Det norske demokratiet

Nordmenn er vant til å se landet sitt toppe diverse internasjonale lister som måler demokrati og frihet. Men hvor høyt den gjennomsnittlige nordmann faktisk verdsetter demokratiet når det strider mot våre politiske ønsker vet vi ikke. Det skal førsteamanuesis i statsvitenskap, Sirianne Dahlum finne ut.

Sirianne Dahlum er Førsteamanuensis i Statsvitenskap ved Universitet i Oslo, og seniorforsker ved Peace Research Institute Oslo (PRIO). Hun leder forskningsprosjektet «When will citizens defend democracy?», hvor hun og andre demokratiforskere skal se nærmere på om blant annet norske innbyggere er villig til å vike på demokratiske prinsipper for å oppnå mer politisk gjennomslag. Sammen med kollega Carl Henrik Knutsen leder hun også en større undersøkelse på vegne av Kommunal og moderniseringsdepartementet om tilstanden til det norske demokratiet.

 

Vil forske på innbyggerne
Bakgrunnen for prosjektet er ifølge Dahlum den udemokratiske utviklingen som nå har forekommet i en del land de siste årene.

– I mange land ser vi nå tendenser til demokratisk tilbakegang, eller det som kalles autokratisering. Vi ser at mange politiske ledere som Trump, Órban i Ungarn og Erdogan i Tyrkia, sakte men sikkert, har gjennomført en del politiske reformer som har gjort at landene har blitt mer autoritære, sier hun.

- I mange land ser vi nå tendenser til demokratisk tilbakegang, eller det som kalles autokratisering. Vi ser at mange politiske ledere som Trump, Órban i Ungarn og Erdogan i Tyrkia, sakte men sikkert, har gjennomført en del politiske reformer som har gjort at landene har blitt mer autoritære.

For selv om media ofte foretrekker å fokusere på disse lederskikkelse, mener forskeren at det også er viktig å forstå hvordan innbyggerne forholder seg til denne utviklingen.

– Vi har ganske mye forskning på hvordan lederne handler, hvordan de tenker og hvorfor de gjør det de vil, men vi vet ikke så veldig mye om hvordan vanlige innbyggere tenker om disse autoritære endringene. Til syvende og sist, for at Erdogan eller Órban skal kunne innskrenke demokratiet i sine land som de har gjort, avhenger det av at innbyggerne aksepterer det, at de ikke går ut i gatene og demonstrerer. Så spørsmålet i dette prosjektet er hvorfor og når vil vanlige innbyggere støtte opp om disse lederne selv om de viser seg å være ganske anti-demokratiske, forteller Dahlum.

 

Udemokratiske Norge?
Mye av fokuset i media har det siste halvåret vært på USA, spesielt etter stormingen av den amerikanske kongressen 6. januar. Mange nordmenn har trolig beroliget seg med at en slik hendelse ikke kan skje her, og at nordmenn ikke vil tolerere en slik udemokratisk opptreden. Men ifølge Dahlum er det enda mye vi ikke vet om nordmenns villighet til å sette demokratiet til side.

 

– Dette vet vi ikke så mye om i Norge enda. Mest sannsynligvis er nok norske borgere litt mer demokratisk orientert enn borgere i USA, men det her er noe vi ikke har gravd nok i. Som hvorvidt nordmenn også er villige til å gi opp noen demokratiske verdier og kanskje akseptere litt udemokratisk oppførsel, hvis det gjør at man får gjennomslag for den politikken man ønsker på andre områder, sier Dahlum.

 

På spørsmål om hvilke saker som kunne friste norske borgere til å velge en mer udemokratisk kandidat trekker hun frem særlig en sak som et eksempel.

– Det er noen politiske saker som er spesielt potente i den norske konteksten og som mobiliserer veldig mange. Denne by og land skillelinjen er i fare for å bli mer og mer polariserende i dag. Det ser vi nå bare de siste ukene i forbindelse med koronadebatten hvor skillelinjen har blitt enda mer betent enn på lang tid, sier hun.

 

Hun peker også på debatten rundt innvandring, miljø og klima og korona-restriksjoner som mulige konfliktfylte saker hvor innbyggere kan fristes til å vike litt på demokratiske prinsipper for et potensielt mer politisk gunstig utfall.

Sirianne Dahlum Førsteamanuensis i Statsvitenskap, UiO

Sirianne Dahlum er Førsteamanuensis i Statsvitenskap ved Universitet i Oslo, og seniorforsker ved Peace Research Institute Oslo (PRIO).

Foto: Foto Akademiet for yngre forskere; John Trygve Tollefsen

Polariseringen i den norske debatten

Ifølge forskeren er det særlig en utvikling vi bør passe oss for. Hun viser til undersøkelser blant nordmenn som tilsier at disse harde konfliktlinjene i den norske debatten har blitt større, og vi har blitt noe mer polariserte.

– Polarisering kan legge til rette for at man i større grad aksepterer avvik fra demokratiske prinsipper, forteller hun.

 

Hun viser til erfaringer fra USA hvor mer sentrumsorienterte velgere har vist seg mindre villige til å akseptere avvik fra demokratiske normer enn velgere på fløyene. Hun forklarer at de på ytterkantene i politikken oppfatter politiske motstandere som en større trussel en sentrumsvelgerne, og er mer villige til å bryte med demokratiske normer for å holde dem borte fra makten.

– Jo mer polarisert et samfunn blir jo større er sannsynligheten for at sånne anti-demokratiske tendenser kan få gjennomslag i befolkningen og blant politikerne, sier hun.

 

Hun understreker at den norske debatten er langt fra så polarisert som i USA, og at litt mer polarisering ikke nødvendigvis vil ha en innvirkning på det norske demokratiet, men at vi bør følge med.

– Vi blir mer sårbare ved at debatten blir mer polarisert, sier Dahlum.