viser at satsingen på klimatilpasning i landets kommuner er svært ulik.

Samfunnsviterkompetanse er en ressurs for å bremse de menneskeskapte klimaendringene. Vi har snakket med en politisk rådgiver, en seniorrådgiver i Bellona og en leder i Carbon Neautral Cities Alliance om hvordan, hvorfor - og om hva fremtiden vil bringe.

- Kanskje må vi la demokratiet falle dersom vi skal nå klimamålet vi forplikta oss til gjennom Paris-avtalen? Eg ser spørjande på han, medan eg tek ein slurk vin. Rundt meg er det stemmer og latter, festkledde folk som er på bursdagsfest.

I kjølvannet av klimadebatten og den oppvoksende generasjonen har det dukket opp flere negativt ladede nyord, blant annet «flyskam», «klimaangst» og «klimapedagog». Er det noe som helst positivt i den retningen vi beveger oss i?