Kvinne på hjemmekontor

Fremtiden spås å inkludere mer arbeid hjemmefra, nye digitale verktøy og smart teknologi. Er hjemmekontoret en ordning som vil bli værende?

Fremtidens fleksible arbeidsliv

Pandemien

Pandemien har ført til at digitaliseringen i samfunnet har skutt fart. En ny utredning fra regjeringen, NOU 2021: Norge mot 2025, viser at jobber som kan utføres digitalt har firedoblet seg siden pandemien. I Norge kan over førti prosent av jobbene bli utført hjemmefra.

Grete Thingelstad er seniorrådgiver hos Norec, som er et forvaltningsorgan under Utenriksdepartementet. De jobber blant annet med global nettverking og brobygging. Under pandemien gikk de fra å være en etablert virksomhet i Førde til å bli styrt fra hjemmekontorer spredd over hele landet. Thingelstad forteller at Norec var raske til å digitalisere seg. De tok fort digitale kanaler i bruk, og fikk nødvendig kontorutstyr sendt hjem til seg.

– Det har gått over ett år nå, så alle har blitt vant til å møtes via skjermen. Jeg opplever at det er stor tillit til at folk gjør jobben sin på en god måte selv om man sitter på hvert sitt hjemmekontor, forteller hun.

Utredningen sier det er usikkert i hvilken grad hjemmekontor vil videreføres. Undersøkelser de har utført viser at det er stor forskjell på hvor godt arbeidstakere har trivdes med hjemmekontor. Etter pandemien, oppfordrer de til at arbeidssituasjonen skal tilpasses den enkeltes behov i det som kalles et fleksibelt arbeidsliv.

Portrettbilde av Grete Thingelstad

Seniorrådgiver hos Norec, Grete Thingelstad.

Foto: Privat

Fleksibelt arbeidsliv

Et fleksibelt arbeidsliv skal legge til rette for hva hvert enkelt individ trives best med. Arbeidstakerne vil selv kunne velge hvor de vil jobbe. Dersom man jobber bedre hjemme, vil man få muligheten til å gjøre det. Om man trives bedre på kontoret, vil det også være åpent. Ordninger kan for eksempel være to dager hjemme, og tre dager på kontoret. Det gjelder også lengre ordninger der man kan veksle mellom tre uker hjemme og tre uker på kontoret. Dette kalles for hybridløsninger. Utredningen påpeker at de beste løsningene kommer når arbeidstakerne involveres i beslutningene.

Thingelstad hadde en slik fleksibel ordning allerede før pandemien. Da hun ikke hadde møter og måtte arbeide med noe som krevde arbeidsro, ble hun sittende hjemme. Hvis hun hadde viktige møter, dro hun på kontoret.

– Det har blitt enda enklere med pandemien, nå som hjemmekontor er normalen og alle viktige møter har krav om digitale alternativ. Men hvordan det blir framover er vanskelig å vite, sier Thingelstad.

Fremtidens kontor

I følge Telenor er fremtidens fleksible arbeidsliv avhengig av en felles tilgang til pålitelig teknologi. Det vil si at folk har fungerende datamaskiner, kan knytte seg til 5G og har en forståelse for de digitale ressursene. Dette er knyttet til Industri 4.0, som omtales i stortingsmeldingen Vår felles digitale grunnmur.

Indistri 4.0:

Industri 4.0 er en betegnelse på den fjerde industrielle revolusjonen, der flere teknologier blir knyttet sammen:

Roboter er selve utstyret som gjør spesifikke og automatiserte oppgaver.

Sensorikk gjør at det robotiserte utstyret kan samle inn data og si ifra når de må justeres, fikses eller byttes ut.

5G er den femte generasjonen av mobilnett, som vil kunne garantere høy hastighet og rask kommunikasjon på bredbåndet.

Tingenes internett er samlebegrepet på digitalt utstyr som kobles opp til internett (5G) der de kan kommunisere med hverandre.

Kvinne på jobb ved skrivebord og flere skjermer

Teknologi og skjermer vil prege fremtidens arbeidsliv enten man jobber hjemmefra eller på kontoret.

