1600-aspect-ratio-9-16Ansiktet til en robot og et menneske

Har vi en grunn til å frykte kunstig intelligens?

Teknologien er tilsynelatende overalt, i selvkjørende biler, som usynlige sjakkmestere og i appene våre. Det vekker blant mange både frykt og nysgjerrighet.

Kunstig intelligens (KI) nevnes hyppig, uten at man egentlig har et klart bilde på hva det er. Den omtales i de nye læringsplanene til skolen, i strategier til regjeringen og på sosiale medier av kjente personer.

Kerstin Bach, som har doktorgrad i datateknologi, bekrefter at KI er overalt i hverdagen vår.

– Typiske eksempler er selvkjørende biler og Google Maps som hjelper oss å navigere, men denne teknologien er også i de morsomme Snapchat-filtrene der den gjenkjenner ansikt og tilpasser bildene, forteller hun.

SV_web_bilde_arbeidsliv_1200px_300px-aspect-ratio-9-16
Portrettbilde av Bach

Kerstin Bach spår at de fleste helsetjenester i fremtiden vil bruke smale KI-metoder.

Foto: Privat

Autonom og adaptiv

Bach er medlem av Norwegian Open Artificial Intelligence Lab. De har vært med å bringe det verdensomspennende prosjektet, Elements of AI, til Norge. Prosjektet har som mål å gjøre KI mer forståelig for alle.

En definisjon på KI er vanskelig å finne. Elements of AI mener det er bedre å ramse opp de typiske egenskapene som teknologien inneholder. Det er hovedsakelig to egenskaper: Teknologien må være autonom ved at den utfører oppgaver selvstendig. Den bør også være adaptiv ved at den lærer av erfaringer.

I diskusjonene om KI, er det normalt å skille mellom smal og generell KI. Smale KI-systemer spesialiserer seg på kun én oppgave om gangen. Generell KI har som mål å være like generalisert som mennesket. Sistnevnte finnes ikke i dag, men er en teoretisk mulighet.

Smal KI har stort potensial for å hjelpe

Det krever en stor mengde treningsdata for at de smale KI-systemene skal bli flinke. Likevel gjør de autonome og adaptive egenskapene at systemene fort kan bli flinkere enn mennesker til oppgavene. Alle teknologier som hevder de har kunstig intelligens i dag, faller inn under denne kategorien. Systemene er såpass spesialiserte, at de ikke klarer andre oppgaver enn de er laget for.

– Et KI-system som er spesialisert på å skille bilder av katter og hunder, vil ikke klare å skjønne hva et bilde av en bil er, forklarer Bach.

Det er store fremskritt med de spesialiserte KI-metodene. Bach har for eksempel vært med å utvikle en app som heter selfBACK. Den er spesialisert på å personalisere behandlingsplaner for ryggsmerter. Det klarer den å gjøre ved å analysere informasjonen om pasientenes individuelle fremgang i fokusområder som trening, opplæring og livsstil.

Bach forteller at KI har et stort potensial til å kunne  hjelpe helsetjenesten. Det vil fjerne de automatiserte og kjedelige oppgavene. Folk vil få mer tid til å være kreative.

– Tjenestene vil ikke bare bestå av KI, men venne seg til å bruke teknologien som et hjelpemiddel. Det bør bli et samarbeid mellom mennesket og KI, mener hun.

Personvern, diskriminering og forfalskning

Det er flere bekymringer rundt bruken av KI. Bach peker spesielt på diskusjonen om personvern.

– Søkemotorer lagrer mye informasjon om folk, og det kan bli veldig farlig. Google kjenner deg godt bare gjennom hva du søker, advarer hun.

Elements of AI nevner også andre bekymringer. KI-metodene kan være diskriminerende eller forutinntatt i avgjørelsene sine. Et av eksemplene er at søkemotorer oftere viser reklame for lavtlønnede jobber til kvinner enn menn.

En tredje bekymring er at teknologien gjør det enklere å manipulere bilder, videoer og lydfiler. Da må man være enda mer forsiktig med å tro på det man ser på nettet. Lyrebird kan for eksempel etterligne en persons stemme slik at den er gjenkjennelig. Det gjør det for eksempel mulig å spre falske nyheter med et simulert lydopptak.

