shutterstock_2089148695-scaled-aspect-ratio-9-163d,Hands,Holding,A,Cell,Phone,With,Coins,On,The

Er kryptovalutaene kommet for å bli?

Stadig flere hopper på kryptobølgen i håp om å være med på utviklingen av fremtidens pengesystem – og kanskje også tjene litt penger.

Er kryptovalutaene i ferd med å endre dynamikken i verdensøkonomien?

Bitcoin er i dag den mest kjente kryptovalutaen i verden.

– I begynnelsen var det ikke noe spesielt med Bitcoin. Det var ikke før det hadde gått et par år at den begynte å få oppmerksomhet, sier Roman Vitenberg, som er professor ved Institutt for informatikk ved Universitetet i Oslo.

Roman-Vitenberg-aspect-ratio-9-16
Roman Vitenberg

Roman Vitenberg, professor ved Institutt for informatikk ved Universitetet i Oslo.

Foto: Privat

Det var i et essay i 2008, publisert under pseudonymet Satoshi Nakamoto, at Bitcoin først ble presentert. Hovedformålet med den digitale valutaen var å unngå de etablerte finansinstitusjonene og sentralbankene.

Kort fortalt er Bitcoin et desentralisert pengesystem, hvor transaksjoner skjer direkte mellom folk, utført av folk. På den måten unngår man de etablerte finansinstitusjonene, som gjerne tar en avgift for hver transaksjon.

Fakta:

Mens pengesystemet slik vi kjenner det med uavhengige sentralbanker kan kalles teknokratisk, så kan man kalle ideen kryptovalutaene er bygget på for teknoliberalisme. Her er det teknologien som setter rammene for en økonomi helt fri for sentralisert statsmakt.

Selv om Bitcoin ble lansert i 2008, var det ikke før et par år senere at valutaen ble veldig populær.

Bitcoins suksess knyttes særlig til den økonomiske krisen på Kypros i 2013. Folk fant seg ikke i begrensningene som gjorde det umulig å flytte penger ut av landet. Mens restriksjoner ble gjennomført i det tradisjonelle banksystemet, lot ikke kryptovalutaen seg tøyle på samme vis.

Fortsatt er denne grenseløsheten trolig en av driverne bak Bitcoins suksess. Noen mener for eksempel at Russlands angrep på Ukraina gjør Bitcoin mer relevant og forventer at valutaen vil styrke seg som konsekvens. Dette skjer i så fall fordi etterspørselen øker når folk setter pengene sine i kryptovalutaen. Det er riktignok litt uklart om dette virkelig er tilfellet.

– Et viktig aspekt med kryptovalutaer er at de ikke kjenner landegrenser, det finnes ingen annen verdensvaluta, påpeker Vitenberg.

Kryptovalutaene er dermed i ferd med å endre dynamikken i verdensøkonomien. Ukraina bruker kryptovaluta for å finansiere krigen mot Russland, og migranter setter formuene sine i Bitcoin for å sikre verdiene sine når de flykter til utlandet. Samtidig er det vanskeligere å sanksjonere nasjoner som Russland, som nå er utestengt av SWIFT-betalingssystemet, når det finnes et grenseløst betalingssystem de kan ty til i stedet.

- Et viktig aspekt med kryptovalutaer er at de ikke kjenner landegrenser, det finnes ingen annen verdensvaluta.

Å skape tillit

Teknologien som ligger bak Bitcoin og andre kryptovalutaer er ikke ny. Blokkjedeteknologien ble utviklet på 80- og 90-tallet, men utviklingen skjøt virkelig fart fra år 2000. Kort fortalt er det teknologi som muliggjør informasjonslagring med en viss transparens og sikkerhet.

– Poenget med blokkjedeteknologi er å skape tillit mellom aktører, sier Vitenberg.

Tillit er den viktigste byggeklossen i ethvert pengesystem, og det er staten som sørger for tillit til nasjonale valutaer. I Norge er for eksempel retten til å betale med norske kroner nedfelt i grunnloven, og dermed er det ingen tvil om at denne valutaen har verdi (innenfor Norges grenser).