Foto: Unsplash

Telenor understreker at det ikke bare handler om avansert teknologi, men om å finne den arbeidsmåten som gjør mennesker mest kreative, lykkelige og produktive. De hevder at kontoret vil i stadig mindre grad være et sted vi befinner oss, men heller en tilstand vi befinner oss i når vi jobber.

Når man først er på kontoret, vil kontoret være aktivitetsbasert ved hjelp av teknologi. Det betyr at man ikke har et fast kontor, og i stedet beveger seg gjennom arbeidsplassen ut ifra hvordan man ønsker å jobbe. Et eksempel på en aktivitetsbasert arbeidsplass er Deloitte sitt kontor The Edge i Nederland.

The Edge er et fremtidsrettet bygg og kan fungere som en pekepinn på hvor virksomheter er på vei. Telenor sier at det første virksomhetene må skaffe seg er en digital grunnmur, med nettverk, rutere og lagring.

The Edge:

The Edge er verdens grønneste og smarteste bygning, der 2500 mennesker deler 1000 kontor. Her er noen av egenskapene:

  • Bygget åpner og lukker rom ut ifra hvor mange som er på kontoret.
  • Bygget gir beskjed til vaskepersonalet om hvilke rom som trenger vasking.
  • Ansatte får meldinger om hvilke rom og arbeidsplasser som er ledige.
  • Bygget husker hvilke arbeidsplasser de ansatte trives best med.
  • Kaffemaskinen husker hvordan de ansatte liker å ha kaffen sin.
  • Pulten justerer lys og temperatur til de ansattes preferanse.

Kantinen kan legge frem en ferdig pakket pose med ingredienser til middagsretten de ansatte ønsker å lage hjemme.

Deloittes kontorbygg i Nederland, The Edge

Deloittes kontorbygg "The Edge" i Nederland.

Foto: Foto: Ronald Tilleman

Økt produktivitet og reduserte utslipp

Telenor skriver om flere fordeler ved å åpne opp for fleksible ordninger. De trekker frem et eksempel med den kinesiske bedriften CTrip som gjennomførte et eksperiment der de ansatte fikk lov til å velge mellom hjemmekontor og hovedkontor. Halvparten valgte å jobbe hjemmefra. Produktiviteten som følge av endringen, ble anslått til å øke med 22 prosent.

Thingelstad reflekterer også over produksjonsnivået til Norec under pandemien.

– Man kunne tenke at man var mindre produktiv hjemme fordi man har kjøleskap, oppvaskmaskin og alt man gjør ved siden av jobben. Likevel, opplever jeg at folk er gode til å disponere tiden og dagen sin, forteller hun.

I tillegg til økt produktivitet, hevder arbeidsgruppen bak utredningen NOU 2021: 4 Norge mot 2025 at økt bruk av videoteknologi og hjemmekontor vil føre til flere samfunnsøkonomiske besparelser. Virksomheter vil trenge mindre kontorarealer og redusere utgifter til reise. Dette vil føre til reduserte utslipp av klimagasser.

Utbrenthet og mindre sosialt samhold

I NOU-utredningen bemerkes det at hjemmekontor gir er en større sjanse for utbrenthet blant ansatte. Dette er fordi de klare skillene mellom jobb og fritid forsvinner. På lang sikt, kan det ha negative virkninger for helsen. Man må derfor passe på å ikke forveksle produktivitet med at man jobber flere timer.

De påpeker videre at hjemmekontor kan føre til mindre sosialt samhold i virksomheten.

I Thingelstad sin situasjon, forsvant mye av den informasjonen man deler uformelt i starten av pandemien. Nå har de blitt mer avslappet i digitale møter, samtidig som de har funnet en ordning der de avtaler mer uformell prat.

Etter pandemien

Det er forventet at virksomheter vil velge en form for hybridløsning med hjemmekontor etter pandemien, hevder utredningen fra regjeringen.

Hvor utbredt fleksibelt arbeidsliv blir etter pandemien, avhenger av flere ting. Det er blant annet hvor godt arbeidstakerne liker løsningene, hvordan ledelsen takler fjernledelse og hvordan lover og normer utenfor arbeidslivets kontroll legger til rette for det.

– Jeg tror mange gleder seg til å møte kollegaer igjen. Men jeg tror også at vi kommer til å ha et mer fleksibelt forhold til hjemmekontor en god stund fremover ettersom erfaringen har vært bra, sier Thingelstad.