Muligheter for misbruk

Gunnar Karlsen, førsteamanuensis i filosofi ved Universitetet i Bergen, interesserer seg også for diskusjonen rundt KI. Han mener vi bør ha en kritisk innstilling. Det er basert på et generelt prinsipp om at alle typer teknologi kan misbrukes.

– Vi bør kanskje ha et ekstra våkent øye med KI. Mulighetene til å misbruke KI er større enn med en del andre typer teknologi, sier han.

 

Gunnar-Karlsen-synes-det-er-interessant-a-stille-etiske-sporsmal-ved-bruken-av-KI.-Foto-Privat.-aspect-ratio-9-16
Portettbilde av Karlsen

Gunnar Karlsen synes det er interessant å stille etiske spørsmål ved bruken av KI

Foto: Privat

Han trekker frem overvåkningsteknologi som kan gripe inn i menneskers privatliv. KI har gjort det mulig å misbruke den teknologien på en ny måte. Kameraene kan knyttes sammen og brukes til ansiktsgjenkjenning, slik det allerede gjøres i Kina.

– I dag kan ikke KI gjøre noe farlig på egenhånd. Det er KI i feil hender som kan misbrukes, påpeker Karlsen.

– I dag kan ikke KI gjøre noe farlig på egenhånd. Det er KI i feil hender som kan misbrukes.

Singularitetsproblemet

Generell KI er den andre typen for intelligens. Denne versjonen skal kunne løse et hvilket som helst problem et gjennomsnittlig menneske klarer å løse. Forskere har forsøkt å skape en slik versjon de siste femti årene uten å lykkes. I dag er den bare til stede i filosofiske diskusjoner og i sci-fi-litteratur.

Likevel tar diskusjonen om generell KI en stor del av oppmerksomheten. Kjente personer som Elon Musk, Stephen Hawking og Bill Gates har tidligere uttalt alvorlig bekymring for denne teknologien. Da refererer de til singularitetsproblemet.

– Vi mennesker står i dag på toppen og kontrollerer teknologien, men dette scenarioet snur det på hodet, der teknologien potensielt vil kunne kontrollere oss, sier Karlsen.

shutterstock_1564233937-scaled-aspect-ratio-9-16
Ansiktet til en robot og et menneske

Flere kjente personer er bekymret for at en generell KI kan utgjøre en trussel for menneskeheten.

Foto: Shutterstock

Han forklarer at singularitetsproblemet primært er et filosofisk problem. Tanken er at om man klarer å lage en maskin som er like intelligent som et menneske, er det en viss sannsynlighet for at den vil klare å lage en maskin som også er mer intelligent enn seg selv. Da begynner snøballen å rulle, og maskinene vil gjøre seg selv stadig mer intelligente. Da vil mennesker til slutt miste kontroll over utviklingen.

– Det setter i gang de filosofiske diskusjonene. Hvis dette er en teoretisk mulighet, hvordan skal vi forholde oss til det? Skal vi omfavne det eller motvirke det? reflekterer Karlsen.

Bach tror vi er langt vekke fra en generell KI. Hun påpeker at det er en stor utfordring å få systemene til å generalisere over flere fagfelt.

– Jeg vet hvor vanskelig det er å få de smale KI systemene i gang i dag. Det krever mye treningsdata. Sterk KI krever et enda mer komplekst system. Jeg er ikke sikker på om generell KI noen gang vil komme, sier hun.

Noen grunner for frykt

Det viser seg at det er noen grunner til å frykte mulighetene kunstig intelligens gir. Smal KI kan misbruke personlige data, men også ha diskriminerende holdninger og gjøre det lettere å forfalske digitale bilder og videoer.

Bach mener offentligheten bør få vite hva KI-metodene gjør med dataene. I tillegg bør man begynne å se på delingen av data som en donasjon, der man også har muligheten til å trekke den tilbake.

Per i dag ser det derimot ikke ut til å være særlig stor grunn til å frykte for generell KI, som foreløpig kun eksisterer i science fiction-historier og i filosofiske diskusjoner. Selv om det ofte er de skumle overskriftene om KI som selger i mediene, er de fleste forskere ifølge Elements of AI ikke bekymret for disse scenariene slik ting ser ut nå.