Konflikt og krise: Del 4

Den perfekte stormen

Krigen i Ukraina skyver matvareprisene mot nye høyder. Dette kommer på toppen av en prekær økonomisk situasjon i mange land, med høy inflasjon og stort tap av arbeidsplasser, på grunn av Covid-pandemien.

Krigen i Øst-Europa kan dermed få konsekvenser langt utover det europeiske kontinentets grenser.

FAO Food Price Index (FFPI) er et mål på matvareprisene i verden. Indeksen gir uttrykk for månedlige endringer i internasjonale priser på en håndfull utvalgte matvarer, en såkalt «food basket» eller matvarekurv. Da den ble publisert i begynnelsen av mars, var FFPI høyere enn noensinne, og overgikk forrige topp (fra februar 2011) med 3.1 prosentpoeng, mens den var hele 24,1 prosentpoeng høyere inn i mars i fjor.

I Europa har prisøkningen på nytt satt matproduksjon i fokus, og på samme måte som med energi, har økt selvforsyning blitt et sikkerhetsspørsmål. I noen land har rasjoneringen allerede begynt. I Spania settes det blant annet begrensninger på hvor mange flasker solsikkeolje hver kunde kan ta med seg fra matvarebutikken.

Enda mer alvorlig enn i 2008

Mens vi i Europa, både i Norge og andre steder, vil merke prisøkningen, kan konsekvensene i fattige land imidlertid få katastrofale konsekvenser. Sist vi opplevde noe lignende var i 2008, da økte matvarepriser og var blant annet en av de medvirkende årsaken til opptøyene som vi nå omtaler som «den arabiske våren».

Denne gangen vil konsekvensene imidlertid bli enda mer alvorlige, skal vi tro Arif Husain, sjefsøkonom i Verdens matvareprogram (WFP) og en av verdens fremste eksperter på matvaresikkerhet.

Husain sammenlikner dagens situasjon med 2008, men sier at utsiktene nå er enda verre enn de var den gang.

– Det er lett å glemme at økningen i matvareprisen vi nå ser, skjer på toppen av Covid-pandemien. Mange steder har opplevd sterk inflasjon, arbeidsplasser har gått tapt og inntekter har gått ned. Nå øker både mat- og bensinprisene drastisk i tillegg til alt dette, sier han.

Arif_Husain_1-scaled-aspect-ratio-9-16
Portrettbilde av Arif Husain

Arif Husain, sjefsøkonom i Verdens matvareprogram sammenlikner dagens situasjon med 2008, og sier at utsiktene nå er enda verre enn de var den gang.

Foto: Verdens matvareprogram (WFP).

Matvaresikkerheten har gått i glemmeboken

Husain påpeker at matvaresikkerhet er et tema når vi havner i en krise, men beklager seg over at temaet ofte går i glemmeboka når situasjonen er tilbake til normalt.

– I normale tider går vi tilbake til det mest økonomisk gunstige alternativet for matproduksjonen, sier Husain.

Mye av hovedfokuset akkurat nå ligger på hveteprisen, siden Ukraina og Russland til sammen produserer rundt 30 prosent av verdens hvete. Husain påpeker imidlertid også at de to landene også er store produsenter av mais og solsikkeolje. I tillegg sier han at økningen i olje- og gassprisen får store konsekvenser også for eksempel produksjon av gjødsel. Dette gjør at effekten av krigen i Ukraina vil føles på matvareprisen i lang tid fremover.

Svært mange land er berørt

Det er også svært mange land som er utsatt i dette scenariet.

– Det er utrolig mange land involvert, sier Husain.

Land som Egypt, Libanon, Syria og Jemen importerer mye av hveten de bruker fra Ukraina. Det samme gjelder Moldova, Pakistan og Bangladesh. I tillegg er det også mange land i Øst- og Vest-Afrika som importerer mye ukrainsk hvete, forklarer Husain.