– Det blokkjedeteknologi gjør er å erstatte staten som sentral aktør, med en annen type desentralisert tillit, utdyper Vitenberg.

Det har tatt mange år å utvikle og regulere de nasjonale pengesystemene. Mens 1900-tallets økonomier så mange bankkriser, har vi for eksempel i dag noe som kalles innskuddsgaranti som skal sørge for at det ikke blir bankkrise. Slike garantier finnes ikke i det uregulerte kryptouniverset.

Er kryptovalutaer i virkeligheten bare et ideologisk prosjekt for dem som misliker statsmakt?

3d,Hands,Holding,A,Cell,Phone,With,Coins,On,The

Tillit er den viktigste byggeklossen i ethvert pengesystem, og det er staten som sørger for tillit til nasjonale valutaer.

Foto: A. Solano/unsplash

Ideologi eller teknologi?

Bjørn Stærk er programmerer og aktiv samfunnsdebattant. Han mener Bitcoin og andre kryptovalutaer først og fremst er et ideologisk prosjekt:

– En desentralisert valuta som Bitcoin gir først og fremst mening hvis du mener at sentralbanker og annen statlig eller politisk makt over økonomien er et problem vi må løse, sier Stærk.

Bjoern-Staerk-November-2018-highres-Thea-Rosef-scaled-aspect-ratio-9-16
Bjoern Staerk - November 2018 highres (Thea Rosef)

Bjørn Stærk er programmerer og samfunnsdebattant.

Foto: Thea Rosef

Avstanden mellom dem som forstår teknologi og dem som ikke gjør det, vokser. De som forstår teknologien får stor definisjonsmakt over diskusjonene, mens de som ikke forstår teknologien som ligger bak, ofte lar seg bløffe.

– Teknologer gir gjerne folk inntrykk av at det er så komplisert at de ikke forstår, men så gjemmer det seg egentlig en skjult agenda bak. Et ønske om å bli rik for eksempel, sier Stærk.

graf-oppdatert-aspect-ratio-9-16
graf oppdatert

Den historiske verdien av Bitcoin

Foto: NextAdvisor

Penge eller spekulasjonsobjekt?

Til tross for navnet regnes Bitcoin vanligvis ikke for å være penger, fordi det i liten grad nyttes som betalingsmiddel. Bitcoin er mer som et verdipapir, som for eksempel obligasjoner.

De fleste som kjøper kryptovaluta i dag ser på det som en investering, litt som å kjøpe aksjer på børsen. Forskjellen er at aksjer gir eierskap i et selskap, med en underliggende kontantstrøm. Men det er ingen underliggende verdi knyttet til Bitcoin, det er bare utgifter, til servere og strømforbruk.

– Det eneste som gjør verdien av en Bitcoin høyere enn null, er troen på at den vil fortsette å stige, sier Bjørn Stærk.

Mer enn Bitcoin

Verden har sett en rivende teknologisk utvikling de siste tiårene. Man kan bli fristet til å lene seg tilbake og bare tenke at utviklingen er som et tog som ikke kan stanses.

– Det er lett å tenke at du bare må bøye deg for den teknologiske kraften, humrer Stærk.

Blokkjedeteknologi kan riktignok brukes til langt mer enn pengetransaksjoner. Det er kort fortalt en metode for datalagring. Teknologien tillater oss å beskytte informasjonen, samtidig som spillereglene er klare og alle aktørene kan verifisere at de følges.

– Smarte kontrakter tillater oss å lage transparente avtaler, og på den måten kan vi beskytte informasjonen, sier Vitenberg.

Man kan tenke på blokkjedeteknologi som en infrastruktur, som kan brukes til å lage smarte kontrakter eller lagre annen informasjon på en sikker måte. Kanskje kan teknologien være en mulighet for å begrense big-tech-aktører som Google og Facebook sin bruk – og misbruk – av persondata?

– Bruk av smarte kontrakter kunne ha begrenset Facebook, ler Vitenberg oppgitt og peker på skandalen rundt Facebooks salg av informasjon til analyseselskapet Cambridge Analytica, som misbrukte persondata til fordel for Donald Trumps presidentkampanje i 2016.