– Data som er samlet inn om menn kan ikke, og bør ikke, gjelde for kvinner

– For det meste av menneskets historie, har man ikke registrert det kvinnelige perspektivet. Livene til menn har blitt brukt til å representere menneskeheten i sin helhet. Når det kommer til kvinner, er det ofte ingenting annet enn stillhet. Og disse stillhetene er overalt, forklarer Criado-Perez.

Hun har utgitt en bok som heter Invisible Women, hvor hun viser til de ulike situasjonene og produktene som glemmer å ta hensyn til kvinner. Det gjelder alt fra toalettdesign til teknologi.

Dette er en form for indirekte diskriminering, når personer med ulike behov likevel behandles likt.

– Dette påvirker kvinners liv hver dag. Det kan ha relative små følger, som å ikke kunne nå opp til en hylle satt til en mannlig høydenorm. Slikt er irriterende, men ikke livstruende. Det er ikke som å krasje i en bil, der sikkerhetstestene ikke har tatt en kvinnes kropp i betraktning, skriver Criado-Perez.

Det er i bilindustrien likestillingsproblemet har spesielt alvorlige konsekvenser.

– Det er større sannsynlighet for at menn er involvert i en bilulykke enn kvinner. Men når kvinner først er involvert har hun 17 prosent større sannsynlighet for å dø og 47 prosent større sannsynlighet for å bli alvorlig skadet, informerer Criado-Perez.

Det hun henviser til er at bilindustrien historisk sett har brukt mannlige dukker i sine kollisjonsprøver og fortsatt vanligvis gjør det. Bilen er derfor bedre rustet til å beskytte en mann i en kollisjon enn en kvinne.

Astrid Linder, forskningsdirektør ved Statens väg- och transportforskningsinstitut i Sverige, har undersøkt hvordan kvinner og menn blir representert i kollisjonstester.

– Når man vurderer passasjersikkerhet i kjøretøy, blir den voksne befolkningen representert av den gjennomsnittlige størrelsen til en mann. Den gjennomsnittlige kvinnen er ekskludert fra vurderingen, rapporterer Linder.

Mannlige dukker tar ikke hensyn til kvinners kroppsbygning. Kvinner er gjennomsnittlig lavere, har smalere skuldre og har svakere nakker. Linder sier denne anatomiske forskjellen påvirker beskyttelsesytelsen i mange krasjscenarier.

Forskningen har ført til at hun har utviklet en digital kollisjonsdukke som representerer kvinner. I dag brukes den over hele verden. Det hun likevel påpeker er at det mangler et universelt krav om representasjon av begge kjønn i kollisjonstester. Uten dette kravet vil biler fortsette å være farligere for kvinner å bruke.

– Bevisene for at kvinner blir sviktet av medisinske institusjoner er overveldende. Kroppene, symptomene og sykdommene som rammer halvparten av verdens befolkning blir forsømt, bagatellisert og ignorert, skriver Criado-Perez.

Eva Gerdts er professor i hjertesykdommer ved Universitetet i Bergen og leder for Senter for forskning på hjertesykdom hos kvinner. Hun belyser at over halvparten av kvinner som får hjertesvikt, ikke får den riktige behandlingen de trenger. Dette er fordi de fleste kvinner får en annen variant av hjertesvikt enn menn. Standardbehandlingen for mannens type hjertesvikt blir brukt som utgangspunkt i behandlingen av sykdommen hos kvinner.

– De vanligste problemene med hjertet er kjønnsspesifikke, og det er først nå vi begynner å identifisere hvor viktig kjønn er i behandlingen, skriver Gerdts.

Problemet ligger i at man ikke anerkjenner at kvinner og menn er biologisk forskjellige. De nødvendige medisinene som kvinnen trenger, blir ikke utviklet. Forskningen til Gerdt viser at det finnes effektive medisiner for hjerteinfarkt, hjertesvikt og høyt blodtrykk, men at disse er i liten grad testet ut på kvinnelige pasienter.

Criado-Perez sier at å løse likestillingsproblemet vil både være lett og vanskelig. Det er lett fordi det har en enkel løsning, å separere data etter kjønn. Det er vanskelig fordi det gjennomstyrer samfunnet vårt.

– Data som er samlet inn om menn kan ikke, og bør ikke, gjelde for kvinner, insisterer hun.