WFP kjøper rundt 60 prosent av hveten de deler ut rundt om i verden fra Ukraina. Husain forklarer at den pågående krisen gjør at organisasjonen nå blir tvunget til å kjøpe fra andre kilder. Det medfører også at de må betale mer for maten de kjøper, samtidig som det vil ta lengre tid før den kommer frem til dem som trenger den.

Økt fare for sosial uro

Økte matvarepriser gjør også risikoen for at misnøye skal gi utslag i sosiale opptøyer. Det så vi altså blant annet i 2008, som Arif Husain påpekte, kommer krigen i Ukraina på toppen av en rekke andre problemer og situasjonen kan bli veldig spent mange steder i verden.

Ida Rudolfsen er seniorforsker ved PRIO og har nettopp tatt doktorgrad der hun ser på forholdet mellom dårlig matsikkerhet og sosial uro. Hun sier at det er når økte matvarepriser kommer i tillegg til andre destabiliserende faktorer, som utbredt politisk misnøye og lav økonomisk vekst, at faren for sosial uro kan øke.

– Man kan ikke bytte mat med andre varer, alle må spise. Det er også slik at høye matvarepriser påvirker de aller fleste i et samfunn, sier Rudolfsen på spørsmål om hvorfor nettopp matprisene har potensiale til å føre til utbredt sosial misnøye.

Ida-Rudolfsen-2020-aspect-ratio-9-16
Portrettbilde av Ida Rudolfsen

Seniorforsker Ida Rudolfsen har nettopp tatt doktorgrad der hun ser på forholdet mellom dårlig matsikkerhet og sosial uro.

Foto: PRIO

Ikke all uro er negativ

Rudolfsen er imidlertid klar på at ikke all sosial uro er negativ.

– I demokratiske land er demonstrasjoner ofte et sunnhetstegn, en måte for innbyggerne å uttrykke seg på når de er misfornøyde, sier hun, og legger til at det kan være et faretegn når matpriser og levekostnader øker sterkt i autoritære regimer, uten at noen gir uttrykk for misnøye.

– Det kan bety at befolkningen ikke har mulighet til å reagere, poengterer forskeren.

Russland og USA i faresonen

Ifølge Rudolfsen er det ikke nødvendigvis bare fattige land som er utsatt for sosial uro fordi matvareprisene øker. I dagens situasjon peker hun blant annet på Russland og USA som to land der økte priser kan føre til protester. Dette vil komme i tillegg til de andre underliggende politiske spenningene i disse landene akkurat nå.

Ulike lands regjeringer kan imidlertid dempe faren for konflikter hvis de har økonomisk mulighet til det, for eksempel ved å subsidiere matvarer eller støtte befolkningen økonomisk. Rudolfsen peker blant annet på hvordan Saudi Arabia i 2008 delte ut penger til egen befolkning for å minske effekten av de økte prisene.

– Det kan ha vært én av grunnen til at Saudi Arabia unngikk en revolusjon av den typen som mange andre arabiske land opplevde det året, forklarer Rudolfsen.

leon-mcgregor-Zk3ZUpzSp8c-unsplash-scaled-aspect-ratio-9-16
En åker

Krigen i Ukraina skyver matvareprisene mot nye høyder. Dette kommer på toppen av en prekær økonomisk situasjon i mange land, med høy inflasjon og stort tap av arbeidsplasser, på grunn av Covid-pandemien.

Foto: Leon Mcgregor/unsplash

Store innkjøp og eksportblokade forskyver problemet

Enkelte land forsøker å forsvare seg mot sterkt økte matvarepriser ved å kjøpe inn store lagre av mat og slutte å eksportere maten de selv produserer. Dette advarer Rudolfsen mot.

– Det er et stort problem når store aktører enten går til store innkjøp eller slutter med eksport av enkeltvarer, fordi dette fører til økte priser for alle andre på det internasjonale markedet, og dermed forskyver problemet til andre land, forklarer hun.

Oppfordrer til økt fokus på matvaresikkerhet

Rudolfsen advarer mot panikk, men mener likevel at det kan være lurt med noe økt fokus på selvforsyning for å minske avhengigheten av eksterne aktører.

– Det vil være viktig i tiden som kommer, avslutter hun.